Enstemmig vedtatt i Stortinget 19. juni 2026.
Nav får hjemmel til å trekke fagforeningskontingent fra trygdeytelser
Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Nav får nå hjemmel til å trekke fagforeningskontingent fra utvalgte trygdeytelser, som sykepenger og foreldrepenger, etter samtykke. Videre innføres en hjemmel for å pålegge oppdragsgivere kontrollansvar for HMS-kort hos leverandører for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Stortinget har vedtatt endringer i to lover for å styrke den norske arbeidslivsmodellen og bekjempe arbeidslivskriminalitet. For det første endres folketrygdloven slik at Nav får hjemmel til å trekke fagforeningskontingent fra utvalgte ytelser, som sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger. Dette skal skje basert på samtykke fra mottakeren og forutsetter at det er inngått avtale om dette mellom Nav og fagforeningen. Formålet er å sikre forutsigbarhet for den enkelte og kontinuitet i fagforeningsmedlemskap også i perioder uten lønnsinntekt. For det andre endres arbeidsmiljøloven slik at departementet får hjemmel til å gi forskrifter som pålegger oppdragsgivere å kontrollere at leverandører og underleverandører overholder krav om HMS-kort. Dette er ment å styrke innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ved å plassere et tydeligere ansvar hos oppdragsgivere i kontraktskjeder.
Hva er dette?
Dette er en lovendring som berører Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og deres forvaltning av trygdeytelser, samt arbeidsmiljøloven som regulerer HMS-krav (helse, miljø og sikkerhet) i arbeidslivet.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å legge til rette for at fagorganiserte kan opprettholde medlemskapet sitt i perioder med trygdeytelser, samt å tette hull i kontrollen med HMS-kort for å hindre at useriøse aktører vinner kontrakter gjennom sosial dumping.
Hovedkonflikt
Striden sto primært om Navs rolle i å administrere fagforeningskontingent. Flertallet mente dette styrker arbeidslivsmodellen, mens mindretallet mente staten ikke bør bruke ressurser på å tilrettelegge for fagorganisering og fryktet økt byråkrati.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i Stortinget etter komitébehandling. Det ble stemt over ulike deler av innstillingen, hvorav romertall II og III samt loven i sin helhet ble vedtatt.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 19. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 28. mai 2026 · Votering
Forslaget innebærer økte administrative kostnader for Nav (anslått 30 mill. kr til systemutvikling og 6 mill. kr årlig i drift) mot ønsket om økt organisasjonsgrad og bedre HMS-kontroll.
Det viktigste i saken
- Nav får hjemmel til å trekke fagforeningskontingent fra trygdeytelser.
- Oppdragsgivere får ansvar for å kontrollere HMS-kort hos leverandører.
- Tiltakene skal bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
- Lovendringene er en del av regjeringens handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet.
Mulige konsekvenser
- Økt forutsigbarhet for fagforeningsmedlemskap i trygdeperioder.
- Potensielt økt byråkrati for Nav og arbeidsgivere.
- Bedre etterlevelse av HMS-krav i leverandørkjeder.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovanmerkning 1, jf. lovvedtak 47 og Innst 310 L (2025-2026): Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Lovens overskrift og loven i sin helhet. 61 for, 38 mot i salen
om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort) I I lov 28.
Stemmer i salen: 61 for, 38 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 107 for · 62 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto primært om Navs rolle i å administrere fagforeningskontingent.
- RødtStøtter lovforslagene i sin helhet.
Partiet viser til at forslaget om kontingenttrekk gir forutsigbarhet for den enkelte og støtter opp under sterke fagforeninger. De støtter også hjemmelen for oppdragsgiveransvar som et viktig tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter lovforslagene, men med forbehold om utforming.
Partiet støtter intensjonen om kontingenttrekk, men understreker at ordningen må baseres på informert samtykke, være enkel å reservere seg mot, og ikke skape økonomisk uforutsigbarhet. De støtter også oppdragsgiveransvaret for HMS-kort, men ber regjeringen vurdere ytterligere kontrollmekanismer og sanksjoner.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslagene i sin helhet.
Partiet mener forslaget om trekk av fagforeningskontingent i ytelser gir forutsigbarhet og sikrer kontinuitet i medlemskap. De mener også at hjemmel for oppdragsgiveransvar for HMS-kort styrker kampen mot arbeidslivskriminalitet og bidrar til en tryggere arbeidslivsmodell.
- HøyreStøtter forslaget om oppdragsgiveransvar for HMS-kort, men motsetter seg forslaget om kontingenttrekk.
Partiet mener kontingenttrekk bør være et privat forhold mellom arbeidstaker og fagforening, og at Nav bør prioritere ressurser på kjerneoppgaver som saksbehandlingstider. De støtter derimot forslaget om oppdragsgiveransvar for HMS-kort, da de mener dette vil gi bedre etterlevelse og insentiver til å velge seriøse aktører.
- FremskrittspartietMotsetter seg forslaget om kontingenttrekk, og er kritiske til forslaget om oppdragsgiveransvar.
Partiet mener kontingenttrekk er et forhold mellom arbeidstaker og fagforening som staten ikke bør bruke ressurser på. De frykter økt byråkrati og administrasjonskostnader for næringsliv og stat. Når det gjelder HMS-kort, mener de dagens lovverk er tilstrekkelig og frykter at det nye ansvaret vil føre til uklare ansvarsforhold og unødig byråkrati.
Hva betyr det?
Arbeidstakere kan få trukket fagforeningskontingent direkte fra trygdeytelser. Oppdragsgivere får et tydeligere ansvar for å kontrollere at underleverandører har gyldige HMS-kort.
Hva skjer videre
Hvordan Nav implementerer de tekniske løsningene for kontingenttrekk og hvordan forskriftene om oppdragsgiveransvar for HMS-kort utformes.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Arbeids- og sosialkomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.
Begrunnelse: Styrke arbeidslivsmodellen og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Voteringsprotokoll
- Innstillingens tilråding - romertall I Åpne kilde
Andre voteringer om forslag i saken
- Forslag nr. 1 på vegne av A. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 54 for, 47 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 26. mai 2026 1. behandling
- 2. juni 2026 2. behandling
- 19. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200259
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200259
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200259
- Andre behandling Andre behandling
- Votering etter andre behandling Stortinget sak 200259
- Tredje behandling Tredje behandling
- Tredje behandling Stortinget sak 200259
- Lovvedtak Lovvedtak