Enstemmig vedtatt i Stortinget 1. juli 2026.
Nye regler for automatisk behandling av bostøtte
Stortinget har vedtatt endringer i bustøttelova for å gi Husbanken et tydeligere rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger og bruke helautomatiserte vedtak. Lovendringen skal sikre effektiv saksbehandling og raskere utbetalinger av bostøtte, samtidig som den moderniserer regelverket i tråd med personvernforordningen.
Bustøttelova regulerer bostøtteordningen, som er en statlig støtteordning for personer med lave inntekter og høye boutgifter. Husbanken forvalter denne ordningen og fatter årlig over 1,5 millioner enkeltvedtak. Lovendringen innebærer at Husbanken og kommunene får et tydeligere rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger, inkludert sensitive opplysninger, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven. Videre lovfestes adgangen til å fatte helautomatiserte vedtak. Formålet er å sikre en mer effektiv saksbehandling, raskere utbetalinger og likebehandling av søkere. Det stilles krav om at den registrerte har rett til manuell overprøving av automatiserte vedtak. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet og Venstre fremmet et forslag om å lovfeste en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål, men dette forslaget ble nedstemt til fordel for flertallets syn om at lagringstiden må vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for forskningsformålet.
Hva er dette?
Bustøttelova er loven som regulerer bostøtteordningen, en rettighetsbasert velferdsordning for husstander med lave inntekter og høye boutgifter. Husbanken er den statlige etaten som forvalter ordningen og fatter vedtak om støtte.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre et oppdatert og tydelig rettslig grunnlag for Husbankens digitale saksbehandling, slik at den er i samsvar med personvernforordningen, samtidig som man legger til rette for mer effektiv saksbehandling.
Hovedkonflikt
Konflikten dreide seg om hvorvidt det burde lovfestes en fast tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål. Flertallet mente at lagringstiden bør vurderes konkret ut fra behovet, mens et mindretall ønsket en fast grense for å sikre forutsigbarhet.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og gir nå et eksplisitt rettsgrunnlag for automatisert saksbehandling i Husbanken. Forslaget om en 15-års lagringsgrense ble avvist.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 26. mai 2026 · Komitébehandling
- 5. juni 2026 · Votering
Avveiningen sto mellom behovet for langsiktig forskning og analyse (som kan kreve lengre lagring) og personvernhensyn knyttet til lagringsbegrensning.
Det viktigste i saken
- Husbanken får et klart rettsgrunnlag for å behandle personopplysninger og fatte helautomatiserte vedtak.
- Lovendringen skal bidra til mer effektiv saksbehandling og raskere utbetalinger av bostøtte.
- Det er lovfestet en rett til manuell overprøving av automatiserte vedtak.
- Forslaget om en 15-års lagringsgrense for forskningsdata ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Raskere saksbehandlingstid for søkere av bostøtte.
- Økt behov for kontroll med at automatiserte systemer ikke skaper systematiske skjevheter.
- Husbanken kan nå lagre data til forskning basert på konkrete vurderinger av nødvendighet, fremfor en fast tidsgrense.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2026.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Resten av romertall I samt romertall II 0 for, 0 mot i salen
om endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) I I lov 24.
Stemmer i salen: 0 for, 0 mot og 169 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 0 for · 169 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten dreide seg om hvorvidt det burde lovfestes en fast tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
- RødtStøtter modernisering av regelverket, men understreker behovet for strenge garantier for rettssikkerhet og personvern.
Partiet peker på risikoen for feil og skjevheter i automatiserte systemer, og krever løpende kontroll, evaluering og åpenhet om hvordan vedtak fattes.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter modernisering av regelverket, men understreker behovet for strenge garantier for rettssikkerhet og personvern.
Partiet er bekymret for at automatiserte avgjørelser kan svekke retten til individuell vurdering, og krever at den enkelte har en reell rett til manuell overprøving.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget, men motsetter seg en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet mener lagringstid må vurderes konkret ut fra nødvendighet og forholdsmessighet i tråd med personvernforordningen, og frykter at en fast grense kan hindre langsiktige forskningsprosjekter.
- SenterpartietStøtter lovforslaget i sin helhet.
Partiet mener det er nødvendig med et tydelig rettslig grunnlag for helautomatiserte avgjørelser for å sikre effektiv saksbehandling og likebehandling i en rettighetsbasert ordning.
- HøyreStøtter lovforslaget, men motsetter seg en absolutt tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet viser til at lagringstiden må styres av prinsippet om lagringsavgrensing i personvernforordningen, og at en fast lovfestet grense kan virke begrensende for nødvendige langsiktige analyser.
- FremskrittspartietStøtter lovforslaget, men krever en lovfestet tidsramme på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Partiet mener det er en svakhet at proposisjonen mangler en tidsramme, og fremmet derfor forslag om en 15-årsgrense for å sikre forutsigbarhet for langsiktige analyser.
Hva betyr det?
For mottakere betyr dette at saksbehandlingen kan automatiseres for raskere vedtak, samtidig som det er lovfestet en rett til manuell overprøving av automatiserte vedtak.
Hva skjer videre
Hvordan Husbanken praktiserer lagring av data til forskning innenfor rammene av personvernforordningen.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Lovfeste en tidsgrense på 15 år for lagring av personopplysninger til forskningsformål.
Begrunnelse: Sikre en tydelig tidsramme for lagring av data.
Forskjell fra hovedforslaget: Et tilleggsforslag som ville begrenset lagringstiden.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll
- Alternativ votering mellom innstillingen romertall I ny § 8d første ledd og forslag nr..1 fra FrP Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 5. juni 2026 1. behandling
- 8. juni 2026 2. behandling
- 1. juli 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200253
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200253
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200253
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak