Vedtatt - 79 for, 21 mot i Stortinget 1. juli 2026.
Nye regler for ukrainske flyktninger vedtatt
Stortinget har vedtatt endringer i utlendingsloven som fjerner klageadgangen for vedtak om kollektiv beskyttelse og åpner for unntak fra asylintervju. Formålet er å sikre raskere saksbehandling i en ekstraordinær situasjon med mange flyktninger fra Ukraina. Et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å gi permanent opphold uten individuell behandling ble nedstemt.
Kollektiv beskyttelse er en midlertidig ordning som gir flyktninger opphold i Norge uten at hver enkelt søknad må behandles individuelt. Ordningen ble innført for fordrevne fra Ukraina i 2022. Stortinget har nå vedtatt endringer i utlendingsloven for å håndtere den store mengden saker som oppstår når ordningen etter hvert skal fases ut. Lovendringen innebærer at vedtak om kollektiv beskyttelse, inkludert avslag på forlengelse, ikke lenger kan påklages etter forvaltningsloven. Videre åpnes det for at myndighetene kan gjøre unntak fra kravet om asylintervju, og at personer som går over til individuell asylbehandling kan få arbeidstillatelse mens saken behandles. Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om at ukrainske flyktninger som mister sin kollektive beskyttelse i 2027, automatisk skulle få permanent opphold uten individuell asylbehandling, men dette forslaget ble nedstemt.
Hva er dette?
Utlendingsloven regulerer hvem som har rett til opphold i Norge, og hvordan asylsøknader og andre oppholdstillatelser skal behandles. Kollektiv beskyttelse er en særskilt beredskapsordning som kan brukes ved massefluktsituasjoner for å gi rask beskyttelse til store grupper uten individuell saksbehandling.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å forenkle saksbehandlingen for å unngå at utlendingsforvaltningen blir overbelastet når ordningen med kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger skal avvikles eller endres.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom behovet for en effektiv forvaltning i en krisesituasjon og hensynet til den enkeltes rettssikkerhet gjennom klageadgang og individuell behandling.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og innebærer en innstramming i klagerettigheter for en spesifikk gruppe flyktninger, samtidig som det gis en ny mulighet for arbeidstillatelse i en overgangsfase.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 19. mai 2026 · Komitébehandling
- 1. juni 2026 · Votering
Effektivitet i forvaltningen prioriteres over den enkeltes mulighet til å klage på vedtak om kollektiv beskyttelse.
Det viktigste i saken
- Klageadgang for vedtak om kollektiv beskyttelse fjernes.
- Det åpnes for unntak fra asylintervju ved overgang til individuell behandling.
- Ukrainske flyktninger kan få arbeidstillatelse i en overgangsfase.
- Forslag om automatisk permanent opphold for ukrainske flyktninger ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Raskere saksbehandling for utlendingsforvaltningen.
- Svekket mulighet for flyktninger til å få prøvd vedtak om avslag.
- Bedre integreringsmuligheter for de som får arbeidstillatelse i overgangsfasen.
Hva skjedde
Vedtatt - 79 for, 21 mot.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget. Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om permanent opphold uten individuell behandling ble ikke vedtatt.
79 stemte for og 21 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
69 ikke til stede
- For
- ApSpHFrP
- Mot
- RSVMDGKrFV
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Resten av romertall I samt romertall II 79 for, 21 mot i salen
om endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) I I lov 15.
Stemmer i salen: 79 for, 21 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 133 for · 36 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom behovet for en effektiv forvaltning i en krisesituasjon og hensynet til den enkeltes rettssikkerhet gjennom klageadgang og individuell behandling.
- RødtStøtter adgang til arbeid, men motsetter seg fjerning av klageadgang.
Partiet argumenterer for at klageadgang er en sentral rettssikkerhetsgaranti som sikrer kvalitet og likebehandling. De mener hensynet til effektivitet ikke kan gå på bekostning av den enkeltes rettigheter, og støtter arbeidstillatelse som et tiltak for en mer verdig overgangsfase.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter adgang til arbeid, men motsetter seg fjerning av klageadgang.
Partiet mener fjerning av klageadgang svekker rettssikkerheten for en sårbar gruppe. De mener kapasitetsutfordringer i forvaltningen bør løses med økte ressurser, ikke ved å svekke rettigheter. De støtter derimot adgangen til arbeid i overgangsfasen for å fremme integrering.
- ArbeiderpartietStøtter forslaget om å fjerne klageadgang og åpne for arbeidstillatelse.
Partiet mener klageadgang ved bortfall av kollektiv beskyttelse ikke er hensiktsmessig da ordningen er midlertidig og ikke-rettighetsbasert. De vektlegger at effektiv saksbehandling er viktig, og at rettssikkerheten ivaretas gjennom muligheten for individuell asylbehandling senere.
- SenterpartietStøtter forslaget om å fjerne klageadgang og åpne for arbeidstillatelse.
Partiet viser til at kollektiv beskyttelse er en beredskapsordning for masseflukt, og at klageadgang vil svekke målet om rask og effektiv saksbehandling. De mener rettssikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt gjennom senere individuell behandling.
- HøyreStøtter forslaget om å fjerne klageadgang og åpne for arbeidstillatelse.
Partiet mener klageadgang er ressurskrevende og unødvendig for en midlertidig ordning. De støtter unntaket for arbeidstillatelse for ukrainere med avklart identitet, men understreker motstand mot å utvide slik rett til andre asylantgrupper for å unngå spekulasjon.
- FremskrittspartietStøtter forslaget om å fjerne klageadgang og åpne for arbeidstillatelse (med forbehold).
Partiet støtter unntaket for arbeidstillatelse for ukrainere fordi de har avklart identitet og er bosatt i Norge, men understreker sterk motstand mot at dette utvides til andre asylgrupper, da de frykter at det vil tiltrekke falske asylsøkere.
Hva betyr det?
Vedtak om kollektiv beskyttelse blir endelige uten klageadgang. De som går over til individuell asylbehandling kan få arbeidstillatelse mens saken behandles.
Hva skjer videre
Hvordan overgangen til individuell asylbehandling for ukrainske flyktninger vil fungere i praksis uten klageadgang.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne:
Hva forslaget ville gjøre: Sikre permanent opphold for ukrainske flyktninger uten individuell asylbehandling.
Begrunnelse: Sikre forutsigbarhet for flyktningene.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Voteringsprotokoll
- Forslag nr. 1 på vegne av MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 1. juni 2026 1. behandling
- 8. juni 2026 2. behandling
- 1. juli 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200268
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200268
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200268
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak