Enstemmig vedtatt i Stortinget 1. august 2026.
Nye regler for studieavgift og advokatutgifter ved universiteter
Stortinget har vedtatt endringer i universitets- og høyskoleloven som fjerner kravet om kostnadsdekkende studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Institusjonene kan nå selv vurdere nivået på egenbetalingen. Loven innfører også en hjemmel for å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker om uskikkethet, utestenging og bortvisning.
Universitets- og høyskoleloven regulerer driften av høyere utdanning i Norge, inkludert regler for studieavgift, studenters rettigheter og institusjonenes styring. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven. Den viktigste endringen er at kravet om at studieavgiften for studenter fra land utenfor EØS og Sveits må være kostnadsdekkende, fjernes. Dette betyr at utdanningsinstitusjonene nå får større frihet til å selv vurdere nivået på studieavgiften, for eksempel for å tiltrekke seg studenter med kompetanse Norge har behov for. Videre har Stortinget vedtatt å innføre en hjemmel for å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker som gjelder uskikkethet, utestenging, bortvisning eller utelukkelse fra praksis. Formålet er å sikre bedre kostnadskontroll og forutsigbarhet, samtidig som studentenes rettssikkerhet skal ivaretas. Det ble også vedtatt flere mindre tekniske endringer i lovverket.
Hva er dette?
Universitets- og høyskoleloven er hovedloven som regulerer virksomheten ved norske universiteter og høyskoler. Den fastsetter rammer for alt fra opptak og eksamen til styring av institusjonene og studentenes rettigheter.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å gi utdanningsinstitusjonene større handlingsrom til å rekruttere studenter fra land utenfor EØS, etter at innføringen av obligatorisk kostnadsdekkende studieavgift førte til en kraftig nedgang i antall internasjonale studenter. I tillegg ønsket man å begrense kostnadene knyttet til advokatbistand i studentsaker.
Hovedkonflikt
Striden sto primært om fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift. Tilhengerne mente det var nødvendig for å rekruttere viktig kompetanse, mens motstanderne mente det ville føre til subsidiering av utenlandske studenter over institusjonenes driftsbudsjetter.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift og innføre hjemmel for tak på advokatutgifter.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 19. mai 2026 · Innstilling
- 1. juni 2026 · Votering
Økt fleksibilitet for institusjonene til å sette studieavgift kan føre til at de må prioritere midler fra egne driftsbudsjetter dersom de velger å redusere avgiften for å tiltrekke studenter.
Det viktigste i saken
- Kravet om kostnadsdekkende studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits fjernes.
- Utdanningsinstitusjonene får selv vurdere nivået på egenbetalingen.
- Det innføres hjemmel for å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i visse studentsaker.
- Endringene skal bidra til bedre rekruttering av internasjonal kompetanse og økt kostnadskontroll.
Mulige konsekvenser
- Institusjonene kan få økt fleksibilitet til å tilpasse studieavgiften for å tiltrekke seg studenter.
- Institusjonene kan oppleve økonomisk press dersom de velger å redusere studieavgiften uten økte bevilgninger.
- Studenter kan få mer forutsigbare rammer for advokatbistand i klagesaker.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Resten av romertall I samt romertall II og III 0 for, 0 mot i salen
om endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) I I lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer: § 2-6 første ledd andre punktum oppheves. § 4-6 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Styret selv kan bestemme at prorektor overtar dersom valgt rektor fratrer vervet . § 5-2 skal lyde: § 5-2 Delegering Styret kan delegere avgjørelsesmyndigheten til andre ved i...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto primært om fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift.
- RødtStøtter fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift.
Partiet viser til at innføringen av studieavgift ble møtt med massiv motstand og førte til negative konsekvenser som færre utenlandsstudenter og kutt i studietilbud. De mener det er positivt å fjerne kravet for å styrke fagmiljøer og studentmiljøer.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift.
Partiet viser til at innføringen av studieavgift førte til at utenlandsstudenter uteble og at studietilbud ble kuttet, særlig i distriktene. De mener det er positivt å fjerne kravet om kostnadsdekkende avgift for å bygge ned barrierer for å studere i Norge og for å verne om gratisprinsippet.
- ArbeiderpartietStøtter forslagene om å fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift for tredjelandsstudenter og innføre et tak for dekning av advokatutgifter.
Partiet mener det er riktig å fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift for å styrke rekrutteringen av internasjonal kompetanse, da dagens nivå gjør at norske institusjoner priser seg ut. Når det gjelder advokatutgifter, støtter de regjeringens forslag om et tak for å sikre en kostnadseffektiv ordning som ikke virker prosessdrivende, samtidig som studentenes rettssikkerhet ivaretas.
- SenterpartietStemmer mot fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift, men støtter tak på advokatutgifter.
Partiet er kritisk til å fjerne kravet om kostnadsdekkende skolepenger, da de frykter at universiteter og høyskoler vil bli presset til å subsidiere studieplasser over egne driftsbudsjett, noe som kan svekke kjerneoppgaver. De støtter imidlertid regjeringens forslag om et tak for dekning av advokatutgifter for å sikre en kostnadseffektiv ordning.
- VenstreStøtter fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift.
Partiet viser til at innføringen av studieavgift førte til at utenlandsstudenter uteble og at studietilbud ble kuttet. De mener det er positivt å fjerne kravet om kostnadsdekkende avgift for å bygge ned barrierer for å studere i Norge og for å verne om gratisprinsippet.
- HøyreStøtter økt fleksibilitet i fastsettelse av studieavgift, men uttrykker bekymring for finansieringen.
Partiet mener økt fleksibilitet i studieavgiften er hensiktsmessig for å styrke rekrutteringen til viktige fagområder som teknologi og realfag. De understreker imidlertid at økt fleksibilitet uten økte bevilgninger kan føre til krevende lokale prioriteringer og at institusjonene selv må håndtere inntektsbortfall, noe som krever tett oppfølging av kvalitet og bredde i utdanningstilbudet.
- FremskrittspartietStemmer mot fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift, men støtter tak på advokatutgifter.
Partiet mener fjerning av kravet om kostnadsdekkende studieavgift er uvettig bruk av offentlige midler og i praksis en subsidiering av tredjelandsstudenter. De mener institusjonene ikke bør pålegges dette uten kompensasjon. De støtter derimot forslaget om en øvre grense for dekning av advokatutgifter for å sikre bedre kostnadskontroll og forutsigbarhet.
Hva betyr det?
Institusjonene får frihet til å vurdere nivået på studieavgiften selv, og det innføres en øvre grense for dekning av advokatutgifter i saker om blant annet uskikkethet og utestenging.
Hva skjer videre
Hvordan de enkelte utdanningsinstitusjonene vil bruke den nye fleksibiliteten til å fastsette studieavgifter.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Utdannings- og forskningskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Fjerne kravet om kostnadsdekkende studieavgift og innføre hjemmel for tak på advokatutgifter.
Begrunnelse: Sikre rekruttering av internasjonal kompetanse og bedre kostnadskontroll.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Fremskrittspartiet, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Senterpartiet
Voteringsprotokoll
- Romertall I § 2-6 og § 6-2 Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 28. mai 2026 1. behandling
- 8. juni 2026 2. behandling
- 1. aug. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200229
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200229
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200229
- Andre behandling Andre behandling
- Votering etter andre behandling Stortinget sak 200229
- Lovvedtak Lovvedtak