Avgjort i kommunestyret 3. november 2025.
Malvik ber om robust tilbud på busslinjene 70, 85 og 86
Malvik skulle velge hvilket minimumsnivå for mobilitetstilbudet fra 2029 som skulle legges til grunn. Kommunedirektøren anbefalte Nullalternativet, men kommunestyret valgte Plussalternativet. Kommunen ber samtidig om finansiering som ikke svekker tilbud eller infrastruktur i Malvik, og om et robust tilbud på busslinjene 70, 85 og 86.
MST29 er AtBs planlegging av mobilitetstilbudet i Trondheimsområdet fra 2029, som skal inn i nye kontrakter. Nullalternativet og Plussalternativet er to mulige nivåer i planleggingen, men kildene her beskriver ikke nøyaktig hva som skiller tilbudene. Kommunedirektøren anbefalte Nullalternativet som minimum. Kommunestyret valgte i stedet Plussalternativet og ba om at tiltakene bearbeides videre sammen med partene i Miljøpakken. Kommunen forutsatte at det økte finansieringsbehovet dekkes innenfor Miljøpakkens felles økonomi uten å gå ut over framtidig tilbudskvalitet eller infrastruktur i Malvik. Den ba også om at linjene 70, 85 og 86 beholder et robust tilbud ved overgang til nye regionkontrakter i 2030/31. I tillegg vedtok kommunestyret føringer om sikkerhet ved bussinnkjøp og om faste heltidsstillinger og rekruttering i kontraktsstrategien.
Nøkkelpunkter
- Kommunestyret erstattet Formannskapets anbefaling om Nullalternativet med Plussalternativet som minimumsnivå fra 2029.
- Kommunen forutsatte at økt finansieringsbehov løses innenfor Miljøpakkens felles økonomi, uten å svekke tilbudskvalitet eller infrastrukturprosjekter i Malvik.
- Kommunen ba om et robust og attraktivt tilbud på busslinjene 70, 85 og 86 ved overgang til nye regionkontrakter i 2030/31.
- Tillegg om sikkerhet ved innkjøp av busser ble vedtatt med 31 stemmer; Rødts tillegg om heltidsstillinger og rekruttering ble vedtatt med 16 mot 15.
Hva er dette?
MST29 gjelder planleggingen av mobilitetstilbudet i Trondheimsområdet fra 2029 og kontraktene som skal brukes til å levere det. AtB har lagt fram anbefalinger og utredninger. Nullalternativet og Plussalternativet er alternative nivåer i planleggingen, men kildene som er gjengitt her viser ikke de konkrete forskjellene mellom dem.
Hvorfor kom forslaget?
AtBs utredning begrunner arbeidet med risiko for betydelige kostnadsøkninger og manglende finansiering. Målet er å kunne opprettholde og videreutvikle kollektivtilbudet, med billettinntekter og offentlige tilskudd som finansiering. Utredningen peker også på at tilbudets kvalitet har stor betydning for om kollektivtransport er et reelt alternativ til privatbil.
Hovedkonflikt
Kommunestyret måtte velge om Nullalternativet eller Plussalternativet skulle være minimumsnivået fra 2029. Plussalternativet vant 28-3. Kildene viser ikke hva som konkret skiller nivåene, men vedtaket knytter valget til krav om felles finansiering og vern av Malviks tilbud og infrastruktur.
Slik har saken utviklet seg
Formannskapets innstilling var å legge Nullalternativet til grunn. Kommunestyret endret dette til Plussalternativet og vedtok dessuten tillegg om busslinjene i Malvik, sikkerhet ved bussinnkjøp og arbeidsvilkår i kontraktsstrategien.
- 21. okt. 2025 · Formannskapets innstilling Formannskapet anbefalte Nullalternativet som minimumsnivå og tok inn vilkår om finansiering, Malviks busslinjer og vern av framtidig tilbudskvalitet og infrastruktur. Kilde: Formannskapets innstilling, gjengitt i kommunestyrets saksprotokoll
- 3. nov. 2025 · Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtok endringsforslaget om Plussalternativet som minimumsnivå, samt tillegg om sikkerhet ved bussinnkjøp og faste heltidsstillinger og rekruttering. Kilde: Kommunestyrets saksprotokoll
Mulige konsekvenser
- Plussalternativet blir Malviks ønskede minimumsnivå i det videre arbeidet med mobilitetstilbudet fra 2029, men de konkrete tilbudsendringene framgår ikke av utdragene.
