Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Frist for innstilling 3. november 2026.

Svakt kunnskapsgrunnlag for naturkartlegging i kommunene

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å kartlegge naturverdier og klimaeffekter som grunnlag for beslutninger i arealforvaltningen

Registrert som Dokumentserie

Kort fortalt

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene kartlegger naturverdier og klimaeffekter ved arealbruksendringer. Rapporten konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget er for svakt, og at departementene ikke har sikret god nok oversikt for beslutningstakere. Dette gjør det vanskelig for kommuner å fatte informerte beslutninger når natur bygges ned.

Riksrevisjonen er Stortingets uavhengige kontrollorgan som undersøker om staten bruker pengene sine effektivt og følger opp vedtak. I denne rapporten har de sett på hvordan myndighetene kartlegger naturverdier og klimaeffekter når det skal gjøres endringer i arealbruk, for eksempel ved utbygging. Rapporten konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget er for svakt. Dette betyr at beslutningstakere, særlig i kommunene, ofte mangler god nok oversikt over hvilken natur som går tapt når de godkjenner nye prosjekter. Riksrevisjonen mener det er utilfredsstillende at Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet ikke har sikret bedre systemer for dette, til tross for at målet om kunnskapsbasert forvaltning har eksistert i 25 år. Rapporten inneholder flere anbefalinger, blant annet om å utvikle bedre naturregnskap, forbedre kartleggingssystemer og styrke veiledningen til kommunene.

Hva er dette?

Riksrevisjonen er Stortingets uavhengige kontrollorgan som kontrollerer statens virksomhet. Dokument 3:9 er en forvaltningsrevisjon, som er en rapport der Riksrevisjonen undersøker om statlige myndigheter følger opp Stortingets vedtak og målsetninger på et bestemt område.

Hvorfor kom forslaget?

Riksrevisjonen gjennomførte undersøkelsen for å kartlegge omfanget av nedbygging av natur og undersøke om departementene legger til rette for at naturverdier og klimaeffekter blir tilstrekkelig kartlagt ved arealbruksendringer.

Hovedkonflikt

Det er ikke en politisk konflikt i tradisjonell forstand, men en faglig uenighet mellom Riksrevisjonens konklusjon om at forvaltningen er utilstrekkelig, og departementenes nåværende praksis.

Slik har saken utviklet seg

Riksrevisjonen har lagt frem en kritisk rapport som krever oppfølging fra departementene.

  1. 28. april 2026 · Rapport lagt frem Riksrevisjonen legger frem Dokument 3:9 (2025-2026) for Stortinget.

Ingen direkte politisk trade-off, men en avveining mellom behovet for utbygging og behovet for kunnskapsbasert naturforvaltning.

Det viktigste i saken

  • Riksrevisjonen konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget for naturforvaltning er for svakt.
  • Kommuner mangler ofte oversikt over naturverdier ved arealbruksendringer.
  • Departementene har ikke sikret tilstrekkelig veiledning eller kartlegging.
  • Rapporten anbefaler bedre naturregnskap og styrket veiledning til kommunene.

Mulige konsekvenser

  • Økt fokus på naturkartlegging i kommunale arealplaner.
  • Mulige nye statlige krav til dokumentasjon ved utbyggingsprosjekter.

Hvor står saken

Rapporten er lagt frem for Stortinget og vil bli behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

  1. Fremmet
  2. 28. apr. 2026 Komité Nå
  3. Planlagt 3. nov. 2026 Innstilling
  4. Planlagt 24. nov. 2026 Debatt
  5. Votering
  6. Planlagt 24. nov. 2026 Avgjort

Frist for innstilling: 3. november 2026. Debatt og vedtak: 24. november 2026.

Hva betyr det?

For kommuner og utbyggere kan dette bety strengere krav til dokumentasjon av naturverdier og økt statlig veiledning i arealplanlegging.

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200297
  3. Frist for innstilling Planlagt Stortinget sak 200297
  4. Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 200297

Kilder