Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal norsk språk få grunnlovsvern?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsframlegg om ny § 120 b (om norsk som nasjonalt hovudspråk)

Foreslått av SVApR Ingrid Fiskaa, Kjell Ingolf Ropstad, Lan Marie Nguyen Berg og 5 til

Kort fortalt

Representantforslag om å grunnlovsfeste norsk som nasjonalt hovedspråk, samt likestille bokmål og nynorsk som likeverdige skriftspråk. Forslaget innebærer å innføre en ny paragraf 120 b i Grunnloven for å gi språket et sterkere rettslig vern mot domenetap, særlig mot engelsk.

Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Forslagsstillerne ønsker å legge til en ny paragraf, 120 b, som slår fast at norsk er landets nasjonale hovedspråk. I dag er norsk språk kun indirekte nevnt i Grunnloven gjennom krav til embetsmenn, mens samisk har et eksplisitt vern. Forslaget bygger på gjeldende språklov, men vil gi språket en høyere rettslig status. Målet er å motvirke at norsk taper terreng til engelsk, særlig innen akademia, næringsliv og populærkultur. Samtidig skal paragrafen bekrefte at bokmål og nynorsk er likestilte og likeverdige skriftspråk. Forslagsstillerne understreker at dette ikke skal endre rettighetene til samiske språk, kvensk, romani, romanes eller norsk tegnspråk.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges høyeste rettskilde. Et grunnlovsforslag må fremmes i ett av de tre første stortingene etter et valg, og behandles i ett av de tre første stortingene etter det påfølgende valget for å kunne vedtas.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener norsk språk er utsatt for domenetap mot engelsk, særlig i akademia og næringslivet, og ønsker å gi språket et sterkere vern gjennom Grunnloven.

Hovedkonflikt

Det er bred tverrpolitisk enighet om forslaget, og det er ingen dokumentert konflikt om selve forslaget i de fremlagte kildene.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget ble fremmet i 2024 og er nå til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

  1. 20. juni 2024 · Forslag fremmet Grunnlovsforslaget ble fremmet og referert i Stortinget.

Forslagsstillerne har valgt en enkel ordlyd for å unngå behov for omfattende utredninger om rettslige konsekvenser av grunnlovsvern.

Det viktigste i saken

  • Forslaget vil innføre en ny paragraf 120 b i Grunnloven.
  • Norsk skal defineres som nasjonalt hovedspråk.
  • Bokmål og nynorsk skal grunnlovfestes som likestilte og likeverdige skriftspråk.
  • Forslaget skal ikke endre rettighetene til samiske språk eller nasjonale minoritetsspråk.

Mulige konsekvenser

  • Vedtak vil gi norsk språk et sterkere rettslig vern mot domenetap.
  • Likestillingen mellom bokmål og nynorsk vil få en tydeligere forankring i Grunnloven.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og under behandling.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Det er bred tverrpolitisk enighet om forslaget, da det er fremmet av representanter fra alle partier på Stortinget.

  • Rødt
    Støtter grunnlovsfesting av norsk som nasjonalt hovedspråk.

    Partiet støtter forslaget for å sikre norsk språk som nasjonalt hovedspråk og for å styrke nynorskens stilling.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter grunnlovsfesting av norsk som nasjonalt hovedspråk.

    Partiet mener en grunnlovsfesting vil modernisere Grunnloven, gi norsk språk et nødvendig vern mot domenetap, og styrke den formelle jamstillingen mellom nynorsk og bokmål.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter grunnlovsfesting av norsk som nasjonalt hovedspråk.

    Partiet støtter forslaget som et ledd i å modernisere Grunnloven og sikre norsk språk et formelt grunnlovsvern.

  • Senterpartiet
    Støtter grunnlovsfesting av norsk som nasjonalt hovedspråk.

    Partiet mener grunnlovsfesting er nødvendig for å verne norsk språk mot domenetap og for å gi nynorsk og bokmål en sterkere rettslig status.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støtter grunnlovsfesting av norsk som nasjonalt hovedspråk.

    Partiet vektlegger at en grunnlovsfesting vil gi norsk språk et sterkere vern mot engelsk påvirkning og symbolsk heve statusen til nynorsk og bokmål.

  • Kristelig Folkeparti
    Støtter grunnlovsfesting av norsk som nasjonalt hovedspråk.

    Partiet begrunner støtten med behovet for å modernisere Grunnloven og gi norsk språk, inkludert nynorsk og bokmål, en tydeligere rettslig status.

  • Venstre
    Støtter grunnlovsfesting av norsk som nasjonalt hovedspråk.

    Partiet mener en enkel grunnlovsfesting er en hensiktsmessig måte å modernisere Grunnloven på og sikre norsk språks status.

  • Høyre
    Støtter grunnlovsfesting av norsk som nasjonalt hovedspråk.

    Partiet mener det er viktig å grunnlovfeste norsk språk for å sikre dets status som samfunnsbærende språk og tydeliggjøre jamstillingen mellom skriftspråkene.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil norsk språk få en grunnlovsfestet status som nasjonalt hovedspråk, noe som gir språket et sterkere rettslig vern enn det har i dag.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Sveinung Rotevatn (V), Åse Kristin Ask Bakke (Arbeiderpartiet), Liv Kari Eskeland (H), Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet), Ingrid Fiskaa (Sosialistisk Venstreparti), Sofie Marhaug (R), Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne) og Kjell Ingolf Ropstad (Kristelig Folkeparti)

    Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovfeste norsk som nasjonalt hovedspråk og likestille bokmål og nynorsk.

    Begrunnelse: Styrke norsk språks status og vern.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget.

    Dokument 12:4 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 99386

Kilder