- Kommunens føringer ber om at finansieringen ikke skjer på bekostning av Malviks framtidige kollektivtilbud eller infrastrukturprosjekter.
- Når linjene 70, 85 og 86 går over i nye kontrakter i 2030/31, skal kommunen følge opp at tilbudet fortsatt er robust og attraktivt.
Hva skjedde
Kommunestyret vedtok ikke den opprinnelige innstillingen om Nullalternativet. Det vedtok i stedet endringsforslaget om Plussalternativet som minimumsnivå, og vedtok også tilleggene om sikkerhet ved bussinnkjøp og arbeidsvilkår i kontraktsstrategien.
Formannskapet ga sin innstilling 21. oktober 2025. Se saken i formannskapet.
Behandlet i Kommunestyret 3. nov. 2025. Hele sakskartet ligger der.
Forslag og votering
Forslagene og stemmetallene i denne saken kunne ikke leses automatisk fra protokollen.
Hva mente partiene?
Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.
Arbeiderpartiet stemte for Plussalternativet og for tillegget om faste heltidsstillinger. Fremskrittspartiet stemte for Nullalternativet, støttet sikkerhetstillegget og stemte mot tillegget om heltidsstillinger. Høyre stemte for Plussalternativet og sikkerhetstillegget, men mot heltidsstillingstillegget. Industri- og Næringspartiet stemte for Plussalternativet og sikkerhetstillegget, men mot heltidsstillingstillegget. Miljøpartiet De Grønne stemte for Plussalternativet, sikkerhetstillegget og heltidsstillingstillegget. Pensjonistpartiet stemte for Plussalternativet og sikkerhetstillegget, men mot heltidsstillingstillegget. Rødt stemte for Plussalternativet, sikkerhetstillegget og sitt tillegg om heltidsstillinger. Senterpartiet stemte for Plussalternativet, sikkerhetstillegget og heltidsstillingstillegget. Sosialistisk Venstreparti fremmet Plussalternativet og stemte for sikkerhetstillegget og heltidsstillingstillegget. Venstre stemte for Plussalternativet og sikkerhetstillegget, men mot heltidsstillingstillegget.
- RødtBa om at kontraktsstrategien vektlegger hele, faste stillinger og gode løsninger for rekruttering.
Rødt viste til forventet mangel på bussjåfører og mente kommunen burde bruke anbudet til å gi en fordel til bedrifter som tilbyr hele, faste stillinger og gode ordninger for å rekruttere ansatte. Løvli knyttet forslaget til kommunens anskaffelsesstrategi og mål om blant annet rekruttering og et seriøst arbeidsliv.
- Sosialistisk VenstrepartiVille legge Plussalternativet til grunn som minimumsnivå for mobilitetstilbudet fra 2029.
SV mente Nullalternativet i hovedsak videreførte dagens tilbud med få forbedringer, og at det ikke var ambisiøst nok til å møte befolkningsveksten eller bidra til nullvekstmålet. Trondal viste til at staten kan holde tilbake midler dersom målet ikke nås, og argumenterte for at staten må ta ansvar for finansieringen. Hun viste også til at bompenger i Miljøpakken ikke brukes til drift av kollektivtilbudet, og presiserte at finansieringen av regionrutene og tilbudet i Miljøpakkeområdet er separate budsjetter.
- ArbeiderpartietStøttet Plussalternativet og tillegget om faste heltidsstillinger.
Stemte også for sikkerhetstillegget. Rødts forslag om å vektlegge hele faste stillinger og rekrutteringsløsninger ble vedtatt.
- SenterpartietStøttet Plussalternativet og tillegget om faste heltidsstillinger.
Stemte også for sikkerhetstillegget og for Rødts forslag om å vektlegge hele faste stillinger og rekrutteringsløsninger.
- Miljøpartiet De GrønneSluttet seg til forslaget om å legge sikkerhetspolitiske hensyn til grunn ved bussinnkjøp fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Miljøpartiet De Grønne var oppført blant partiene som fremmet dette tillegget sammen med Høyre, Fremskrittspartiet, PP og INP. Kildene gir ikke en egen begrunnelse fra partiet for forslaget.
