Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Avgjort i Stortinget 1. juli 2026.
Ny lov mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold vedtatt
Stortinget har vedtatt en ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Loven skal gi tydeligere rammer for hvordan statlige hjelpetjenester kan behandle og dele personopplysninger for å forebygge og hindre slike overgrep, samt sikre bedre samordning mellom hjelpetjenestene og det øvrige tjenesteapparatet.
Status: Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Sanksjonert 12. juni 2026. I kraft fra 1. juli 2026.
Stortinget har vedtatt en ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Loven regulerer arbeidet til statlige hjelpetjenester som gir råd og veiledning til utsatte personer og ansatte i det øvrige hjelpeapparatet. Formålet er å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og sikre at utsatte får nødvendig bistand. Loven gir et tydeligere rettslig grunnlag for når disse tjenestene kan behandle og dele personopplysninger, også taushetsbelagte opplysninger, for å beskytte personer som er eller kan bli utsatt for slike overgrep. Dette skal bidra til bedre samordning mellom hjelpetjenestene og det øvrige tjenesteapparatet. Under behandlingen ble det fremmet forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt om å stille strengere krav til vurdering og begrunnelse ved deling av opplysninger uten samtykke, samt lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon, men disse forslagene fikk ikke flertall. Stortinget vedtok derimot et forslag om å sikre styrket kompetanse i tjenesteapparatet om traumer, psykisk helse og relasjonsbrudd.
Hva er dette?
Dette er en ny lov som regulerer de statlige hjelpetjenestene som jobber spesifikt med negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Tjenestene inkluderer et nasjonalt tverretatlig kompetanseteam, rådgivere ved utvalgte skoler og spesialutsendinger ved norske utenriksstasjoner.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å gi hjelpetjenestene et tydeligere rettslig grunnlag for å dele informasjon, slik at de kan forebygge og avdekke alvorlige overgrep mer effektivt uten at usikkerhet om taushetsplikt hindrer nødvendig hjelp.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om balansen mellom behovet for effektiv informasjonsdeling for å beskytte utsatte, og hensynet til personvern og rettssikkerhet. Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsket strengere lovfestede krav til begrunnelse og barns medvirkning, mens flertallet mente lovforslaget ivaretok disse hensynene tilstrekkelig.
Slik har saken utviklet seg
Loven ble vedtatt med et tillegg om styrket kompetanse i tjenesteapparatet. Forslag om strengere lovfesting av personvernkrav og barns rettigheter ble nedstemt.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 19. mai 2026 · Innstilling
- 28. mai 2026 · Votering
Lovgiver har valgt å prioritere muligheten for informasjonsdeling for å beskytte utsatte fremfor å lovfeste svært detaljerte begrensninger for deling av personopplysninger, for å unngå at regelverket blir til hinder for nødvendig hjelp.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
- Loven gir hjelpetjenester et tydeligere rettslig grunnlag for å behandle og dele personopplysninger.
- Formålet er å forebygge overgrep og sikre bedre samordning mellom hjelpetjenester.
- Stortinget vedtok også et tilleggsforslag om å sikre styrket kompetanse i tjenesteapparatet.
Mulige konsekvenser
- Hjelpetjenester kan i større grad dele informasjon for å beskytte utsatte personer.
- Tjenesteapparatet får økt kompetanse om traumer og psykisk helse i saker om negativ sosial kontroll.
- Det kan oppstå debatt om praktiseringen av personvern i møte med de nye reglene for informasjonsdeling.
Hva skjedde
Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Avgjort i Stortinget 1. juli 2026.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 28. mai 2026. Forslag fra SV og Rødt om strengere krav til informasjonsdeling og barns rettigheter ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Sanksjonert 12. juni 2026. I kraft fra 1. juli 2026.
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 3 på vegne av SV og R. 21 for, 80 mot i salen
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning når opplysninger om dem behandles og deles etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Stemmer i salen: 21 for, 80 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto om balansen mellom behovet for effektiv informasjonsdeling for å beskytte utsatte, og hensynet til personvern og rettssikkerhet.
- RødtStøtter hovedformålet, men krever tydeligere rettslige rammer.
Partiet støtter målet om å styrke innsatsen, men deler bekymringen for at lovforslaget bygger på et vidt formulert nødvendighetsvilkår. De krever tydeligere lovfestede vilkår for deling av opplysninger uten samtykke, bedre ivaretakelse av barns rettigheter og tydeligere rammer for lagring og innsyn.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter hovedformålet, men krever tydeligere rettslige rammer.
Partiet støtter målet om å styrke innsatsen, men er bekymret for at lovforslaget åpner for omfattende informasjonsdeling uten samtykke. De krever tydeligere lovfestede vilkår for deling av opplysninger, sterkere ivaretakelse av barns rettigheter og krav til begrunnelse når samtykke ikke innhentes.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget.
Partiet mener loven er nødvendig for å bekjempe alvorlige samfunnsproblemer som negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. De fremhever at loven gir tydeligere rammer for hjelpetjenestene, bidrar til bedre samordning og styrker rettssikkerheten for utsatte.
- SenterpartietStøtter lovforslaget.
Partiet mener loven bidrar til bedre samordning, tidligere innsats og styrket rettssikkerhet for utsatte personer. De støtter at loven klargjør hjelpetjenestenes oppgaver og gir et tydelig rettslig grunnlag for informasjonsdeling.
- HøyreStøtter lovforslaget.
Partiet mener loven er viktig for å gi hjelpetjenestene nødvendige verktøy og tydelige rammer. De understreker at personvernhensyn må ivaretas, men at dette ikke må hindre at utsatte personer får nødvendig beskyttelse i tide.
- FremskrittspartietStøtter lovforslaget, men mener det er utilstrekkelig.
Partiet støtter etableringen av et tydeligere rettslig grunnlag for informasjonsdeling, men mener loven i hovedsak er et rammeverk som ikke er tilstrekkelig alene. De etterlyser sterkere virkemidler og tydeligere reaksjoner mot dem som begår eller tilrettelegger for slike overgrep.
Hva betyr det?
Utsatte personer får bedre beskyttelse gjennom klarere regler for samarbeid og informasjonsdeling. Ansatte får et tydeligere rettslig grunnlag for å handle i komplekse saker.
Hva skjer videre
Hvordan loven praktiseres i møte med personvernhensyn og om kompetansehevingen i tjenesteapparatet gir de ønskede resultatene.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å presisere vilkårene for behandling og deling av personopplysninger uten samtykke i bestemmelser i lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, herunder tydeliggjøre krav til nødvendighet og forholdsmessighet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at det i lovgivningen stilles krav til vurdering og begrunnelse i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold når personopplysninger deles uten samtykke.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning.
Begrunnelse: Styrke barns rettigheter.
Forskjell fra hovedforslaget: Mindretallsforslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Votering 27774
- Forslag nr. 3 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti:
Hva forslaget ville gjøre: Sikre at barn og unge får tidlig, trygg og alderstilpasset hjelp, og tydeliggjøre barnets beste.
Begrunnelse: Styrke hjelpen til barn og unge.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Enstemmig
Votering 27772
- Forslag nr. 4 på vegne av KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 28. mai 2026 1. behandling
- 2. juni 2026 2. behandling
- 1. juli 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200240
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200240
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200240
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak