Hopp til innhold

Vedtatt - 83 for, 17 mot i Stortinget 19. juni 2026.

Politiet skal nå som hovedregel bære skytevåpen i tjenesten

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet)

Foreslått av regjeringen

Kort fortalt

Stortinget har vedtatt å innføre generell bevæpning av politiet i Norge. Lovendringen innebærer at politiet som hovedregel skal bære skytevåpen i tjenesten, med fullmakt til Politidirektoratet om å gi nærmere bestemmelser om unntak for enkelte tjenestetyper og oppdrag. Miljøpartiet De Grønne foreslo forgjeves å tidsbegrense ordningen til tre år.

Politiloven er loven som regulerer politiets oppgaver, organisering og fullmakter i Norge. Stortinget har nå vedtatt en endring i politiloven § 6 som fastslår at politiet som hovedregel skal være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Tidligere har norsk politi i hovedsak vært ubevæpnet, med våpen lagret i tjenestebilene. Bakgrunnen for lovendringen er et endret trusselbilde med flere kriminelle nettverk og økt voldspotensial, der flertallet mener at rask tilgang på våpen er nødvendig for å redde liv ved terror eller alvorlige voldsepisoder. Politidirektoratet får fullmakt til å bestemme hvilke spesifikke tjenestetyper eller oppdrag som fortsatt kan utføres uten våpen. Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om at ordningen skulle være tidsbegrenset til tre år med påfølgende evaluering, men dette forslaget fikk ikke flertall.

Hva er dette?

Politiloven er det rettslige grunnlaget for politiets virksomhet i Norge. Den definerer politiets ansvar for å forebygge kriminalitet, opprettholde ro og orden, og beskytte innbyggerne. Lovendringen om generell bevæpning endrer politiets standardutrustning i daglig tjeneste.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi myndighetene vurderer at trusselbildet har endret seg betydelig de siste årene. Økningen i kriminelle nettverk med stort voldspotensial og behovet for å kunne respondere umiddelbart ved terror eller alvorlige voldsepisoder ble trukket frem som hovedårsaker til at dagens ordning med fremskutt lagring av våpen ikke lenger anses som tilstrekkelig.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom de som mener generell bevæpning er nødvendig for å sikre rask respons i et skjerpet trusselbilde, og de som frykter at bevæpning kan endre politiets sivile preg og tillitsforholdet til befolkningen.

Slik har saken utviklet seg

Politiet går fra en ordning med fremskutt lagring av våpen til en ordning der bevæpning er hovedregelen i tjenesten.

  1. 27. mars 2026 · Lovforslag
  2. 26. mai 2026 · Komitébehandling
  3. 3. juni 2026 · Votering

Lovendringen prioriterer operativ beredskap og responstid over det tradisjonelle sivile preget ved norsk politi.

Det viktigste i saken

  • Politiloven er endret slik at politiet som hovedregel skal bære skytevåpen i tjenesten.
  • Politidirektoratet får fullmakt til å gi forskrifter om unntak for enkelte tjenestetyper.
  • Lovendringen er begrunnet med et endret trusselbilde og behov for raskere respons ved alvorlige hendelser.
  • Et forslag om å tidsbegrense ordningen til tre år ble nedstemt.

Mulige konsekvenser

  • Politiet vil i større grad være bevæpnet i det offentlige rom.
  • Politidirektoratet må utarbeide nye retningslinjer for når politiet skal være ubevæpnet.
  • Debatten om politiets sivile preg og tillitsforholdet til befolkningen vil sannsynligvis fortsette.

Hva skjedde

Vedtatt - 83 for, 17 mot.

Lovforslaget om generell bevæpning av politiet ble vedtatt av Stortinget. Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om tidsbegrensning ble ikke vedtatt.

83 stemte for og 17 mot. 69 var ikke til stede.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
83 for
17 mot

69 ikke til stede

For
ApSpKrFHFrP
Mot
RSVMDGV

Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.

Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.
Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende

Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte for. Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte mot.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter generell bevæpning av politiet.

    Partiet mener generell bevæpning skaper en tryggere hverdag for politi og innbyggere, og viser til økt trusselnivå og behov for raskere respons ved alvorlige hendelser. De understreker at politiet fortsatt skal kunne utføre enkelte oppdrag ubevæpnet.

  • Senterpartiet
    Støtter generell bevæpning av politiet.

    Partiet viser til økningen i kriminelle nettverk med voldspotensial og mener ordningen er nødvendig for at politiet skal kunne respondere raskere for å redde liv. De understreker viktigheten av klare rammer for når politiet kan være ubevæpnet.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Motsetter seg generell bevæpning, subsidiært tidsbegrenset.

    Partiet viser til at mange høringsinstanser fraråder bevæpning. De mener bevæpning ikke bør være en varig normalsituasjon og foreslår en tidsbegrensning på tre år for å sikre demokratisk kontroll og evaluering.

  • Kristelig Folkeparti og Høyre
    Støtter generell bevæpning av politiet.

    Partiet mener generell bevæpning vil skape en tryggere hverdag for både politi og innbyggere, og viser til at dagens trusselsituasjon er kraftig forverret.

  • Fremskrittspartiet
    Støtter generell bevæpning av politiet.

    Partiet ser på dette som et nødvendig skritt for å møte dagens trusselbilde og mener operativt politipersonell er best kvalifisert til å vurdere behovet. De er tilfredse med at saken nå lovfestes fremfor å være basert på løpende beslutninger fra Politidirektoratet.

Hva betyr det?

For innbyggere betyr dette at politiet i det offentlige rom som hovedregel vil bære skytevåpen. For politiet innebærer det en endring i daglig rutine og utrustning.

Hva skjer videre

Hvordan Politidirektoratet utformer forskriftene for hvilke oppdrag som skal utføres ubevæpnet, og hvordan dette påvirker politiets tillit i befolkningen over tid.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag fra Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Tidsbegrense lovendringen til tre år med påfølgende evaluering.

    Begrunnelse: Ønske om å unngå at bevæpning blir en permanent normalsituasjon dersom trusselbildet endrer seg.

    Forskjell fra hovedforslaget: Et tilleggsforslag som ville begrenset varigheten av hovedforslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet (splittet: 1 for, 4 mot), Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet (splittet: 1 for, 4 mot)

    Innst. 348 L (2025-2026)

    • Forslag nr. 1 på vegne av MDG. Votering 27953 · 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 13 for, 86 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 27. mars 2026 Fremmet
  2. 9. apr. 2026 Komité
  3. 26. mai 2026 Innstilling
  4. 3. juni 2026 1. behandling
  5. 8. juni 2026 2. behandling
  6. 19. juni 2026 Lov
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200226
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Første behandling Første behandling
  5. Votering etter første behandling Stortinget sak 200226
  6. Andre behandling Andre behandling
  7. Lovvedtak Lovvedtak

Kilder