Enstemmig vedtatt i Stortinget 23. juni 2026.
Endringer i tilskuddsordning for sjøfolk vedtatt
Stortinget har vedtatt endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs for å tilpasse ordningen til EUs statsstøtteregler. Lovendringen åpner for at rederier med skip registrert i andre EØS-land kan motta tilskudd, samtidig som Stortinget understreker betydningen av nasjonal beredskap og norsk maritim kompetanse.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er en statlig støtteordning som gir rederier tilskudd for å ansette sjøfolk. Formålet er å sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering og beredskap. Ordningen har tidligere vært begrenset til skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) eller Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Eftas overvåkningsorgan (ESA) har vurdert at dette ikke er i tråd med EUs statsstøtteregler, som krever at slik støtte må være tilgjengelig for skip under alle EU- og EØS-flagg. Stortinget har nå vedtatt lovendringer som åpner for at rederier med skip registrert i andre EØS-land også kan motta tilskudd. Samtidig har Stortinget vedtatt en rekke føringer for regjeringen, der det understrekes at hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap og norsk maritim kompetanse må tillegges avgjørende vekt i den videre dialogen med ESA og ved utformingen av forskriftene for ordningen.
Hva er dette?
Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er et økonomisk virkemiddel for å opprettholde norsk maritim kompetanse og sikre at norske rederier kan konkurrere internasjonalt. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet og gir tilskudd til rederier for kvalifiserende mannskap.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi den eksisterende ordningen, som begrenset støtten til norskregistrerte skip, ikke lenger ble ansett som forenlig med EUs statsstøtteregler. For å sikre videre godkjenning fra ESA, måtte Norge utvide tilgangen til ordningen.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom behovet for å oppfylle EØS-forpliktelser om likebehandling av skip under EØS-flagg, og bekymringen for at dette kan svekke konkurransekraften til norsk flagg og nasjonal beredskap.
Slik har saken utviklet seg
Loven er endret for å åpne for tilskudd til skip registrert i andre EØS-land. Stortinget har samtidig vedtatt en rekke anmodningsvedtak som pålegger regjeringen å ivareta nasjonal beredskap og norsk maritim kompetanse i den videre forskriftsutformingen.
- 27. januar 2026 · Høring
- 23. april 2026 · Høring i komiteen
- 12. juni 2026 · Vedtak
Regjeringen må balansere EØS-krav om ikke-diskriminering av andre EØS-flagg mot ønsket om å beholde norske skip i norske registre (NOR/NIS) for å sikre nasjonal beredskap.
Det viktigste i saken
- Lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er endret for å åpne for tilskudd til skip registrert i andre EØS-land.
- Endringen er en tilpasning til EUs statsstøtteregler for å sikre godkjenning fra ESA.
- Stortinget har vedtatt føringer om at nasjonal beredskap, forsyningssikkerhet og norsk maritim kompetanse skal tillegges avgjørende vekt i den videre prosessen.
- Regjeringen er pålagt å videreføre en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere konsekvensene for norsk flagg og norske sjøfolk.
Mulige konsekvenser
- Økt konkurranse om tilskuddsmidler fra rederier med skip i andre EØS-land.
- Mulig risiko for utflagging fra norske registre dersom ordningen ikke utformes med tilstrekkelige insentiver for norsk flagg.
- Styrket fokus på beredskapshensyn i utformingen av fremtidige forskrifter for tilskuddsordningen.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom behovet for å oppfylle EØS-forpliktelser om likebehandling av skip under EØS-flagg.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og FremskrittspartietAdvarer mot EØS-tilpasninger som kan svekke Norges posisjon som maritim nasjon.
Partiet mener at EØS-tilpasningen ikke må gjennomføres på en måte som svekker Norges maritime posisjon. De forventer at regjeringen tar hensyn til bekymringene fra den maritime næringen i den videre prosessen og i den partssammensatte arbeidsgruppen.
- ArbeiderpartietStøtter lovendringen som en nødvendig EØS-tilpasning, men understreker behovet for å ivareta norsk maritim næring og beredskap.
Partiet viser til at lovendringen er nødvendig for å bringe ordningen i samsvar med Europakommisjonens praksis og EØS-forpliktelser. De understreker samtidig at norsk maritim næring, norske sjøfolk og norsk flagg er avgjørende for nasjonal beredskap og sikkerhet, og at regjeringen må bruke handlingsrommet i EØS-regelverket for å sikre konkurranseevnen.
Hva betyr det?
Rederier med skip i andre EØS-land kan nå få tilskudd. Regjeringen er pålagt å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre at norsk flagg og maritim kompetanse ikke svekkes.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen utformer forskriftene for å sikre at norsk flagg forblir attraktivt, og utfallet av den videre dialogen med ESA.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått av: Næringskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Endre lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs for å åpne for tilskudd til skip registrert i andre EØS-land.
Begrunnelse: Tilpasning til EØS-avtalens statsstøtteregler.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Enstemmig
Innst. 439 L (2025-2026)
- Stor bokstav A. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 5. juni 2026 Innstilling
- 12. juni 2026 1. behandling
- 15. juni 2026 2. behandling
- 23. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200265
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200265
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200265
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak