Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 2. juni 2026.
Stortinget avviser nye tiltak mot gjeldsfeller
Stortinget har behandlet et representantforslag om tiltak for å beskytte forbrukere mot gjeldsfeller. Forslaget inneholdt en rekke tiltak som strengere kredittvurdering, rente- og kostnadstak på forbruksgjeld og forbud mot aggressiv markedsføring. Stortinget vedtok å ikke gå videre med forslaget, da flertallet mener mange av tiltakene allerede er under arbeid i departementene.
Representantforslaget tok sikte på å styrke forbrukervernet for å hindre at folk havner i alvorlige gjeldsproblemer. Forslagsstillerne ønsket blant annet et komplett gjeldsregister, rente- og kostnadstak på forbruksgjeld, forbud mot overvåkningsbasert markedsføring av kreditt, og strengere krav til kredittvurderinger. Bakgrunnen for forslaget var bekymring for at lett tilgjengelig kreditt og aggressiv markedsføring fører til at sårbare grupper tar opp gjeld de ikke kan betjene, noe som kan gi store økonomiske og psykiske belastninger. Stortingets flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, stemte for å avvise forslaget. Flertallet begrunnet dette med at mange av tiltakene allerede er en del av pågående prosesser i departementene, som for eksempel gjennomføring av det nye forbrukerkredittdirektivet og arbeid med en revidert gjeldsinformasjonslov. Mindretallet, bestående av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmet flere forslag for å stramme inn regelverket umiddelbart, men disse fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter. Forslaget behandles først i en fagkomité, som avgir en innstilling til Stortinget med en tilråding om hvordan forslaget bør håndteres, før Stortinget tar den endelige beslutningen i plenum.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet på grunn av bekymring for økende gjeldsproblematikk i befolkningen, særlig knyttet til forbrukslån, lett tilgjengelig kreditt og aggressiv markedsføring som kan føre til at sårbare grupper havner i en gjeldsspiral.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket raske, konkrete innstramminger i kredittregelverket nå, og de som mente at eksisterende prosesser og pågående utredninger i departementene er tilstrekkelige for å ivareta forbrukervernet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å avvise representantforslaget, noe som betyr at ingen nye lovendringer ble vedtatt i denne saken. Arbeidet med regulering av kredittmarkedet fortsetter gjennom regjeringens eksisterende prosesser.
- 26. mars 2026 · Forslag fremmet Representantforslaget ble fremmet av representanter fra Miljøpartiet De Grønne.
- 24. april 2026 · Høring Komiteen gjennomførte skriftlig høring om forslaget.
- 21. mai 2026 · Innstilling Familie- og kulturkomiteen avga sin innstilling.
- 2. juni 2026 · Votering Stortinget stemte ned forslagene fra mindretallet og vedtok komiteens tilråding om å avvise saken.
Det er en avveining mellom behovet for et sterkt forbrukervern mot gjeldsfeller og behovet for et velfungerende kredittmarked der kreditt kan være et hensiktsmessig verktøy for husholdninger.
Det viktigste i saken
- Representantforslaget ønsket omfattende innstramminger i kredittmarkedet for å hindre gjeldsfeller.
- Stortingets flertall avviste forslaget med henvisning til pågående arbeid i departementene.
- Regjeringen jobber allerede med implementering av nytt forbrukerkredittdirektiv og revidert gjeldsinformasjonslov.
- Det er bred enighet om at gjeldsproblematikk er en alvorlig utfordring, men uenighet om virkemidlene.
Mulige konsekvenser
- Ingen umiddelbare endringer i forbrukervernet for kreditt.
- Videre arbeid med reguleringer vil skje gjennom departementenes ordinære prosesser.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
82 stemte for innstillingen og 19 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- ApSpVHFrP
- Mot innstillingen
- RSVMDGKrF
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, MDG og KrF. 21 for, 80 mot i salen
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere et komplett gjeldsregister. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet, med streng regulering av hvem som har tilgang til opplysningene, og hvordan de kan brukes.
Stemmer i salen: 21 for, 80 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket raske, konkrete innstramminger i kredittregelverket nå.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter intensjonen bak forslaget og fremmer konkrete tiltak for strengere regulering.
