Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 19. juni 2026.

Skal CO2-avgiften utbetales til deg? Stortinget har sagt nei

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen

Foreslått av MDG Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Oda Indgaard

Kort fortalt

Stortinget har avvist et forslag om å innføre en «klimabelønning», der statens inntekter fra CO2-avgifter på bensin og autodiesel skulle utbetales direkte til innbyggerne. Forslagsstillerne ønsket å øke den sosiale aksepten for klimapolitikk ved å omfordele avgiftsinntekter, men forslaget fikk ikke flertall.

Representantforslaget handlet om å innføre en såkalt klimabelønning i Norge. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne ønsket at statens inntekter fra CO2-avgiften på bensin og autodiesel skulle utbetales direkte til alle innbyggere, inkludert barn. Målet var å gjøre klimapolitikken mer sosialt rettferdig ved å gi en flat utbetaling til alle, med et ekstra tillegg for personer bosatt i områder med redusert arbeidsgiveravgift. Forslagsstillerne mente dette ville øke legitimiteten til klimaavgifter ved å kompensere husholdninger med lav inntekt, samtidig som det ga sterke insentiver til å kutte utslipp. Forslaget innebar også en utredning av hvordan ordningen kunne utvides til andre CO2-avgifter, eller etableres som omstillingsfond for bedrifter. Stortinget valgte å følge finanskomiteens tilråding om å ikke vedta forslaget. Dette betyr at dagens system, der CO2-avgiftene går inn i statens ordinære budsjett, videreføres uten endringer.

Hva er dette?

En klimabelønning er en økonomisk modell der staten tilbakefører inntekter fra miljøavgifter direkte til innbyggerne, ofte som en flat utbetaling per person. Formålet er å gjøre det dyrere å forurense, samtidig som man kompenserer husholdningene for økte kostnader og sikrer sosial rettferdighet i det grønne skiftet.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å sikre bred oppslutning om ambisiøse klimamål ved å kombinere effektive virkemidler med en rettferdig fordeling. De pekte på at CO2-avgifter kan være en belastning for husholdninger med lav inntekt eller begrensede alternativer til fossil transport, og at en direkte utbetaling ville motvirke dette.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en direkte omfordeling av avgiftsinntekter for å sikre sosial rettferdighet, og flertallet i finanskomiteen, som ikke ønsket å endre dagens system der avgiftsinntektene inngår i statens ordinære budsjett.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har avvist forslaget, noe som innebærer at det ikke blir innført noen klimabelønningsordning eller utredning av dette i denne omgang.

  1. 26. mars 2026 · Forslag fremmet
  2. 12. juni 2026 · Komitébehandling
  3. 19. juni 2026 · Votering

Forslaget ville kreve en betydelig omlegging av statens inntektsføring av CO2-avgifter, noe som ville redusert statens handlingsrom i det ordinære statsbudsjettet.

Det viktigste i saken

  • Forslaget om klimabelønning ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne.
  • Forslaget innebar direkte utbetaling av CO2-avgifter på bensin og autodiesel til innbyggerne.
  • Stortinget avviste forslaget etter innstilling fra finanskomiteen.
  • Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for, mens resten av partiene stemte mot.

Mulige konsekvenser

  • Dagens system for CO2-avgifter videreføres uten endringer.
  • Ingen direkte utbetaling til innbyggerne fra klimaavgifter.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

84 stemte for innstillingen og 15 mot. 70 var ikke til stede.

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

84 for innstillingen
15 mot innstillingen

70 ikke til stede

For innstillingen
ApSpKrFVHFrP
Mot innstillingen
RSVMDG

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG. Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en direkte omfordeling av avgiftsinntekter for å sikre sosial rettferdighet, og flertallet i finanskomiteen.

  • Rødt
    Støtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.

    Partiet argumenterer for at flate grunnutbetalinger kombinert med avgift på forbruk er en grunnleggende omfordelende og effektiv måte å redusere klimagassutslipp på. De mener ordningen vil bidra til å opprettholde legitimiteten til kraftfulle klimatiltak i befolkningen over tid.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.

    Partiet viser til at en klimabelønningsordning kan bidra til aksept for klimaavgifter ved å redusere den økonomiske byrden for dem med lavest inntekt. De mener ordningen er en effektiv og omfordelende måte å nå klimamål på, og viser til erfaringer fra Canada.

  • Arbeiderpartiet
    Går imot forslaget.

    Partiet viser til at det ikke finnes en eksisterende løsning for kontantutbetalinger til alle innbyggere, og at det vil kreve betydelig utredning. De mener at skatte- og avgiftslettelser er gunstigere enn direkte utbetalinger for å unngå vridningseffekter i økonomien, og at fordelingshensyn allerede er ivaretatt i dagens system.

  • Senterpartiet
    Går imot forslaget.

    Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte, og at fordelingsmessige og geografiske hensyn er sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.

    Partiet mener at en slik ordning, inspirert av den kanadiske modellen, vil sikre sosial rettferdighet og legitimitet for klimatiltak. De argumenterer for at flate utbetalinger kombinert med klimaavgifter er omfordelende, da de med lavest inntekt og lavest utslipp vil komme økonomisk bedre ut, samtidig som det gir insentiver til utslippskutt.

  • Kristelig Folkeparti
    Går imot forslaget.

    Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte.

  • Venstre
    Går imot forslaget.

    Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at fordelingsmessige og geografiske hensyn allerede er sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.

  • Høyre
    Går imot forslaget.

    Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at dagens skatte- og avgiftssystem allerede ivaretar fordelingsmessige og geografiske hensyn.

  • Fremskrittspartiet
    Går imot forslaget.

    Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at direkteutbetalinger i stor grad sammenfaller med skatte- og avgiftslettelser, og at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte.

Hva betyr det?

For innbyggerne betyr vedtaket at det ikke kommer noen direkte utbetaling fra staten knyttet til CO2-avgifter. Dagens system for skatter og avgifter forblir uendret.

Hva skjer videre

Det er ingen videre oppfølging av dette forslaget i Stortinget.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Innføre en klimabelønningsordning der inntekter fra CO2-avgift på bensin og autodiesel utbetales til innbyggere.

    Begrunnelse: Øke sosial aksept for klimapolitikk og omfordele byrden for lavinntektsgrupper.

    Forskjell fra hovedforslaget: Det opprinnelige forslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Innst. 458 S (2025-2026)

    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG Votering 28510 · 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 84 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Utrede utvidelse av klimabelønningsordningen til andre CO2-avgifter.

    Begrunnelse: Sikre at ordningen kan omfatte flere utslippskilder.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag til det opprinnelige forslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Innst. 458 S (2025-2026)

    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG Votering 28510 · 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 84 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 26. mars 2026 Fremmet
  2. 9. apr. 2026 Komité
  3. 12. juni 2026 Innstilling
  4. 19. juni 2026 Debatt
  5. 19. juni 2026 Votering
  6. 19. juni 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200211
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder