Vedtatt - 53 for, 48 mot i Stortinget 2. juni 2026.
ESA får nye fullmakter til å sanksjonere norske bedrifter
Stortinget har vedtatt å innlemme EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen. Dette gir EFTAs overvåkningsorgan (ESA) utvidet myndighet til å avvise klager og ilegge sanksjoner mot foretak. Et mindretall ønsket å behandle saken etter Grunnloven § 115 grunnet bekymring for suverenitetsavståelse.
Stortinget har vedtatt å innlemme EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen. Dette innebærer endringer i hvordan saker om offentlig støtte behandles. Formålet er å effektivisere saksbehandlingen hos EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og sikre like konkurransevilkår i EØS-området. De nye reglene gir ESA adgang til å avvise klager som ikke oppfyller visse krav, noe som er ment å frigjøre ressurser. Samtidig får ESA myndighet til å kreve informasjon fra selskaper og ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt dersom selskaper ikke gir nødvendig informasjon eller gir villedende opplysninger. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mente at myndighetsoverføringen var så omfattende at saken burde vært behandlet etter Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall, fremfor § 26 som krever alminnelig flertall. De fremmet forslag om å sende saken til Høyesterett for betenkning og å reforhandle tilpasningsteksten, men disse forslagene ble nedstemt.
Hva er dette?
Prosedyreforordningen for statsstøtte er et regelverk som fastsetter hvordan EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og nasjonale myndigheter skal behandle saker om offentlig støtte. Formålet er å hindre at myndigheter gir støtte til bedrifter på en måte som gir urettmessige konkurransefordeler i det indre marked.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å innlemme forordningen for å harmonisere regelverket med EU, redusere ressursbruken ved klagebehandling gjennom avvisningsadgang, og sikre at ESA har nødvendige verktøy for å håndheve statsstøttereglene effektivt.
Hovedkonflikt
Striden sto om hvorvidt myndighetsoverføringen til ESA var så inngripende at den krevde tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115, eller om den kunne vedtas med alminnelig flertall etter § 26.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok innlemmelsen med alminnelig flertall, noe som innebærer at ESA får utvidede fullmakter til å sanksjonere norske foretak.
- 9. april 2026 · Komitébehandling
- 2. juni 2026 · Votering
Effektivisering av saksbehandling og like konkurransevilkår ble veid opp mot bekymring for suverenitetsavståelse og direkte sanksjonsmyndighet til et overnasjonalt organ.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å innlemme EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen.
- ESA får myndighet til å avvise klager og ilegge sanksjoner direkte mot norske foretak.
- Et mindretall mente saken burde vært behandlet etter Grunnloven § 115 grunnet suverenitetsavståelse.
- Vedtaket ble fattet med alminnelig flertall.
Mulige konsekvenser
- Raskere saksbehandling av statsstøttesaker.
- Økt risiko for sanksjoner for norske foretak ved manglende oppfølging av informasjonskrav fra ESA.
Hva skjedde
Vedtatt - 53 for, 48 mot.
Vedtatt.
53 stemte for innstillingen og 48 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
68 ikke til stede
- For innstillingen
- ApMDGVH
- Mot innstillingen
- RSVSpKrFFrP
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 48 for, 53 mot i salen
I medhold av Grunnloven § 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål: Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr.
Stemmer i salen: 48 for, 53 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto om hvorvidt myndighetsoverføringen til ESA var så inngripende at den krevde tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti og SenterpartietMotsetter seg innlemmelse og krever behandling etter Grunnloven § 115.
Partiet mener myndighetsoverføringen er for omfattende til å anses som «lite inngripende» og kritiserer den prinsipielle utviklingen der Norge gradvis avgir suverenitet. De mener saken må behandles etter Grunnloven § 115 og krever at sanksjonskompetansen legges til nasjonale myndigheter.
- ArbeiderpartietStøtter innlemmelse av forordningen.
Partiet fremhever at det ikke er hensiktsmessig å avvente innlemmelse lenger, da forordningen er en av de eldste i EØS-etterslepet. De mener innlemmelse vil spare ressurser hos ESA og norske myndigheter, samt sikre like konkurransevilkår i EØS-området.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter innlemmelse av forordningen.
Partiet fremhever at det ikke er et hensiktsmessig alternativ å fortsette å avvente innlemmelse av forordningen, og viser til behovet for like konkurransevilkår i EØS-området.
- HøyreStøtter innlemmelse av forordningen.
Partiet mener det er nødvendig for en velfungerende EØS-avtale at det er like konkurransevilkår i hele EØS-området og at håndhevingsorganene har samme virkemidler. De peker på at dagens situasjon med hyppige klager på støtte skaper usikkerhet og konkurranseulemper for norske bedrifter.
- FremskrittspartietØnsker behandling etter Grunnloven § 115 og krever reforhandling av tilpasningstekst.
Partiet mener myndighetsoverføringen ikke er «lite inngripende» og at den kumulative suverenitetsavståelsen er problematisk. De foreslår at saken behandles etter Grunnloven § 115 og ber regjeringen reforhandle en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen til nasjonale myndigheter.
Hva betyr det?
ESA får direkte sanksjonsmyndighet overfor norske bedrifter ved brudd på opplysningsplikten, noe som kan medføre gebyrer basert på omsetning.
Hva skjer videre
Hvordan ESA i praksis vil benytte sin nye sanksjonsmyndighet overfor norske foretak og kommuner.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
Foreslått av: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
Hva forslaget ville gjøre: Prop. 87 LS (2025-2026), samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA), behandles etter Grunnloven § 115.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
Foreslått av: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor de øvrige EFTA-statene og Europakommisjonen for å reåpne forhandlingene om en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen overfor norske foretak til nasjonale myndigheter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt:
Hva forslaget ville gjøre: Forelegge spørsmålet om myndighetsoverføring for Høyesterett.
Begrunnelse: Sikre konstitusjonell avklaring av myndighetsoverføringens omfang.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Voteringsresultat 27909
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 2. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200237
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200237
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200237