Partiet deler bekymringen for gjeldsproblematikk og mener det er behov for en helhetlig regulering av forbruksgjeld. De har sammen med Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om blant annet et komplett gjeldsregister, rente- og kostnadstak, og forbud mot kredittmarkedsføring i sosiale medier.
- ArbeiderpartietStøtter intensjonen bak forslaget, men mener mange av tiltakene allerede er under arbeid eller utredning.
Partiet viser til at regjeringen allerede har iverksatt tiltak som endringer i gjeldsordningsloven og vedtakelse av ny inkassolov. De peker på pågående prosesser knyttet til revidert gjeldsinformasjonslov og gjennomføring av forbrukerkredittdirektivet, og mener derfor at flere av anmodningsforslagene ikke er nødvendige. De uttrykker også bekymring for personvern og utilsiktede konsekvenser ved enkelte av forslagene, som utvidelse av gjeldsregistre.
- Miljøpartiet De GrønneFremmer forslag om strengere regulering av kredittmarkedet for å beskytte forbrukere.
Som forslagsstillere og i samarbeid med andre partier, argumenterer de for tiltak som et komplett gjeldsregister, forbud mot overvåkningsbasert markedsføring av kreditt, og rente- og kostnadstak for å hindre at folk havner i gjeldsfeller.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslag om strengere regulering av kredittmarkedet.
Partiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om en rekke tiltak, inkludert et komplett gjeldsregister, rente- og kostnadstak, og forbud mot kredittmarkedsføring i sosiale medier for å styrke forbrukervernet.
- HøyreStøtter intensjonen bak forslaget om å beskytte folk mot gjeldsfeller.
Partiet er en del av flertallet som deler bekymringen for at for mange får problemer med å håndtere gjeld, og anerkjenner de alvorlige konsekvensene dette kan ha for livskvalitet og psykisk helse.
- FremskrittspartietStøtter intensjonen om å forebygge gjeldsproblemer, men advarer mot forbud som kan ramme nyttige økonomiverktøy.
Partiet mener den viktigste politikken er å styrke folks privatøkonomi gjennom lavere skatter og avgifter. De er skeptiske til forbud som kan ramme samtykkebaserte tjenester som hjelper folk med å få oversikt over egen økonomi, da de mener slike tjenester kan bidra til å redusere gjeldsproblemer. De mener også at mange av forslagene allerede er under behandling i departementene.
Hva betyr det?
Det innføres ingen nye, umiddelbare begrensninger på forbrukslån eller markedsføring av kreditt. Forbrukervernet vil vurderes gjennom andre pågående lovarbeider.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av det nye forbrukerkredittdirektivet og revidert gjeldsinformasjonslov i departementene.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet
Foreslått av: Arbeiderpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av forbrukerkredittdirektivet vurdere rentetak og kostnadstak på usikret forbruksgjeld.
Forslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av A. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere et komplett gjeldsregister.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet, med streng regulering av hvem som har tilgang til opplysningene, og hvordan de kan brukes.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring og all kredittmarkedsføring i sosiale medier.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av SV, MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rente- og kostnadstak på all forbruksgjeld.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av SV, MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot kreditt som forhåndsvalgt betalingsløsning, og om krav til tydelig synliggjøring av potensielle renter og kostnader i god tid før avtaleinngåelse.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av SV, MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om klare krav til og en mer gjennomsiktig kredittvurdering, som må fremvises før eventuell tvangsinndrivelse.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 - 10 på vegne av SV og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot koblingssalg av gjeld og andre finansielle tjenester dersom det ikke kan dokumenteres kostnadsbesparelser for kunden.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 - 10 på vegne av SV og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at alle former for utsatt betaling og delbetaling omfattes av kredittregelverket, inkludert krav til kredittvurdering.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 - 10 på vegne av SV og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i finansavtaleloven og annet relevant regelverk for å sikre at forbrukslån og kreditt ikke innvilges uten forsvarlige kredittvurderinger, og at regelverket i praksis etterleves. Regjeringen bes særlig vurdere tiltak som styrker sanksjonene ved brudd på avslagsplikten, samt andre virkemidler som kan motvirke uforsvarlig kredittgivning, for eksempel krav til betenkningstid og begrensninger i gjentatte kredittopptak.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 - 10 på vegne av SV og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 26. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 21. mai 2026 Innstilling
- 1. juni 2026 Debatt
- 2. juni 2026 Votering
- 2. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200212
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200212
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200212