Innstilling
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Behandlet i formannskapet 10. mars 2026. Kommunestyret behandlet saken 23. mars 2026.
Malvik kommune vil avvikle lærernormen
Malvik kommune har vedtatt sin høringsuttalelse til NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor. Kommunen støtter flertallet i kommisjonens forslag om å avvikle lærernormen og kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten, samt å forenkle tilskuddsordninger.
NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor er en offentlig utredning som ser på hvordan staten styrer kommunene, og hvilke rammebetingelser kommunene har for å levere tjenester. Malvik kommune har behandlet denne utredningen som en høringssak. I sitt vedtak støtter kommunen flere av forslagene fra kommisjonens flertall som tar sikte på å gi kommunene større handlingsrom. Dette inkluderer å avvikle den nasjonale lærernormen, som setter krav til lærertetthet, og å fjerne nasjonale kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten. Kommunen foreslår subsidiært at lærernormen i stedet kan gjelde på kommunenivå fremfor per skoletrinn. Videre støtter kommunen forenklinger i statlige tilskuddsordninger, som å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet og slå sammen tilskudd på klima- og naturfeltet.
Nøkkelpunkter
- Malvik kommune støtter avvikling av lærernormen.
- Kommunen ønsker fjerning av nasjonale kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten.
- Det foreslås å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet for økt fleksibilitet.
- Vedtaket ble fattet enstemmig i Formannskapet 10. mars 2026.
Hva er dette?
NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor er en offentlig utredning (NOU) som vurderer statlig styring av kommunene. En høringsuttalelse er kommunens offisielle tilbakemelding til departementet på forslagene i utredningen, som brukes av staten når de senere skal vurdere lovendringer eller nye retningslinjer.
Hvorfor kom forslaget?
Utredningen ble bestilt for å vurdere hvordan kommunene kan bli mer bærekraftige og få mer handlingsrom gjennom redusert statlig detaljstyring.
Hovedkonflikt
Det er ingen dokumentert politisk konflikt i denne saken, da Formannskapet enstemmig vedtok kommunedirektørens innstilling.
Slik har saken utviklet seg
Saken ble behandlet og vedtatt i Formannskapet 10. mars 2026 i tråd med kommunedirektørens innstilling.
- 10. mars 2026 · Behandling i Formannskapet Formannskapet vedtok enstemmig høringsuttalelsen. Kilde: Saksprotokoll 2026/22
Mulige konsekvenser
- Dersom staten følger innspillene, kan kommunen få større frihet til å organisere skole og helsetjenester uten nasjonale detaljkrav.
Hva skjedde
Høringsuttalelsen ble enstemmig vedtatt av Formannskapet.
Behandlet i Formannskapet 10. mars 2026. Hele sakskartet ligger der.
Forslag og votering
Hva mente partiene?
Fra protokoll og saksdokumenter. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra saksprotokoll og saksdokumenter.
- RødtMotstander av å fjerne nasjonale normer og krav.
Rødt mener forslagene om å fjerne lærernorm, kompetansekrav, grunnskoletilskudd og rapporteringskrav svekker velferdstjenestene. De argumenterer for at sterke nasjonale rammer og finansiering er nødvendig for å sikre kvalitet og likeverd, og at kommunen er til for innbyggerne, ikke for å håndtere knapphet.
- Sosialistisk VenstrepartiMotstander av å fjerne lærernorm og kompetansekrav; ønsker statlig ansvar for ressurskrevende tjenester.
SV argumenterer for at lærernormen er avgjørende for likeverdig opplæring og kvalitet. De er imot å fjerne kompetansekrav i helse og omsorg, da dette svekker tjenestekvaliteten. De foreslår at staten tar over økonomisk ansvar for ressurskrevende tjenester og BPA.
- ArbeiderpartietØnsker å beholde lærernormen og kompetansekrav, men med justeringer.
Arbeiderpartiet vil beholde lærernormen. Når det gjelder kompetansekrav i helse og omsorg, ønsker de å beholde kravet om ansvarlig kompetanse, men åpne for 'oppgaveglidning' for å utnytte ressursene bedre. De krever også fullfinansiering av ressurskrevende brukere.
- SenterpartietSkeptisk til å fjerne lærernorm og kompetansekrav.
Senterpartiet uttrykte skepsis til å fjerne både lærernormen og kompetansekravene i helsetjenesten. De støttet forslag om bedre finansiering av ressurskrevende brukere og vektla betydningen av lærertetthet for elevenes mestring.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter flytting av lærernorm til kommunenivå og statlig ansvar for ressurskrevende tjenester.
MDG støtter å flytte lærernormen opp på kommunenivå for å gi skolene mer lokal frihet. De støtter også SVs forslag om at staten bør ta et større ansvar for ressurskrevende tjenester og BPA, og vektlegger tillit til at lokale aktører kan finne gode løsninger.
- VenstreÅpen for fleksibilitet i lærernorm og kompetansekrav.
Venstre er åpne for å flytte lærernormen til kommunenivå for å gi lokal fleksibilitet. De er også åpne for å myke opp kompetansekrav i helse- og velferdssektoren, med fokus på egnethet fremfor kun formell utdanning, og ser for seg at siviltjenesteplikt kan dekke fremtidige behov.
- HøyreStøtter kommisjonens forslag om endringer, inkludert lærernorm og kompetansekrav.
Høyre støtter kommisjonens arbeid og forslag. De ønsker en minstenorm for lærere på kommunenivå, men vil ha fleksibilitet i hvordan ressurser fordeles mellom skoler og trinn. De er også positive til å vurdere kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten for å øke fleksibiliteten i mindre kommuner.
Utvalgte utdrag
Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.
«Kommunen er ikke et system for å håndtere knapphet på ressurser.»
Rødt argumenterer mot premisset om at kommunene må redusere forventninger og tjenester som følge av ressursmangel.
«Da fikk han jo lært litt også, for da ble han jo sett, og han ble ja mer påvirket til å bidra inn i klassen.»
Senterpartiet bruker en personlig erfaring for å illustrere hvorfor lærernormen og mindre klasser er avgjørende for elevens mestring.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at Malvik kommune offisielt har gitt beskjed til staten om at de ønsker mindre statlig detaljstyring på områder som skole og helse, og at de foretrekker mer fleksible rammetilskudd fremfor øremerkede midler.
Hva skjer videre
Kommunestyret behandlet saken 23. mars 2026. Den behandlingen er lenket under Behandlingsprosess.
Behandlingsprosess
- Registrert
- Utvalg
- Behandling
- 10. mars 2026 Avgjort
- Formannskapet: Innstilling vedtatt Møtesiden med hele sakskartet
- Kommunestyret: Vedtatt Sak 2026-22 i kommunestyret Se saken i kommunestyret
Kilder
Vi har ingen varig lenke til originaldokumentet for denne saken. Innholdet bygger på saksdokumenter og protokoll fra Malvik kommune. Sakskartet ligger på møtesiden: Formannskapet 10. mars 2026.
- Kildedekning og innholdskvalitet er begrenset, men tilstrekkelig for å dokumentere vedtaket.
- Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
- Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.