Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Avgjort i Stortinget 19. juni 2026.
Nye regler for lading av elbil og hydrogenkjøretøy
Stortinget har vedtatt en ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff, som gjennomfører EUs AFIR-forordning i norsk rett. Loven setter felles tekniske krav til lade- og fylleinfrastruktur for å sikre en sammenhengende utbygging i EØS. Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemte mot loven, mens et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte for.
Status: Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Stortinget har vedtatt en ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff. Loven gjennomfører EUs forordning 2023/1804, kjent som AFIR, i norsk rett. Formålet med forordningen er å sikre en forutsigbar og sammenhengende utbygging av lade- og fylleinfrastruktur for elektrisitet, hydrogen og andre alternative drivstoff i hele EØS-området. Loven gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om tekniske krav, betalingsløsninger og tilsyn. Dette skal bidra til å gjøre det enklere å bruke nullutslippskjøretøy på tvers av landegrenser. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemte mot loven, med henvisning til bekymring for økte kostnader for samfunnet og innskrenket nasjonalt handlingsrom. Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om å utrede et påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner, men dette ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
AFIR (Alternative Fuels Infrastructure Regulation) er en EU-forordning som setter bindende nasjonale mål for utbygging av lade- og fylleinfrastruktur for alternative drivstoff. Ved å innlemme denne i norsk lov, forplikter Norge seg til å følge EUs tekniske spesifikasjoner og krav til brukervennlighet for å sikre at det blir enklere å lade og fylle drivstoff på tvers av landegrensene.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen fremmet forslaget for å oppfylle Norges forpliktelser under EØS-avtalen og for å sikre en koordinert utbygging av infrastruktur som støtter opp under overgangen til nullutslippskjøretøy i transportsektoren.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket å gjennomføre EUs forordning for å sikre enhetlige standarder, og et mindretall (Fremskrittspartiet og Senterpartiet) som mente forordningen gir for lite nasjonalt handlingsrom og påfører samfunnet unødvendige kostnader.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i tråd med komiteens tilråding. Forslag fra Fremskrittspartiet om å sende saken tilbake til regjeringen, og fra Miljøpartiet De Grønne om å utrede prisinformasjon, ble nedstemt.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 26. mai 2026 · Komitébehandling
- 2. juni 2026 · Votering
Balansen mellom å sikre brukervennlige, standardiserte løsninger for elbilister og hensynet til kostnadene ved ettermontering og utbygging for operatører og samfunnet.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt lov om infrastruktur for alternativt drivstoff.
- Loven gjennomfører EUs AFIR-forordning i norsk rett.
- Loven gir departementet fullmakt til å regulere betalingsløsninger og føre tilsyn.
- Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte for.
Mulige konsekvenser
- Standardiserte tekniske krav for lading i hele EØS.
- Mulige økte kostnader for operatører av ladestasjoner ved krav om oppgraderinger.
- Departementet får utvidet fullmakt til å gi forskrifter på området.
Hva skjedde
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Avgjort i Stortinget 19. juni 2026.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2026.
66 stemte for og 34 mot. 69 var ikke til stede.
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Voteringen
69 ikke til stede
- For
- RSVApMDGKrFVH
- Mot
- SpFrP
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket å gjennomføre EUs forordning for å sikre enhetlige standarder.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget og innlemmelse av AFIR i EØS-avtalen.
Partiet støtter lovforslaget og anmodningen om å gi Stortingets forhåndssamtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om å innlemme forordningen.
- Senterpartiet
Partiet uttrykker bekymring for kostnadsveksten som gjennomføringen av AFIR medfører, samt inflasjonseffekten dette vil ha for økonomien gjennom tap av kjøpekraft og høyere rente.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter lovforslaget, men krever utredning av prisinformasjon.
Partiet mener det gjenstår løft for å gjøre nullutslippskjøretøy like enkle å tanke som fossile, og fremmer forslag om å utrede påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner på lik linje med bensin og diesel.
- HøyreStøtter hovedmålet med forordningen, men advarer mot krav om ettermontering av kortlesere.
Partiet støtter forordningens mål om forutsigbar infrastruktur, men frykter at krav om ettermontering av kortlesere på eldre ladestasjoner vil bli så kostbart at operatører legger ned stasjoner, noe som vil svekke tilbudet i distriktene.
- FremskrittspartietMotstander av lovforslaget og innlemmelse av AFIR i EØS-avtalen.
Partiet mener forordningen innskrenker nasjonal handlefrihet, ikke tar høyde for energitilgang og medfører store kostnader for folk og næringsliv. De er kritiske til bruk av fullmaktslovgivning og mener hvert land selv må bestemme behovet for infrastruktur.
Hva betyr det?
Når loven trer i kraft: Loven setter felles tekniske krav til lade- og fylleinfrastruktur.
Hva skjer videre
Hvordan departementet utformer forskrifter om betalingsløsninger og hvordan tilsynsmyndigheten følger opp kravene i praksis.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Sende lovforslaget tilbake til regjeringen.
Begrunnelse: Mente forordningen gir for lite nasjonalt handlingsrom og har for høye kostnader.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll 27886
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Utrede påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner.
Begrunnelse: Gjøre det enklere for forbrukere å sammenligne priser.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet
Voteringsprotokoll 27887
- Forslag nr. 2 på vegne av MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 2. juni 2026 1. behandling
- 8. juni 2026 2. behandling
- 19. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200224
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200224
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200224
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak