Enstemmig vedtatt i Stortinget 15. september 2026.
Strengere straff for utnyttelse av utenlandske arbeidstakere
Stortinget har vedtatt en ny straffebestemmelse i utlendingsloven for å bekjempe utilbørlig utnyttelse av utlendinger i arbeids- og boforhold. Lovendringen innfører en ny paragraf 108 a med skjerpet strafferamme for å ramme alvorlig utnyttelse som faller utenfor menneskehandelsbestemmelsene. Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet forslag om utvidet beskyttelse og støtteordninger, men disse ble ikke vedtatt.
Stortinget har vedtatt endringer i utlendingsloven for å styrke vernet mot alvorlig utnyttelse av utlendinger. Utlendingsloven er lovverket som regulerer utlendingers adgang til og opphold i Norge. Den nye bestemmelsen, paragraf 108 a, gjør det straffbart å utnytte sårbare utlendinger i arbeids- eller boforhold, for eksempel ved å utnytte avhengighetsforhold eller manglende kunnskap om rettigheter. Dette skal ramme tilfeller som ikke når opp til terskelen for menneskehandel, men som likevel er alvorlige. Strafferammen er hevet for å gi politiet og påtalemyndigheten bedre verktøy til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet flere forslag for å styrke rettighetene til ofre for slik utnyttelse, blant annet ved å sikre at de ikke risikerer tap av oppholdsgrunnlag ved varsling, og ved å gi dem tilgang til midlertidig oppholdstillatelse under etterforskning. Disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Utlendingsloven er det sentrale lovverket som regulerer hvem som har rett til å reise inn i og oppholde seg i Norge, samt hvilke rettigheter og plikter utlendinger har mens de er her. Saken gjelder en endring i denne loven for å skjerpe straffereaksjonene mot aktører som utnytter sårbare utlendinger.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi myndighetene så et behov for et bredere strafferettslig vern mot utnyttelse i arbeids- og boforhold. Erfaringer viste at mange tilfeller av alvorlig utnyttelse ikke ble rammet av eksisterende lovverk, spesielt menneskehandelsbestemmelsene, fordi de ikke oppfylte strenge krav til tvang.
Hovedkonflikt
Stortinget var enige om behovet for å bekjempe utnyttelse, men det var uenighet om hvorvidt straff alene er tilstrekkelig. Sosialistisk Venstreparti og Rødt mente det var nødvendig med tilleggstiltak for å sikre ofrenes rettssikkerhet og varslingsmuligheter, mens flertallet prioriterte den foreslåtte straffebestemmelsen.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og trer i kraft. Den nye paragrafen 108 a erstatter tidligere bestemmelser og gir en skjerpet strafferamme for utnyttelse av utlendinger.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 19. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 1. juni 2026 · Votering
Lovgiver har valgt å prioritere straffereaksjoner mot bakmenn og utnyttende aktører, fremfor å innføre særskilte rettighetsordninger for ofre som Sosialistisk Venstreparti og Rødt etterlyste.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en ny straffebestemmelse (§ 108 a) i utlendingsloven.
- Bestemmelsen kriminaliserer utilbørlig utnyttelse av utlendingers sårbare situasjon i arbeids- og boforhold.
- Strafferammen er hevet til inntil tre års fengsel, og inntil seks år for grove overtredelser.
- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt om styrket rettsvern og støtteordninger for ofre ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Politiet får et tydeligere lovgrunnlag for å straffeforfølge utnyttelse av utenlandske arbeidstakere.
- Økt risiko for straff kan virke avskrekkende på useriøse arbeidsgivere og utleiere.
- Manglende vedtak om styrket rettsvern for ofre kan bety at terskelen for å varsle om utnyttelse forblir høy.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Hovedforslaget om ny straffebestemmelse ble enstemmig vedtatt. Forslagene fra SV og Rødt om styrket rettsvern for ofre ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Stortinget var enige om behovet for å bekjempe utnyttelse, men det var uenighet om hvorvidt straff alene er tilstrekkelig.
- RødtStøtter forslaget, men krever utvidelser og mer helhetlig oppfølging.
Partiet mener forslaget er et viktig bidrag, men er kritisk til at det er plassert i utlendingsloven fremfor straffeloven. De ønsker å inkludere personer med oppholdstillatelse etter §§ 40 og 41 i bestemmelsen, og støtter forslag om bedre støtteordninger for ofre.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget, men krever en mer helhetlig politikk med støttetiltak.
Partiet mener straff alene ikke er nok. De etterlyser bedre støtteapparat, lavere terskel for å varsle uten frykt for oppholdsstatus, og foreslår tiltak som midlertidig oppholdstillatelse for ofre som bistår i etterforskning.
- ArbeiderpartietStøtter forslaget om ny § 108 a i utlendingsloven.
Partiet mener dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad rammer alvorlig utnyttelse som faller utenfor menneskehandelsbestemmelsen. De mener forslaget gir politiet bedre verktøy, styrker rettsvernet for utsatte arbeidstakere og bidrar til et mer seriøst arbeidsliv.
- SenterpartietStøtter forslaget om ny § 108 a i utlendingsloven.
Partiet viser til at utenlandsk arbeidskraft er viktig, men at utlendinger i sårbare situasjoner er utsatt for grov utnyttelse. De mener forslaget gir bedre verktøy for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
- HøyreStøtter hovedretningen i forslaget.
Partiet mener det er avgjørende med et effektivt regelverk mot aktører som utnytter mennesker for økonomisk vinning. De understreker at innsatsen må være målrettet og ikke utvikle seg til nye byråkratiske byrder for seriøse arbeidsgivere.
- FremskrittspartietStøtter hovedretningen i forslaget, men advarer mot byråkrati.
Partiet støtter strengere straff for kriminelle aktører, men understreker at tiltakene må være målrettede og ikke påføre seriøse virksomheter unødvendige administrative byrder. De vektlegger behovet for praktisk bistand til ofre og effektiv håndheving.
Hva betyr det?
Arbeidsgivere og utleiere får skjerpet strafferisiko ved utnyttelse. Utsatte arbeidstakere får et styrket rettsvern, men uten de ekstra støtteordningene mindretallet foreslo.
Hva skjer videre
Hvordan politiet og påtalemyndigheten i praksis vil bruke den nye straffebestemmelsen, og om den faktisk fører til flere domfellelser i saker om arbeidslivskriminalitet.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ordninger som senker terskelen for å varsle om utilbørlig utnyttelse av utlendinger, herunder sikre at personer som bistår i etterforskning og straffesak ikke risikerer negative konsekvenser for eget oppholdsgrunnlag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning med midlertidig oppholdstillatelse for utlendinger som har vært utsatt for utilbørlig utnyttelse, i forbindelse med etterforskning og eventuell straffeforfølgning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan utlendinger som utsettes for alvorlig utnyttelse uten å omfattes av menneskehandelsbestemmelsen, kan sikres et reelt nivå av beskyttelse og bistand, på linje med det som gjelder for ofre for menneskehandel.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Utlendingsloven ny § 108 a første ledd bokstav d skal lyde: d. har oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven §§ 40 eller 41, eller
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av SV og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 1. juni 2026 1. behandling
- 8. juni 2026 2. behandling
- 15. sep. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200247
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200247
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200247
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak