Vedtatt - 54 for, 44 mot i Stortinget 12. juni 2026.
Ny integreringserklæring for nyankomne innvandrere
Stortinget har vedtatt å innføre en integreringserklæring for deltakere i introduksjonsprogrammet. Erklæringen skal tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling. Ordningen erstatter dagens integreringskontrakt.
Integreringsloven regulerer hvordan nyankomne flyktninger og innvandrere skal få opplæring og kvalifisering for å delta i det norske samfunnet og arbeidslivet. Stortinget har nå vedtatt å erstatte dagens integreringskontrakt med en ny integreringserklæring. Formålet er å tydeliggjøre forventninger til deltakerne, inkludert plikten til å lære norsk, delta i arbeidslivet og respektere grunnleggende verdier som likestilling, ytringsfrihet og retten til å leve fritt fra vold og tvang. Erklæringen skal fungere som et rammeverk tidlig i integreringsløpet. Stortinget har i tillegg bedt regjeringen vurdere om erklæringen bør omfatte flere grupper, samt utrede mulige sanksjoner dersom erklæringen ikke følges opp.
Hva er dette?
Integreringsloven er lovverket som styrer introduksjonsprogrammet, et tilbud til nyankomne flyktninger og innvandrere for å gi dem grunnleggende ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnet og arbeidslivet.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å tydeliggjøre forventninger til nyankomne innvandrere og sikre at de forstår sine rettigheter og plikter, inkludert verdier som likestilling og individuell frihet, for å fremme varig integrering.
Hovedkonflikt
Striden sto mellom de som mente erklæringen er et nødvendig verktøy for å tydeliggjøre forventninger, og de som mente forslaget enten var symbolpolitikk uten reell effekt, eller at det flyttet ansvaret for integrering ensidig over på individet.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen ble vedtatt, og Stortinget har i tillegg vedtatt anmodningsforslag om å vurdere utvidet målgruppe og sanksjonsmuligheter.
- 27. mars 2026 · Lovforslag Regjeringen fremmet forslag om endringer i integreringsloven.
- 19. mai 2026 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling.
- 28. mai 2026 · Stortingsbehandling Stortinget vedtok lovendringen og anmodningsforslagene.
Balansen mellom å stille tydelige krav til nyankomne og å unngå unødvendig byråkrati eller symboltiltak som ikke gir reell integreringseffekt.
Det viktigste i saken
- Integreringserklæringen erstatter dagens integreringskontrakt.
- Deltakere i introduksjonsprogrammet får plikt til å signere erklæringen.
- Stortinget har bedt regjeringen vurdere sanksjoner ved brudd på erklæringen.
- Regjeringen skal vurdere å utvide målgruppen for erklæringen.
Mulige konsekvenser
- Økt fokus på forventninger til nyankomne i introduksjonsprogrammet.
- Mulig økt byråkrati for kommunene ved oppfølging av erklæringen.
- Potensielle fremtidige lovendringer knyttet til sanksjoner ved brudd.
Hva skjedde
Vedtatt - 54 for, 44 mot.
Lovforslaget om integreringserklæring ble vedtatt av Stortinget.
54 stemte for og 44 mot. 71 var ikke til stede.
Voteringen
71 ikke til stede
- For
- ApSpKrFH
- Mot
- RSVMDGVFrP
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 27 mot · 20 fraværende
Hva mente partiene?
Striden sto mellom de som mente erklæringen er et nødvendig verktøy for å tydeliggjøre forventninger, og de som mente forslaget enten var symbolpolitikk uten reell effekt.
- RødtStøtter forslaget (som del av flertallet), men uten egne merknader.
Rødt er oppført som en del av komiteens flertall som merker seg utredningen fra IMDi, men partiet har ikke fremmet egne substansielle merknader eller dissens i det fremlagte materialet utover å være en del av flertallsmerknaden.
- Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg forslaget.
Partiet mener integrering ikke skapes gjennom underskrifter eller symboltiltak, men gjennom konkrete tiltak for deltakelse i arbeid og utdanning. De frykter at forslaget forskyver ansvaret for integrering fra fellesskapet over på individet, og advarer mot at erklæringen kan legitimere stereotype forestillinger.
- ArbeiderpartietStøtter forslaget om å innføre en integreringserklæring.
Partiet mener erklæringen vil tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling. De understreker at erklæringen er et rammesettende tillegg tidlig i integreringsløpet, ikke et kontrolltiltak, og støtter at ordningen evalueres etter innføring.
- SenterpartietStøtter forslaget, men med forbehold om evaluering og byråkratikontroll.
Partiet mener det er rimelig å stille krav og forventninger til nyankomne. De forventer at regjeringen evaluerer ordningen, tar bekymringer om økt byråkrati på alvor, og sikrer at eventuelle ekstrautgifter for kommunene blir fullt ut kompensert av staten.
- HøyreStøtter forslaget, men mener det er utilstrekkelig og ønsker en mer omfattende borgerkontrakt.
Høyre støtter innføringen av erklæringen, men mener den fremstår som en informasjonsbrosjyre uten reell tyngde. De har fremmet forslag om en borgerkontrakt som inkluderer en bredere målgruppe, tydelige krav til både den nyankomne og det offentlige, samt konsekvenser ved manglende oppfyllelse, inkludert økonomiske sanksjoner.
- FremskrittspartietMotsetter seg forslaget.
Partiet mener forslaget er symbolpolitikk uten reelle sanksjoner eller konsekvenser ved manglende etterlevelse. De etterlyser en integreringspolitikk med strengere krav, tydeligere forventninger og reelle konsekvenser for oppholdstillatelse og ytelser, og mener regjeringens forslag ikke løser de grunnleggende integreringsutfordringene.
Hva betyr det?
For deltakere i introduksjonsprogrammet betyr dette en ny formell forpliktelse ved oppstart. Kommunene får en ny oppgave med å administrere erklæringen.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen følger opp anmodningsforslagene om sanksjoner og utvidelse av målgruppen.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått av: Kommunal- og forvaltningskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Innfører integreringserklæring i integreringsloven.
Begrunnelse: Tydeliggjøre forventninger til nyankomne.
Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslag
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll
- Stor bokstav A. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 28. mai 2026 1. behandling
- 2. juni 2026 2. behandling
- 12. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200258
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200258
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200258
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak