Enstemmig vedtatt i Stortinget 17. juni 2026.
Store forskjeller i psykisk helsehjelp for barn og unge
Stortinget har behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester for barn og unge. Rapporten avdekker store geografiske forskjeller i tilbudet, manglende koordinering og at kommuner legger for stort ansvar på helsesykepleiere. Stortinget vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen, som innebærer at kontrollkomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger tas til etterretning.
Riksrevisjonen har undersøkt hvordan barn og unge med psykiske plager og lidelser blir ivaretatt av kommunene og spesialisthelsetjenesten. Rapporten konkluderer med at det er for store forskjeller i tilbudet avhengig av hvor i landet man bor. Mange kommuner legger et stort ansvar på helsesykepleiere, selv om disse ofte mangler mandat eller kapasitet til å behandle barn og unge med psykiske lidelser. Videre peker rapporten på at tilbudet ikke er tilstrekkelig koordinert mellom kommunene og sykehusene, og at sentrale mål ikke er nådd. Stortinget har behandlet denne rapporten gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vedtaket om å legge saken ved protokollen betyr at Stortinget har tatt rapportens funn og anbefalinger til etterretning, og at saken anses som ferdigbehandlet i denne omgang, selv om de politiske diskusjonene om oppfølgingen fortsetter.
Hva er dette?
Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som undersøker om statlige midler brukes effektivt og i tråd med Stortingets vedtak. En stortingssak om en slik undersøkelse innebærer at kontroll- og konstitusjonskomiteen går gjennom rapporten, vurderer funnene og fremmer merknader før Stortinget tar saken til orientering.
Hvorfor kom forslaget?
Undersøkelsen ble igangsatt fordi Stortinget ønsket tettere oppfølging av psykiske helsetjenester for barn og unge etter at en rapport fra 2021 avdekket mangler i tilbudet.
Hovedkonflikt
Det er bred enighet om alvoret i Riksrevisjonens funn, men partiene har ulike fokusområder for hvordan situasjonen skal forbedres, spesielt knyttet til distriktspsykiatriske sentre (DPS) og ansvarsfordelingen mellom kommuner og stat.
Slik har saken utviklet seg
Saken er ferdigbehandlet i Stortinget ved at kontrollkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt, noe som innebærer at Riksrevisjonens anbefalinger nå ligger til grunn for departementets videre arbeid.
- 15. april 2026 · Forslag
- 26. mai 2026 · Komitébehandling
- 17. juni 2026 · Vedtak
Det er en spenning mellom ønsket om raske forbedringer i tjenestetilbudet og behovet for langsiktige reformer og helhetlig organisering.
Det viktigste i saken
- Riksrevisjonen har avdekket store geografiske forskjeller i psykisk helsehjelp for barn og unge.
- Kommuner legger for stort ansvar på helsesykepleiere uten at de har mandat eller kapasitet til å behandle psykiske lidelser.
- Tilbudet er ikke tilstrekkelig koordinert mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.
- Stortinget har enstemmig vedtatt å legge saken ved protokollen, som betyr at funnene tas til etterretning.
Mulige konsekvenser
- Økt politisk press på regjeringen for å forbedre koordineringen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.
- Større oppmerksomhet på helsesykepleieres rolle og kompetanse i psykisk helsearbeid.
- Krav om bedre oppfølging av anbefalinger i kommende evalueringer av opptrappingsplanen.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Komiteens tilråding om å legge saken ved protokollen ble enstemmig vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hva mente partiene?
Det var enstemmig enighet om å legge saken ved protokollen, men partiene fremmet ulike merknader om fokusområder for forbedring, som DPS og ansvarsfordeling.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De GrønneSlutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
- ArbeiderpartietMener tilbudet må styrkes over hele landet og fremhever viktigheten av distriktspsykiatriske senter (DPS).
Partiet merker seg at ventetidene har blitt redusert noe siden 2021, men påpeker at de fortsatt ligger over målet i de fleste helseforetak. De understreker behovet for å styrke tilbudet og motvirke nedbygging av DPS-tilbud, med henvisning til pågående prosesser for å utvikle en plan for DPS.
- Kristelig Folkeparti, Høyre og FremskrittspartietSlutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og krever oppfølging av anbefalingene i midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Partiet peker på et motsetningsforhold mellom kommunenes/helsesykepleiernes egen vurdering av kompetanse og departementets forståelse. De viser til at bosted avgjør tilbudet, noe som bryter med løfter om psykisk helsehjelp til alle, og krever at regjeringen svarer ut Riksrevisjonens anbefalinger innen utgangen av 2027.
Hva betyr det?
Stortinget anerkjenner alvorlige mangler i tjenestetilbudet. Vedtaket legger politisk press på regjeringen for å bedre koordinering og sikre likeverdig hjelp uavhengig av bosted.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger i departementets videre arbeid, spesielt knyttet til midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Legge Riksrevisjonens undersøkelse ved protokollen.
Begrunnelse: Saken er ferdigbehandlet og funnene tas til etterretning.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Enstemmig
Voteringsprotokoll
- Innstillingens tilråding. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- Fremmet
- 15. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 17. juni 2026 Debatt
- 17. juni 2026 Votering
- 17. juni 2026 Avgjort
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200279
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200279