Enstemmig vedtatt i Stortinget 23. juni 2026.
Nye regler for yrkesskade og erstatning
Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven for å utvide arbeidsulykkesbegrepet og tydeliggjøre bevisbyrden i yrkesskadesaker. Målet er et mer rettferdig regelverk som bedre fanger opp risiko i moderne arbeidsliv, særlig for yrkesgrupper med belastningsskader.
Folketrygdloven er loven som sikrer innbyggernes rettigheter til ytelser ved sykdom, skade og uførhet. Yrkesskadedekningen er en del av dette systemet som gir utvidede rettigheter dersom en skade eller sykdom oppstår som følge av arbeid. Tidligere har regelverket stilt strenge krav til at en arbeidsulykke måtte være en plutselig og uventet hendelse, eller at belastningen måtte være usedvanlig. Dette har ført til at mange arbeidstakere, særlig i yrker med mye fysisk eller psykisk belastning, har falt utenfor ordningen. Stortinget har nå vedtatt å fjerne disse begrensningene. Det betyr at en konkret hendelse som medfører belastning nå kan godkjennes som arbeidsulykke dersom den er utslag av en risiko ved arbeidet som ikke er helt bagatellmessig. Samtidig er bevisbyrden tydeliggjort slik at det blir lettere for den enkelte arbeidstaker å få godkjent yrkessykdom. Endringene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2027.
Hva er dette?
Folketrygdloven er det sentrale lovverket for sosiale rettigheter i Norge. Yrkesskadedekningen er en særskilt ordning som gir arbeidstakere rett til erstatning og dekning av utgifter ved skader eller sykdommer som oppstår i arbeidssammenheng.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2025 om å forbedre yrkesskaderegelverket, da dagens system ble ansett som for restriktivt og komplisert for arbeidstakere som blir syke eller skadet på jobb.
Hovedkonflikt
Konflikten handlet om hvorvidt dagens snevre definisjoner av arbeidsulykke og strenge dokumentasjonskrav har sviktet arbeidstakere, og behovet for å sikre at arbeidsgivere tar ansvar for yrkesrisiko uten at arbeidstakere står alene i møte med systemet.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i tråd med komiteens tilråding, noe som innebærer en utvidelse av yrkesskadebegrepet og en presisering av bevisbyrden.
- 2. juni 2025 · Anmodningsvedtak Stortinget vedtok ti anmodningsvedtak om forbedring av yrkesskaderegelverket.
- 7. mai 2026 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 93 L (2025-2026) med forslag til lovendringer.
- 12. juni 2026 · Votering Stortinget vedtok lovendringene enstemmig.
Utvidelsen av arbeidsulykkesbegrepet innebærer økte kostnader for arbeidsgivere gjennom høyere forsikringspremier, anslått til 200-300 millioner kroner årlig.
Det viktigste i saken
- Arbeidsulykkesbegrepet utvides ved at krav om 'uventet' og 'usedvanlig' fjernes.
- Bevisbyrden ved yrkessykdom tydeliggjøres til fordel for arbeidstaker.
- Endringene er anslått å øke antall yrkesskadesaker med 20-30 prosent.
- Arbeidsgivere får økte forsikringspremier som følge av utvidelsen.
Mulige konsekvenser
- Flere arbeidstakere i utsatte yrker vil få rett til erstatning.
- Økte kostnader for arbeidsgivere gjennom høyere forsikringspremier.
- Større forventningspress på regjeringen om å følge opp resterende anmodningsvedtak.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Alle partier stemte for lovendringene, men Ap, SV og Rødt understreket i merknader at de forventer raskere oppfølging av gjenstående anmodningsvedtak om yrkessykdommer.
- RødtStøtter lovendringene, men uttrykker misnøye med manglende oppfølging av andre vedtak.
Partiet mener dagens system har forsterket belastningen for syke arbeidstakere gjennom strenge dokumentasjonskrav. De støtter utvidelsen, men kritiserer regjeringen for manglende fremdrift i andre deler av yrkesskaderegelverket.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter lovendringene, men uttrykker misnøye med manglende oppfølging av andre vedtak.
Partiet mener endringene er viktige for å rette opp i et system som har sviktet mange arbeidstakere, spesielt innen helse og omsorg. De er kritiske til at regjeringen ikke har fulgt opp tidligere vedtak om yrkessykdomsliste og belastningslidelser.
- ArbeiderpartietStøtter utvidelse av arbeidsulykkesbegrepet og tydeliggjøring av bevisbyrden.
Partiet mener dagens regelverk har vært for restriktivt og ikke fanget opp faktisk risiko i arbeidslivet. De vektlegger at endringene er nødvendige for å sikre trygghet og anerkjennelse for arbeidstakere, særlig kvinner i offentlig sektor som har falt utenfor tradisjonelle ulykkesdefinisjoner.
- HøyreStøtter lovendringene, men uttrykker misnøye med manglende oppfølging av andre vedtak.
Partiet støtter de foreslåtte endringene, men slutter seg til kritikken av regjeringen for at flere tidligere anmodningsvedtak knyttet til yrkesskadefeltet ennå ikke er fulgt opp.
- FremskrittspartietStøtter lovendringene, men uttrykker sterk misnøye med manglende oppfølging av andre vedtak.
Partiet støtter utvidelsen av arbeidsulykkesbegrepet, men kritiserer regjeringen for å ikke ha fulgt opp tidligere stortingsvedtak om blant annet yrkessykdomsliste for brann- og feieyrket og fjerning av unntak for belastningslidelser.
Hva betyr det?
Arbeidstakere som tidligere fikk avslag fordi hendelser ikke ble ansett som uventede eller usedvanlige, får nå større sjanse for godkjenning og bedre økonomisk trygghet.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av de resterende anmodningsvedtakene fra 2025, spesielt knyttet til yrkessykdomslisten og hurtigspor for kreftformer.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått av: Arbeids- og sosialkomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Endrer folketrygdloven § 13-3 og § 13-4 for å utvide arbeidsulykkesbegrepet og tydeliggjøre bevisbyrden.
Begrunnelse: Sikre et mer rettferdig og moderne yrkesskaderegelverk.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Enstemmig
Motstand: Ingen
Stortingsvotering 28321
- Stor bokstav A. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 7. mai 2026 Fremmet
- 12. mai 2026 Komité
- 4. juni 2026 Innstilling
- 12. juni 2026 1. behandling
- 15. juni 2026 2. behandling
- 23. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200305
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200305
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200305
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak