Enstemmig vedtatt i Stortinget 1. juli 2026.
Midlertidige regler for ukrainske flyktninger forlenges til 2028
Stortinget har vedtatt å videreføre midlertidige lovendringer knyttet til ankomst av fordrevne fra Ukraina frem til 1. juli 2028. Formålet er å gi kommunene fleksibilitet til å håndtere høye ankomsttall og sikre tjenestekapasitet. Samtidig ble forskriftshjemmelen i integreringsloven endret for å gjelde generelt ved høye ankomster, ikke bare for ukrainere.
Stortinget har vedtatt å forlenge en rekke midlertidige lovendringer som ble innført for å håndtere situasjonen etter at mange mennesker flyktet fra krigen i Ukraina. Disse endringene gir kommunene større fleksibilitet til å tilpasse tjenestetilbudet når ankomsttallene er høye. Dette inkluderer blant annet unntak fra enkelte plikter i spesialisthelsetjenesten og pasientrettigheter, samt muligheten til å inngå tidsbestemte leieavtaler for fritidsboliger som brukes som bolig. Lovendringene skal nå gjelde frem til 1. juli 2028. I tillegg ble forskriftshjemmelen i integreringsloven endret. Tidligere var denne knyttet spesifikt til personer med kollektiv beskyttelse fra Ukraina, men den er nå utvidet til å gjelde generelt i situasjoner med høye ankomster av asylsøkere. Dette skal sikre at myndighetene raskt kan tilpasse integreringstiltak dersom kapasiteten i kommunene blir presset, uavhengig av hvilken gruppe flyktninger som ankommer.
Hva er dette?
Dette er en lovsak som viderefører midlertidige unntaksbestemmelser i norsk lovverk. Disse reglene ble opprinnelig innført for å gi kommuner og statlige etater handlingsrom til å håndtere den ekstraordinære situasjonen med et stort antall fordrevne fra Ukraina, som har satt press på boligmarkedet, helsetjenester og integreringstiltak.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen foreslo videreføringen fordi mange kommuner fortsatt melder om press på tjenestetilbud og mangel på boliger. Målet er å sikre at kommunene kan planlegge for en situasjon med vedvarende høye ankomster, samtidig som man legger til rette for at fordrevne raskt kan delta i arbeidslivet.
Hovedkonflikt
Striden sto primært om hvorvidt forskriftshjemmelen i integreringsloven skulle utvides til å gjelde generelt, eller om den fortsatt skulle være begrenset til ukrainere. Fremskrittspartiet og Høyre ønsket å beholde en mer begrenset hjemmel for å hindre at makt overføres fra Stortinget til regjeringen.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringene ble vedtatt forlenget til 2028. Forskrifthjemmelen i integreringsloven ble endret fra å være spesifikk for ukrainere til å gjelde generelt ved høye ankomster.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 19. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 28. mai 2026 · Votering
Balansen mellom behovet for kommunal fleksibilitet ved høye ankomster og hensynet til rettighetsnivået for flyktninger.
Det viktigste i saken
- Midlertidige lovendringer knyttet til fordrevne fra Ukraina videreføres til 1. juli 2028.
- Forskriftshjemmelen i integreringsloven utvides til å gjelde generelt ved høye ankomster, ikke bare for ukrainere.
- Formålet er å gi kommunene fleksibilitet til å håndtere press på tjenester og boliger.
- Et forslag om å oppheve unntak i barnevernet ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Kommuner får bedre verktøy for å håndtere kapasitetsutfordringer ved høye flyktningankomster.
- Mulighet for at rettighetsnivået for flyktninger kan bli lavere over en lengre periode.
- Regjeringen får økt fullmakt til å endre integreringstiltak gjennom forskrift uten å gå veien om Stortinget.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Resten av romertall VIII samt øvrige romertall 0 for, 0 mot i salen
om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) I I lov 26.
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto om utvidelsen av forskriftshjemmelen. FrP og Høyre ønsket å begrense denne til ukrainere for å hindre maktforskyvning fra Stortinget til regjeringen.
- Rødt og Sosialistisk VenstrepartiStøtter videreføring av de midlertidige lovendringene, men uttrykker bekymring for varigheten og rettighetsnivået.
Partiet anerkjenner behovet for fleksibilitet, men er kritiske til at regelverket videreføres helt til 2028, da de frykter at midlertidige ordninger blir permanente og svekker rettighetene til flyktninger. De understreker at staten må ta et større ansvar for å styrke kommunenes kapasitet fremfor å redusere rettighetsnivået, og etterlyser et sterkere fokus på norskopplæring.
- Arbeiderpartiet og SenterpartietStøtter videreføring av de midlertidige lovendringene frem til 1. juli 2028.
Partiet mener videreføring er nødvendig for å håndtere og planlegge for fortsatt høye ankomster, sikre kommunenes kapasitet, og legge til rette for at fordrevne raskt kommer i arbeid. De støtter også utvidelsen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e til å gjelde generelt for situasjoner med høye ankomster, ikke bare for ukrainere, for å sikre nødvendig reguleringsadgang.
- HøyreStøtter videreføring av de midlertidige lovendringene, men er uenig i endringen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e.
Høyre støtter videreføring av de midlertidige reglene for å avlaste kommunene, men motsetter seg endringen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e. De mener endringen overfører for mye makt fra Stortinget til regjeringen og at integreringstiltak bør innrettes ulikt basert på kulturell avstand, noe dagens regelverk for ukrainere reflekterer.
- FremskrittspartietStøtter videreføring av de midlertidige lovendringene, men er uenig i endringen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e.
Partiet støtter videreføring av de midlertidige reglene for å håndtere ekstraordinære situasjoner, men motsetter seg endringen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e. De mener endringen overfører for mye makt fra Stortinget til regjeringen og at integreringstiltak bør innrettes ulikt basert på kulturell avstand. De mener også at ukrainere kun skal være her midlertidig og at det bør startes returarbeid.
Hva betyr det?
Kommunene får forutsigbarhet for unntaksregler i flere år. For flyktninger betyr dette at unntak fra rettigheter som norskopplæring og individuell plan kan opprettholdes lenger.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen benytter den utvidede forskriftshjemmelen i integreringsloven i praksis ved fremtidige ankomstsituasjoner.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 2 fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti:
Hva forslaget ville gjøre: Oppheve midlertidige unntak fra tilsyns- og kvalitetskrav i barnevernet.
Begrunnelse: Sikre rettigheter for barn.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Høyre, Rødt, Senterpartiet
Voteringsresultat
- Forslag nr. 2 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: I Integreringsloven § 37 e skal lyde: § 37 e Forskriftshjemmel Når det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan departementet gi midlertidig forskrift om a. målgruppene for og rettigheter og plikter til opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 5, 8, 9, 26, 27, 28, 37 c og 37 d b. retten til karriereveiledning etter §§ 11 og 37 b c. utsettelse av frister for oppstart av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 12, 30, 37 c og 37 d d. sluttmål, varighet og kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 13, 14, 14 a og 37 c e. retten til, beregningen av og reduksjon i introduksjonsstønaden etter kapittel 5 ved deltagelse i introduksjonsprogram etter § 37 c f. varigheten og omfanget av opplæring og kraven
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 25 for, 3 mot), Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 25 for, 3 mot), Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen romertall VIII § 37 e og forslag nr.1 fra FrP og H Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 28. mai 2026 1. behandling
- 2. juni 2026 2. behandling
- 1. juli 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200262
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200262
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200262
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak