Vedtatt - 78 for, 17 mot i Stortinget 1. oktober 2026.
Fribeløpet for uføre økes til 1 G
Stortinget har vedtatt å øke fribeløpet for uføretrygdede fra 0,4 G til 1 G fra 1. oktober 2026. Endringen skal gjøre det enklere for uføre å jobbe ved siden av trygden uten å få redusert utbetalingen. Høyre stemte mot forslaget og ønsket heller en alternativ avkortingsmodell.
Stortinget har vedtatt å øke fribeløpet for uføretrygdede fra 0,4 G til 1 G. Fribeløpet er den inntekten en uføretrygdet kan ha ved siden av trygden uten at uføretrygden blir redusert. Målet med endringen er å gi uføre større økonomisk trygghet og gjøre det mer attraktivt å jobbe i perioder der helsen tillater det. Endringen trer i kraft 1. oktober 2026, men gjelder for de som har mottatt uføretrygd i minst to år. Høyre fremmet et alternativt forslag om å beholde fribeløpet på 0,4 G, men innføre en halvert avkorting opp til 1,2 G, da de mente at en økning til 1 G kunne svekke arbeidslinjen. Dette forslaget fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Uføretrygd er en ytelse fra folketrygden som skal sikre inntekt for personer som har fått arbeidsevnen varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Fribeløpet er en grense for hvor mye man kan tjene ved siden av trygden før utbetalingen reduseres.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets budsjettvedtak for 2026. Målet er å redusere usikkerhet og økonomisk belastning for uføre som ønsker å jobbe, samt å bygge velferdsordninger på tillit til den enkeltes livssituasjon.
Hovedkonflikt
Striden sto mellom regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, og Høyres ønske om en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G for å ivareta arbeidslinjen.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, mot Høyres og KrFs stemmer.
- 5. desember 2025 · Budsjettvedtak Stortinget vedtok å øke fribeløpet for uføre.
- 19. mai 2026 · Komitéinnstilling Arbeids- og sosialkomiteen avga innstilling med flertall for lovforslaget.
- 28. mai 2026 · Stortingsvedtak Stortinget vedtok lovendringene.
Økningen til 1 G gir uføre mer frihet, men Høyre argumenterte for at det kan svekke arbeidslinjen ved at det for noen kan lønne seg mer å være 100 prosent ufør enn å jobbe gradert.
Det viktigste i saken
- Fribeløpet for uføretrygdede økes fra 0,4 G til 1 G.
- Endringen trer i kraft 1. oktober 2026 for de som har mottatt uføretrygd i minst to år.
- Formålet er å gi uføre større økonomisk trygghet og gjøre det enklere å jobbe ved siden av trygden.
- Høyre stemte mot og ønsket en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G.
Mulige konsekvenser
- Flere uføretrygdede kan oppleve økt økonomisk trygghet og forutsigbarhet.
- Endringen kan motivere flere til å utnytte restarbeidsevnen sin.
- Det kan oppstå administrative utfordringer ved implementering i pensjonssystemene.
Hva skjedde
Vedtatt - 78 for, 17 mot.
Lovforslaget om å øke fribeløpet til 1 G ble vedtatt av Stortinget. Høyres alternative forslag om halvert avkorting opp til 1,2 G ble ikke vedtatt.
78 stemte for og 17 mot. 74 var ikke til stede.
Voteringen
74 ikke til stede
- For
- RSVApSpMDGVFrP
- Mot
- KrFH
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 13 mot · 11 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva mente partiene?
Striden sto mellom regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, og Høyres ønske om en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G for å ivareta arbeidslinjen.
- RødtStøtter lovforslaget.
Partiet støtter forslaget som en del av budsjettavtalen for 2026 om å øke fribeløpet for uføre til 1 G.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter lovforslaget.
Partiet mener økt fribeløp er et viktig velferdspolitisk gjennomslag som gir økt økonomisk trygghet, forutsigbarhet og et mer rettferdig system. De understreker at det er avgjørende for å forhindre fattigdom og gjøre det mulig for uføre å teste ut restarbeidsevnen uten frykt for uforholdsmessig avkorting.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget.
Partiet viser til budsjettavtalen for 2026, der de ble enige om å øke fribeløpet for uføre til 1 G fra 1. oktober 2026 for de som har mottatt uføretrygd i to år.
- Senterpartiet og Miljøpartiet De GrønneStøtter lovforslaget.
Partiet er en del av budsjettavtalen for 2026 som ligger til grunn for lovforslaget om å øke fribeløpet for uføre til 1 G.
- HøyreStøtter ikke lovforslaget.
Partiet mener økningen til 1 G vil svekke arbeidslinjen og at det for enkelte kan bli mer lønnsomt å være 100 prosent ufør enn å jobbe gradert. De foreslår heller en modell med 0,4 G i fribeløp kombinert med halvert avkorting opp til 1,2 G for å motivere til mer arbeid.
- FremskrittspartietStøtter lovforslaget.
Partiet støtter forslaget, men viser til at de lenge har tatt til orde for å heve fribeløpet. De anerkjenner utfordringene mange uføre opplever med usikkerhet rundt avkortingsregler og tilbakebetalingskrav, og ser positivt på at endringen kan bidra til at flere utnytter restarbeidsevnen sin.
Hva betyr det?
Uføretrygdede som har mottatt trygd i minst to år vil fra 1. oktober 2026 kunne tjene mer ved siden av trygden før utbetalingen reduseres, noe som skal gjøre det tryggere å jobbe.
Hva skjer videre
Implementeringen av endringene i Arbeids- og velferdsetatens systemer og eventuelle forsinkelser i omregning av tjenestepensjoner.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Høyre
Foreslått av: Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Beholde fribeløpet på 0,4 G og innføre halvert avkorting opp til 1,2 G.
Begrunnelse: Ønske om å styrke arbeidslinjen og motivere til mer arbeid.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativ modell til regjeringens forslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Innst. 306 L (2025-2026)
- Forslag nr. 1 på vegne av H. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 26. mai 2026 1. behandling
- 2. juni 2026 2. behandling
- 1. okt. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200222
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200222
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200222
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak