Vedtatt - 142 for, 27 mot i Stortinget 23. juni 2026.
Ny beløpsgrense for erstatning etter strafforfølging vedtatt
Stortinget har vedtatt å innføre en øvre beløpsgrense for erstatning av økonomisk tap etter strafforfølging. Grensen settes til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Formålet er å begrense statens utgifter til erstatning i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra myndighetenes side.
Straffeprosessloven regulerer hvordan straffesaker gjennomføres, inkludert regler for erstatning til personer som har vært utsatt for strafforfølging uten at det førte til domfellelse. Regjeringen foreslo å sette et tak på hvor mye staten skal betale i erstatning for økonomisk tap i slike saker. Taket er satt til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette betyr at staten begrenser sitt økonomiske ansvar i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra offentlige myndigheter. Forslaget ble vedtatt av Stortinget. Det er gjort unntak for tilfeller der en domfelt blir frifunnet etter gjenåpning av saken, for å ivareta rettssikkerheten i de mest alvorlige tilfellene.
Hva er dette?
Straffeprosessloven er loven som styrer hvordan politi og påtalemyndighet skal gå frem i straffesaker. Den inneholder også regler for når staten skal betale erstatning til personer som har vært siktet eller tiltalt, men som ikke blir dømt.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å begrense statens utgifter til erstatning i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra offentlige myndigheter, da det har vært en økning i krav om dekning av høye inntektstap.
Hovedkonflikt
Striden sto om hvorvidt økende utgifter til erstatning er et tilstrekkelig argument for å fravike etablerte prinsipper for erstatning etter strafforfølging. Et flertall i komiteen mente opprinnelig at man ikke burde støtte forslaget, men loven ble likevel vedtatt i Stortinget.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget ble først møtt med motstand i komiteen, men ble senere vedtatt av Stortinget.
- 27. mars 2026 · Lovforslag Regjeringen fremmet forslag om endringer i straffeprosessloven.
- 26. mai 2026 · Komitébehandling Justiskomiteen avga innstilling der et flertall ikke støttet forslaget.
- 9. juni 2026 · Lovvedtak Stortinget vedtok loven.
Forslaget balanserer statens behov for å begrense utgifter mot individets rett til erstatning for økonomisk tap etter strafforfølging.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en øvre beløpsgrense på 160 G for erstatning av økonomisk tap etter strafforfølging.
- Formålet er å begrense statens utgifter i saker der det ikke er påvist feil eller skyld fra myndighetene.
- Det er gjort unntak for tilfeller der en domfelt blir frifunnet etter gjenåpning av saken.
- Forslaget ble vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt.
Mulige konsekvenser
- Staten kan få reduserte utgifter til erstatning i saker med svært høye økonomiske tap.
- Personer med høye inntekter kan få lavere erstatning enn de ville fått under det tidligere regelverket.
Hva skjedde
Vedtatt - 142 for, 27 mot.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
142 stemte for og 27 mot.
Voteringen
- For
- RApSpHFrP
- Mot
- SVMDGKrFV
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 9 for · 0 mot
- SV 0 for · 9 mot
- Ap 53 for · 0 mot
- Sp 9 for · 0 mot
- MDG 0 for · 8 mot
- KrF 0 for · 7 mot
- V 0 for · 3 mot
- H 24 for · 0 mot
- FrP 47 for · 0 mot
Nærmeste forslag som falt: Lovens overskrift og loven i sin helhet 89 for, 12 mot i salen
Stemmer i salen: 89 for, 12 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 150 for · 19 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt stemte for. Venstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti stemte mot. Miljøpartiet De Grønne var delt.
- ArbeiderpartietStøtter forslaget om en øvre beløpsgrense på 160 ganger folketrygdens grunnbeløp for erstatning ved strafforfølging.
