Vedtatt - 57 for, 44 mot i Stortinget 19. juni 2026.
ESA får utvidet myndighet til å kontrollere statsstøtte i Norge
Stortinget har vedtatt endringer i støtteprosessloven for å gjennomføre en revidert EU-forordning om saksbehandling i saker om offentlig støtte. Formålet er å effektivisere saksbehandlingen og sikre like konkurransevilkår i EØS-området. Motstanderne stemte imot fordi de mener lovendringen innebærer en uakseptabel overføring av myndighet til ESA.
Støtteprosessloven er loven som regulerer hvordan saker om offentlig støtte (statsstøtte) skal behandles i Norge. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven for å gjennomføre en revidert prosedyreforordning fra EU. Endringen innebærer at ESA (EFTAs overvåkningsorgan) og EFTA-domstolen får utvidet myndighet i saker om offentlig støtte. Dette inkluderer rett til å kreve informasjon fra norske foretak og mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt dersom informasjonen ikke gis eller er villedende. Tilhengerne av forslaget, inkludert Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, argumenterte for at dette er nødvendig for å effektivisere saksbehandlingen, spare ressurser og sikre like konkurransevilkår for norske bedrifter sammenlignet med bedrifter i EU. Motstanderne, bestående av Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mente at lovendringen innebærer en uakseptabel overføring av suverenitet til ESA. De uttrykte bekymring for at ESA får for stor kontroll over norske aktører og at dette svekker nasjonal styring.
Hva er dette?
Støtteprosessloven er et lovverk som fastsetter saksbehandlingsregler for saker om offentlig støtte, altså når staten eller kommuner gir økonomisk støtte til næringsvirksomhet. Loven sikrer at slik støtte er i tråd med EØS-avtalens regler om konkurranse.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å modernisere regelverket og sikre at ESA har de samme verktøyene som EU-kommisjonen for å avdekke og forhindre ulovlig statsstøtte, noe som anses som en forutsetning for et velfungerende indre marked.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket å effektivisere EØS-samarbeidet gjennom harmoniserte regler for statsstøttekontroll, og de som mente at den økte myndigheten til ESA utgjorde en uakseptabel overføring av suverenitet fra norske myndigheter.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen ble vedtatt, noe som gir ESA utvidet myndighet til å kontrollere og sanksjonere norske aktører i saker om offentlig støtte.
- 9. april 2026 · Lovforslag Regjeringens forslag ble fremmet for Stortinget.
- 2. juni 2026 · Votering Stortinget vedtok lovendringene.
Effektivisering av saksbehandling og like konkurransevilkår i EØS mot økt overføring av myndighet til overnasjonale organer.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i støtteprosessloven for å gjennomføre en revidert EU-prosedyreforordning.
- ESA og EFTA-domstolen får utvidet myndighet til å kreve informasjon og ilegge sanksjoner i saker om offentlig støtte.
- Tilhengerne mener endringen er nødvendig for effektiv saksbehandling og like konkurransevilkår i EØS.
- Motstanderne mener lovendringen innebærer en uakseptabel overføring av suverenitet til ESA.
Mulige konsekvenser
- Norske bedrifter kan bli møtt med strengere informasjonskrav og sanksjoner fra ESA i saker om offentlig støtte.
- Saksbehandlingen i saker om offentlig støtte kan bli mer effektiv og harmonisert med EU-praksis.
- Debatten om suverenitetsavståelse i EØS-saker kan bli forsterket som følge av vedtaket.
Hva skjedde
Vedtatt - 57 for, 44 mot.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
57 stemte for og 44 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
68 ikke til stede
- For
- ApMDGKrFVH
- Mot
- RSVSpFrP
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket å effektivisere EØS-samarbeidet gjennom harmoniserte regler for statsstøttekontroll.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti og SenterpartietGår mot lovendringene og samtykke til innlemmelse.
Partiet mener forslaget innebærer uakseptabel suverenitetsavståelse, svekker rettssikkerheten, griper inn i lokaldemokratiet ved å pålegge kommuner opplysningsplikt, og gir ESA for stor innflytelse over norske domstoler.
- Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og HøyreStøtter lovendringene og innlemmelse av forordningen.
Partiet mener forordningen effektiviserer saksbehandlingen, sparer ressurser for ESA og norske myndigheter, og sikrer like konkurransevilkår i EØS-området. De anser dette som nødvendig for å modernisere regelverket og motvirke subsidiekappløp.
- FremskrittspartietGår mot lovendringene og samtykke til innlemmelse.
Partiet mener forslaget innebærer en vesentlig og uakseptabel myndighetsoverføring til ESA, inkludert utvidet adgang til å pålegge opplysningsplikt og ilegge bøter. De mener saken burde vært behandlet som suverenitetsavståelse etter Grunnloven § 115.
Hva betyr det?
ESA får en mer direkte rolle i kontrollen av offentlig støtte. Norske bedrifter kan pålegges å gi informasjon til ESA og risikerer bøter eller tvangsmulkt ved manglende etterlevelse.
Hva skjer videre
Hvordan ESA vil benytte sin nye myndighet til å kreve informasjon og ilegge sanksjoner overfor norske foretak i praksis.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Næringskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Gjennomføre revidert prosedyreforordning i støtteprosessloven.
Begrunnelse: Effektivisering og like konkurransevilkår.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve lovforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti (splittet: 1 for, 4 mot)
Motstand: Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti (splittet: 1 for, 4 mot)
Voteringsresultat 27913
- Innstillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 2. juni 2026 1. behandling
- 8. juni 2026 2. behandling
- 19. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200238
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200238
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200238
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak