Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Forslag om å grunnlovsfeste vern mot uforholdsmessige statlige inngrep

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i § 98 (om forbud mot uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte)

Foreslått av FrP Michael Tetzschner, Morten Wold

Kort fortalt

Representantene Michael Tetzschner (H) og Morten Wold (Fremskrittspartiet) har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre et generelt forholdsmessighetsprinsipp i Grunnloven § 98. Forslaget tar sikte på å beskytte borgernes frihet mot uforholdsmessige inngrep fra staten, og skal fungere som en overordnet rettsnorm for all offentlig regelproduksjon.

Grunnloven er Norges øverste lov og setter rammene for hvordan staten kan utøve makt. Grunnloven § 98 handler i dag om likhet for loven og diskrimineringsvern. Forslagsstillerne Michael Tetzschner (H) og Morten Wold (Fremskrittspartiet) ønsker å utvide denne paragrafen med et nytt ledd som fastslår et generelt forholdsmessighetsprinsipp. Dette prinsippet innebærer at offentlige inngrep i borgernes frihet må være nødvendige, egnet til å nå målet, og ikke utgjøre en uforholdsmessig byrde for den enkelte. Forslagsstillerne mener at norsk forvaltningsrett i dag mangler en tydelig, overordnet norm for dette, og at en grunnlovsfesting vil sikre bedre rettssikkerhet, særlig ved bruk av administrative straffer og fullmaktslovgivning der forvaltningen får stor frihet til å lage egne regler.

Hva er dette?

Grunnloven er landets høyeste rettskilde. Et grunnlovsforslag er en formell endring av denne loven. Slike forslag må fremmes i en stortingsperiode og behandles i den påfølgende stortingsperioden for å kunne vedtas, noe som sikrer en grundig demokratisk prosess.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at det i dag ikke finnes et entydig rettslig krav til forholdsmessighet i norsk forvaltningsrett. De peker på at økt bruk av administrative straffer og fullmaktslovgivning, hvor forvaltningen får vide fullmakter til å lage regler, skaper et behov for en sterkere grunnlovsmessig skranke for å beskytte individets rettssikkerhet.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å styrke individets rettssikkerhet gjennom en grunnlovsfestet skranke for statlig maktutøvelse, og den eksisterende forvaltningspraksisen hvor domstolene i liten grad overprøver forvaltningens skjønnsutøvelse utover lovens rammer.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og registrert som en sak i Stortinget.

  1. 2023-2024 · Forslag fremmet Dokument 12:3 (2023-2024) ble fremmet av Michael Tetzschner og Morten Wold.
  2. 21. oktober 2025 · Behandling Saken er registrert som en stortingssak under behandling.

Forslaget innebærer en avveining mellom statens behov for effektiv samfunnsregulering og individets behov for vern mot inngripende offentlige vedtak.

Det viktigste i saken

  • Forslaget innebærer en endring i Grunnloven § 98.
  • Formålet er å innføre et generelt forholdsmessighetsprinsipp.
  • Forslagsstillerne mener dette vil styrke rettssikkerheten for borgere.
  • Forslaget er begrunnet i økt bruk av administrative sanksjoner og fullmaktslovgivning.

Mulige konsekvenser

  • En grunnlovsendring vil kunne gi domstolene et sterkere verktøy for å overprøve forvaltningens skjønn.
  • Det kan føre til endringer i hvordan forvaltningen utformer og begrunner inngripende vedtak.

Hvor står saken

Forslaget er under behandling i Stortinget.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Forslaget er fremmet av representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet.

  • Høyre og Fremskrittspartiet
    Støtter forslaget om å grunnlovsfeste et forholdsmessighetsprinsipp i § 98.

    Forslagsstilleren argumenterer for at en grunnlovsfestet norm vil beskytte borgerne mot uforholdsmessige inngrep fra offentlige myndigheter, sikre bedre kvalitet i lovgivningsprosesser, og begrense negative effekter av administrativ straff og utstrakt fullmaktslovgivning.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, må alle offentlige inngrep tåle prøving mot et grunnlovsfestet krav, noe som kan gi domstolene større adgang til å sette til side inngripende vedtak eller lover.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Michael Tetzschner (H) og Morten Wold (Fremskrittspartiet)

    Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovsfeste et forholdsmessighetsprinsipp i § 98.

    Begrunnelse: Styrke rettssikkerheten og beskytte individet mot uforholdsmessige statlige inngrep.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:3 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 99312

Kilder