Enstemmig vedtatt i Stortinget 12. juni 2026.
Flere spareprodukter kan bli tilgjengelige i aksjesparekontoen
Stortinget har behandlet Finansmarkedsmeldingen 2026. Vedtaket innebærer at regjeringen skal utrede om rente- og kombinasjonsfond kan inkluderes i aksjesparekonto-ordningen, med sikte på høring høsten 2026. En rekke forslag om forenkling av finansregelverk, økt konkurransekraft og endringer i kapitaltilgang ble fremmet, men ikke vedtatt.
Finansmarkedsmeldingen er en årlig redegjørelse fra regjeringen til Stortinget om tilstanden i finansmarkedene, inkludert bankenes rammevilkår, finansiell stabilitet og forvaltningen av statlige fond. I årets behandling har Stortinget vedtatt å be regjeringen utrede om rentefond og kombinasjonsfond kan innlemmes i ordningen med aksjesparekonto (ASK). En aksjesparekonto lar privatpersoner kjøpe og selge aksjer og aksjefond uten at gevinsten skattlegges før pengene tas ut av kontoen. Ved å inkludere flere typer fond, vil sparere få større fleksibilitet. Stortinget behandlet også en rekke forslag fra opposisjonspartiene om å forenkle finansregelverket, endre kapitalkrav for banker og styrke kapitaltilgangen for oppstartsbedrifter, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Finansmarkedsmeldingen er en årlig stortingsmelding der regjeringen gjør rede for utviklingen i finanssektoren, inkludert bankenes rammevilkår, tilsynspraksis og finansiell stabilitet. Meldingen danner grunnlaget for Stortingets debatt om hvordan finansmarkedene skal reguleres for å balansere hensynet til konkurransekraft, verdiskaping og samfunnssikkerhet.
Hvorfor kom forslaget?
Meldingen legges frem for å gi Stortinget innsyn i finansmarkedets tilstand og for å følge opp anmodningsvedtak om å vurdere finansnæringens rammevilkår i dialog med bransjen.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringspartienes ønske om en balansert regulering og mindretallets krav om mer offensive forenklingstiltak, lavere kapitalkrav og mer aktive virkemidler for grønn omstilling.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å utrede utvidelse av aksjesparekontoen, mens en rekke forslag om omfattende regelverksendringer ble avvist.
- 24. april 2026 · Melding lagt frem
- 8. mai 2026 · Høring
- 12. juni 2026 · Vedtak
Regulering av finansnæringen innebærer en avveining mellom å sikre finansiell stabilitet og å legge til rette for at næringen kan være konkurransedyktig og produktiv.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å utrede inkludering av rente- og kombinasjonsfond i aksjesparekontoen.
- Regjeringen har fått i oppdrag å sende et forslag om dette på høring innen høsten 2026.
- Opposisjonen fremmet en rekke forslag om forenkling og endrede kapitalkrav, men disse ble nedstemt.
- Det er bred enighet om at finansmarkedsregulering må bygge på en avveining mellom nytte og kostnad.
Mulige konsekvenser
- Privatpersoner kan få flere investeringsalternativer innenfor aksjesparekonto-ordningen.
- Finansnæringen må forholde seg til videreføring av gjeldende rammevilkår i påvente av videre utredninger.
- Debatten om særnorske kapitalkrav og konkurransekraft vil sannsynligvis fortsette i kommende stortingssesjoner.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Vedtaket om å utrede utvidelse av aksjesparekontoen ble vedtatt. Alle øvrige forslag fra opposisjonspartiene om forenkling og kapitaltilgang ble ikke vedtatt.
romertallene I, II og IV: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Romertall III. 88 for, 11 mot i salen
Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan rentefond og kombinasjonsfond kan innlemmes i ordningen med aksjesparekonto (ASK), med sikte på at et forslag kan sendes på høring i løpet av høsten 2026, og i den forbindelse vurdere om det er andre spareprodukter eller verdipapirer som enkelt kan inkluderes i ordningen.
Stemmer i salen: 88 for, 11 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 151 for · 18 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Regjeringspartiene støttet hovedlinjen. Opposisjonspartiene fremmet en rekke forslag om mer offensive forenklingstiltak og endrede kapitalkrav, men disse fikk ikke flertall.
- Rødt og Sosialistisk VenstrepartiØnsker strengere regulering for å styre kredittvekst og grønn omstilling.
Mener finansmarkedene skal tjene samfunnet og forhindre spekulasjon. De vil bruke regulering aktivt for å styre kreditt mot produktive investeringer og grønne næringer, samt stille strengere krav til klima- og naturrisiko.
- ArbeiderpartietStøtter regjeringens nåværende kurs for finansnæringen.
Viser til at regjeringen har styrket rammevilkårene gjennom skatteendringer, forenklingsarbeid, økt tempo i EØS-innlemming og nye rammeverk for folkefinansiering. De understreker at finansmarkedspolitikk også er næringspolitikk.
- SenterpartietStøtter en balansert tilnærming til finansmarkedsregulering.
Understreker at regulering bør bygge på en avveining mellom samfunnets nytte og kostnad, og at finansmarkedspolitikk også må være næringspolitikk for å sikre vekst og verdiskaping.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker mer konkrete tiltak for grønn omstilling og tydeligere mål.
Mener meldingen er for beskrivende og mangler konkrete tiltak. De vil at finansregulering skal integrere klima- og naturrisiko, og etterlyser tydeligere mål og tidsplaner for oppfølgingsarbeidet.