Partiet mener det er rimelig å sette en grense for statens objektive erstatningsansvar når det ikke er påvist feil eller skyld fra myndighetene. De understreker at ordningen fortsatt skal være en rettssikkerhetsgaranti, og at unntak for gjenåpningssaker ivaretar de mest alvorlige tilfellene.
- Miljøpartiet De GrønneMotsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.
Partiet mener at det ikke er lagt frem en prinsipielt holdbar begrunnelse for å fravike prinsippene fra 2003-reformen, og at staten må bære ansvaret for skade de påfører uskyldige individer gjennom strafforfølging.
- Kristelig FolkepartiMotsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.
Partiet mener at det er statens ansvar å bøte på skaden som påføres individer når forutsetningen om straffskyld viser seg å ikke stemme, og at en beløpsgrense vil svekke rettssikkerheten.
- HøyreMotsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.
Partiet viser til at strafforfølging er et inngrep foretatt i samfunnets interesse, og at uskyldige bør kompenseres fullt ut for tap de lider. De mener at prinsippet om at staten bærer risikoen for rettshåndhevelsen fortsatt bør være fundamentet for ordningen.
- FremskrittspartietMotsetter seg forslaget om en øvre beløpsgrense for erstatning.
Partiet mener at økende utgifter ikke er et tilstrekkelig argument for å fravike prinsippet om at samfunnet skal bære kostnadene ved uberettiget strafforfølging. De frykter at forslaget vil føre til komplekse prosesser der skadelidte må bevise uaktsomhet hos påtalemyndigheten.
Hva betyr det?
Personer som har vært utsatt for strafforfølging uten å bli dømt, får en øvre grense for erstatning av økonomisk tap. Dette kan påvirke personer med svært høye inntekter.
Hva skjer videre
Hvordan beløpsgrensen praktiseres i fremtidige erstatningssaker.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 2 fra June Trengereid Gruer på vegne av Arbeiderpartiet
Foreslått av: Arbeiderpartiet:
Hva forslaget ville gjøre: § 449 første ledd skal lyde: Et krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for Statens sivilrettsforvaltning, som avgjør kravet. Statens sivilrettsforvaltning skal innhente sakens dokumenter og kan be påtalemyndigheten uttale seg om kravet. Statens sivilrettsforvaltnings avgjørelse er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 27 for, 1 mot), Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Fremskrittspartiet (splittet: 27 for, 1 mot), Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av A. Åpne kilde
-
Forslag fra Arbeiderpartiet
Foreslått av: Arbeiderpartiet
Hva forslaget ville gjøre: I Straffeprosessloven § 444 nytt tredje ledd skal lyde: Erstatning for økonomisk tap etter bestemmelsen her er begrenset til 160 ganger folketrygdens grunnbeløp. Beløpsgrensen gjelder ikke der en domfelt blir frifunnet etter gjenåpning eller tilkjennes erstatning etter annet ledd. § 445 nytt annet ledd skal lyde: Bestemmelsen i § 444 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for erstatning for økonomisk tap tilkjent etter bestemmelsen her. § 448 nytt annet ledd skal lyde: Bestemmelsen i § 444 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende for erstatning for økonomisk tap tilkjent etter bestemmelsen her. § 449 første ledd skal lyde: Et krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for Statens sivilrettsforvaltning , som avgjør kravet . Statens sivilrettsforvaltning skal innhente sakens dokumenter og kan be påtalemyndigheten uttale seg om kravet. Statens
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Rødt
Motstand: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av A. Åpne kilde
-
Forslag fra June Trengereid Gruer på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt
Foreslått av: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt:
Hva forslaget ville gjøre: Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av A, FrP, H, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 8. juni 2026 1. behandling
- 15. juni 2026 2. behandling
- 23. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200235
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200235
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200235
- Andre behandling Andre behandling
- Votering etter andre behandling Stortinget sak 200235
- Tredje behandling Tredje behandling
- Tredje behandling Stortinget sak 200235
- Lovvedtak Lovvedtak