- VenstreStøttet Plussalternativet og sikkerhetshensyn ved bussinnkjøp.
Stemte mot Rødts forslag om å vektlegge hele faste stillinger og rekrutteringsløsninger.
- HøyreStøttet Plussalternativet etter gruppemøte, fremmet sikkerhetsføringer for bussinnkjøp og gikk imot Rødts forslag om å vekte hele, faste stillinger.
Sørmo sa først at samarbeidspartiene støttet formannskapets innstilling, men etter gruppemøtet opplyste Frost at Høyre ville støtte SVs forslag om Plussalternativet. Høyre uttrykte samtidig bekymring for hvordan overføringen av bussruter til regionanbudet vil påvirke tilbudet. Partiet fremmet også et tillegg om å legge sikkerhetspolitiske perspektiver til grunn ved innkjøp av busser fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med; Sørmo viste til omtale av at busser kan fjernstyres fra produksjonslandet. Høyre ville ikke støtte Rødts forslag om å vekte hele, faste stillinger og rekrutteringsløsninger, fordi det etter Frosts syn kunne gjøre rekrutteringen vanskeligere, blant annet for pensjonister og personer som ønsker frivillig deltidsarbeid.
- FremskrittspartietStøttet Nullalternativet framfor Plussalternativet og sluttet seg til sikkerhetsføringer for bussinnkjøp.
Spets uttrykte usikkerhet om hva Plussalternativet ville bety for Malvik, og stilte spørsmål ved om styrking av tilbudet i Trondheim innenfor begrensede Miljøpakken-ressurser kunne gå ut over regionkontraktene. Fremskrittspartiets representanter stemte for formannskapets innstilling om Nullalternativet. Partiet var også oppført blant partiene som fremmet det felles tillegget om sikkerhetspolitiske hensyn ved bussinnkjøp; kildene angir ingen særskilt begrunnelse fra Fremskrittspartiet for dette tillegget.
- PensjonistpartietSluttet seg til forslaget om å legge sikkerhetspolitiske hensyn til grunn ved bussinnkjøp fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
PP var oppført blant partiene som fremmet dette tillegget sammen med Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og INP. Kildene gir ikke en egen begrunnelse fra partiet for forslaget.
- Industri- og NæringspartietSluttet seg til forslaget om å legge sikkerhetspolitiske hensyn til grunn ved bussinnkjøp fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
INP var oppført blant partiene som fremmet dette tillegget sammen med Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og PP. Kildene gir ikke en egen begrunnelse fra partiet for forslaget.
Utvalgte utdrag
Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.
«Det som legges opp med det her null alternativet er jo egentlig det samme tilbudet som i dag, med noen få forbedringer.»
Representanten fra SV kritiserer forslaget til nytt mobilitetsanbud for å være for lite ambisiøst og i praksis videreføre dagens tilbud.
«Det er en varslet krise i transportbransjen.»
Rødt peker på den alvorlige mangelen på bussjåfører som en kritisk faktor for fremtidens transporttilbud.
Innlegg i saken
Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.
Henter transkript …
Hva betyr det?
Vedtaket uttrykker hvilket minimumsnivå Malvik ønsker for tilbudet fra 2029, og hvilke hensyn kommunen ber om at videre planlegging tar. Det er ikke en konkret rutetabell eller en garanti for finansiering. Reisende på linjene 70, 85 og 86 kan merke utfallet når linjene overføres til nye regionkontrakter i 2030/31; kommunen ber om at tilbudet da fortsatt er robust og attraktivt.
Hva skjer videre
Hvordan tiltakene i Plussalternativet og det økte finansieringsbehovet følges opp, og hvordan linjene 70, 85 og 86 ivaretas når de går over i nye regionkontrakter i 2030/31.
Behandlingsprosess
- Registrert
- Utvalg
- Behandling
- 3. nov. 2025 Avgjort
- Formannskapet: Innstilling vedtatt Sak 2025-71 i formannskapet Se saken i formannskapet
- Kommunestyret: Vedtatt Møtesiden med hele sakskartet
Kilder
- Kildedekningen og innholdskvaliteten er delvis. De tilgjengelige utdragene viser ikke de konkrete forskjellene mellom Nullalternativet og Plussalternativet eller størrelsen på finansieringsbehovet.
- Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
- Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.