- Kristelig FolkepartiEtterlyser en mer konkret handlingsplan for finansnæringen.
Mener en helhetlig gjennomgang burde vurdert i hvilket omfang næringen er regulert og skattlagt annerledes enn i resten av EØS, og savner en klarere tidsplan og tiltaksliste.
- VenstreEtterlyser tydeligere mål og konkrete tiltak.
Mener det er et gap mellom de identifiserte utfordringene og de foreslåtte tiltakene. De mener Stortinget bør etterspørre tydeligere mål og tidsplaner for å sikre at arbeidet gir reell politisk retning.
- HøyreEtterlyser en mer konkret handlingsplan for finansnæringen.
Savner tallfestede sammenligninger med andre land, en prioritert tiltaksliste og en tydelig tidsplan. De mener regjeringen bør arbeide mer aktivt for å bedre næringens konkurranseevne i tråd med utviklingen i andre nordiske land.
- FremskrittspartietØnsker mer offensive tiltak og lavere kapitalkrav.
Mener meldingen mangler ambisjoner og konkrete grep. De kritiserer særnorske kapitalkrav og tilsynspraksis for å svekke konkurransekraften, og etterlyser en mer forutsigbar og harmonisert tilsynspraksis i Norden.
Hva betyr det?
For sparere betyr vedtaket at det kan bli enklere å samle ulike fondstyper i én aksjesparekonto. For finansnæringen videreføres gjeldende rammevilkår i hovedsak.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging av utredningen om aksjesparekontoen, som skal sendes på høring innen høsten 2026.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 sikre at konkurransen i bankmarkedet måles bedre, og supplere de nasjonale konsentrasjonsmålene med beregninger på regionnivå og nasjonale beregninger der bankallianser regnes som samlede konkurranseenheter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at Finanstilsynet og Konkurransetilsynet følger opp EU-regelverket Interchange Fee Regulaton (IRF) som sikrer at internasjonale kortselskaper ikke utnytter sin posisjon til å overkjøre nasjonale systemer som norske BankAxept.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre implementering av digitalmarkedsforordningen (DMA) som gjelder i EU, som sikrer at nasjonale aktører som tilbyr apper i konkurranse med Apples egne tjenester, som Vipps, har like konkurransevilkår.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften, slik at bankene fullt ut kan vurdere låntakernes betjeningsevne på selvstendig grunnlag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak som ser på hvordan man kan få en mer forutsigbar og harmonisert tilsynspraksis med finansinstitusjonene i Norden.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige mål for finansmarkedspolitikken og klare prinsipper for regulering av finansmarkedene for å sikre større forutsigbarhet for næringen. Stortinget ber videre regjeringen utnytte handlingsrommet innenfor EØS-regelverket bedre ved gjennomføring av nytt europeisk regelverk, slik at norske finansaktører ikke påføres strengere eller mer byrdefulle regler enn nødvendig.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gjennomgå kapitalkravene for norske pensjonskasser med sikte på å sikre et mer proporsjonalt og konkurransenøytralt regelverk, tilpasset pensjonskassenes særskilte virksomhet og risikoprofil.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen iverksette et tydelig forenklingsarbeid i Finanstilsynet der det måles fremdrift og effekt. Det må utarbeides forslag til konkrete og etterprøvbare forenklingstiltak som gir reell byrdelettelse for finansnæringen, og regjeringen må oppdaterer Stortinget i de årlige meldingene om fremdrift og effekt.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen iverksette en bredere gjennomgang av reguleringen av fondsforvaltningsbransjen i Norge, og etablere en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, bransje og forbrukersiden, med mandat til å vurdere nødvendige tilpasninger i norsk fondslovgivning for å styrke bransjens konkurransekraft fremover.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby koblingssalg som begrenser kundenes mulighet til å velge tjenester i banksektoren fritt.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 - 12 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere å øke nivået på finansskatten eller ta i bruk andre virkemidler for å begrense og skattlegge bankenes overskudd, og komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at næringen betaler minst like mye skatt som annet næringsliv senest i statsbudsjettet for 2027.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 - 12 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede om omfanget av de gjeldende avgrensningene i finansskattens virkeområde er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til mulige justeringer.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 - 12 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag som reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 13 på vegne av SV, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å vurdere hvordan hensynet til sysselsetting og produksjon kan likestilles med inflasjonsmålet i Norges Banks mandat og utrede hvordan hensynet til grønn omstilling, i lys av de økonomiske utfordringene man står ovenfor nå og i årene fremover, kan inkluderes i mandatet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 20 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges Bank.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 20 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter eller andre tiltak for å redusere bankenes rentemarginer.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 20 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 20 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at norske banker må øke innskuddsrentene minst like mye som utlånsrentene og at de ikke kan øke utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 20 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede et offentlig bankalternativ, enten gjennom å utvide Husbankens rolle i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 20 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 20 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gjennom sin eierdialog med DNB kreve at banken viser større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 - 20 på vegne av SV og R. Åpne kilde
Andre voteringer om forslag i saken
- Forslag nr. 26 - 28 på vegne av V. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 2 for, 97 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 25 på vegne av MDG. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 96 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 23 og 24 på vegne av MDG og V. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 8 for, 93 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 21 og 22 på vegne av SV og MDG. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 24. apr. 2026 Fremmet
- 28. apr. 2026 Komité
- 2. juni 2026 Innstilling
- 11. juni 2026 Debatt
- 12. juni 2026 Votering
- 12. juni 2026 Avgjort
- Fremmet Stortinget sak 200295
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200295
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200295