Enstemmig vedtatt i Stortinget 12. juni 2026.
Stortinget vedtar historisk forsvarsløft på 115 milliarder kroner
Stortinget har enstemmig vedtatt en oppdatering av langtidsplanen for forsvarssektoren, som innebærer økte økonomiske rammer på 115 milliarder kroner frem til 2036 og en forlengelse av planperioden til 2040. Vedtaket skal sikre raskere styrking av forsvarsevnen i møte med en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon og skjerpede krav fra NATO.
Langtidsplanen for forsvarssektoren er Stortingets overordnede styringsdokument for hvordan Forsvaret skal utvikles over tid. I denne saken har Stortinget vedtatt å oppdatere planen som ble lagt frem i 2024, fordi sikkerhetssituasjonen i Europa har blitt mer alvorlig og uforutsigbar etter Russlands angrep på Ukraina. Vedtaket innebærer at de økonomiske rammene for Forsvaret økes med 115 milliarder kroner frem til 2036, og at planperioden forlenges til 2040. Dette skal gjøre det mulig å gjennomføre viktige investeringer i blant annet nye fregatter, ubåter og langtrekkende våpen raskere enn tidligere planlagt. Stortinget har også vedtatt å prioritere tiltak som økt ammunisjonslager, bedre luftvern og en tidligere oppbygging av Finnmarksbrigaden. Endringene er også knyttet til at Norge skal nå NATOs mål om å bruke 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar innen 2035.
Hva er dette?
Langtidsplanen for forsvarssektoren er et politisk dokument som legger rammene for Forsvarets økonomi, struktur og oppgaver over en lengre periode. Den vedtas av Stortinget og fungerer som en retningslinje for regjeringens årlige budsjettarbeid og forsvarssektorens langsiktige utvikling.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forutsetningene for den forrige langtidsplanen fra 2024 hadde endret seg. Regjeringen pekte på en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon, økte krav fra NATO om forsvarsutgifter, og behovet for å håndtere prisvekst og teknologisk utvikling for å sikre at Forsvaret faktisk får den operative evnen som er nødvendig.
Hovedkonflikt
Det var ingen reell politisk konflikt om hovedlinjene i forslaget, da alle partier på Stortinget stilte seg bak behovet for en betydelig styrking av Forsvaret i den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen.
Slik har saken utviklet seg
Planen ble utvidet i tid til 2040, og de økonomiske rammene ble økt med 115 milliarder kroner sammenlignet med tidligere vedtak.
- 27. mars 2026 · Forslag Regjeringen la frem Prop. 68 S (2025-2026) om økte rammer i langtidsplanen.
- 3. juni 2026 · Komitébehandling Utenriks- og forsvarskomiteen avga sin innstilling (Innst. 440 S).
- 12. juni 2026 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig komiteens tilråding.
For å prioritere de mest kritiske kapasitetene for nasjonal beredskap og alliert samarbeid, har regjeringen valgt å nedprioritere enkelte andre prosjekter som ble vedtatt i 2024.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en økning i forsvarsrammene på 115 milliarder kroner frem til 2036.
- Planperioden for langtidsplanen for forsvarssektoren er utvidet til 2040.
- Vedtaket er en respons på endrede sikkerhetspolitiske forhold, inkludert krigen i Ukraina og skjerpede krav fra NATO.
- Prioriterte områder inkluderer fregatter, ubåter, langtrekkende ild, luftvern og styrking av Finnmarksbrigaden.
Mulige konsekvenser
- Forsvaret får økt operativ evne og bedre utholdenhet gjennom tilførsel av nytt materiell og ammunisjon.
- Norge vil være bedre rustet til å oppfylle NATOs mål om 3,5 prosent forsvarsutgifter innen 2035.
- Økt behov for forsvarsindustriell kapasitet og teknologisk innovasjon i Norge.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
romertallene I - XXVII: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Det var ingen reell politisk konflikt om hovedlinjene i forslaget, da alle partier på Stortinget stilte seg bak behovet for en betydelig styrking av Forsvaret.
- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, KrisStøtter forslaget om økte rammer og prioriteringer i langtidsplanen.
Komiteen, som består av representanter fra alle partiene på Stortinget, viser til at Stortinget enstemmig vedtok langtidsplanen i 2024. De anerkjenner regjeringens vurdering av at endrede forutsetninger, som forverret sikkerhetssituasjon, prisvekst og nye allianseforpliktelser, gjør det nødvendig med justeringer og økte økonomiske rammer. Komiteen slutter seg til regjeringens garderingsstrategi og satsing på strategiske partnerskap med allierte.
Hva betyr det?
Vedtaket gir Forsvaret forutsigbare og økte økonomiske rammer for en omfattende modernisering, og markerer en betydelig satsing på nasjonal sikkerhet i mange år fremover.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av de årlige budsjettproposisjonene og rapporteringen om fremdrift og kostnadsutvikling i de enkelte prosjektene.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding romertall I.
Foreslått av: Utenriks- og forsvarskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Vedta de foreslåtte endringene i langtidsplanen, inkludert økte økonomiske rammer og utvidet planperiode.
Begrunnelse: Sikre nødvendig styrking av Norges forsvarsevne i en usikker tid.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Alle partier
Motstand: Ingen
Voteringsprotokoll 12.06.2026
- romertallene I - XXVII. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 3. juni 2026 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 12. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200254
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200254
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200254