Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 19. juni 2026.
Skal CO2-avgiften utbetales til deg? Stortinget har sagt nei
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en «klimabelønning», der statens inntekter fra CO2-avgifter på bensin og autodiesel skulle utbetales direkte til innbyggerne. Forslagsstillerne ønsket å øke den sosiale aksepten for klimapolitikk ved å omfordele avgiftsinntekter, men forslaget fikk ikke flertall.
Representantforslaget handlet om å innføre en såkalt klimabelønning i Norge. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne ønsket at statens inntekter fra CO2-avgiften på bensin og autodiesel skulle utbetales direkte til alle innbyggere, inkludert barn. Målet var å gjøre klimapolitikken mer sosialt rettferdig ved å gi en flat utbetaling til alle, med et ekstra tillegg for personer bosatt i områder med redusert arbeidsgiveravgift. Forslagsstillerne mente dette ville øke legitimiteten til klimaavgifter ved å kompensere husholdninger med lav inntekt, samtidig som det ga sterke insentiver til å kutte utslipp. Forslaget innebar også en utredning av hvordan ordningen kunne utvides til andre CO2-avgifter, eller etableres som omstillingsfond for bedrifter. Stortinget valgte å følge finanskomiteens tilråding om å ikke vedta forslaget. Dette betyr at dagens system, der CO2-avgiftene går inn i statens ordinære budsjett, videreføres uten endringer.
Hva er dette?
En klimabelønning er en økonomisk modell der staten tilbakefører inntekter fra miljøavgifter direkte til innbyggerne, ofte som en flat utbetaling per person. Formålet er å gjøre det dyrere å forurense, samtidig som man kompenserer husholdningene for økte kostnader og sikrer sosial rettferdighet i det grønne skiftet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å sikre bred oppslutning om ambisiøse klimamål ved å kombinere effektive virkemidler med en rettferdig fordeling. De pekte på at CO2-avgifter kan være en belastning for husholdninger med lav inntekt eller begrensede alternativer til fossil transport, og at en direkte utbetaling ville motvirke dette.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en direkte omfordeling av avgiftsinntekter for å sikre sosial rettferdighet, og flertallet i finanskomiteen, som ikke ønsket å endre dagens system der avgiftsinntektene inngår i statens ordinære budsjett.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget, noe som innebærer at det ikke blir innført noen klimabelønningsordning eller utredning av dette i denne omgang.
- 26. mars 2026 · Forslag fremmet
- 12. juni 2026 · Komitébehandling
- 19. juni 2026 · Votering
Forslaget ville kreve en betydelig omlegging av statens inntektsføring av CO2-avgifter, noe som ville redusert statens handlingsrom i det ordinære statsbudsjettet.
Det viktigste i saken
- Forslaget om klimabelønning ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne.
- Forslaget innebar direkte utbetaling av CO2-avgifter på bensin og autodiesel til innbyggerne.
- Stortinget avviste forslaget etter innstilling fra finanskomiteen.
- Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for, mens resten av partiene stemte mot.
Mulige konsekvenser
- Dagens system for CO2-avgifter videreføres uten endringer.
- Ingen direkte utbetaling til innbyggerne fra klimaavgifter.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
84 stemte for innstillingen og 15 mot. 70 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
70 ikke til stede
- For innstillingen
- ApSpKrFVHFrP
- Mot innstillingen
- RSVMDG
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en direkte omfordeling av avgiftsinntekter for å sikre sosial rettferdighet, og flertallet i finanskomiteen.
- RødtStøtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.
Partiet argumenterer for at flate grunnutbetalinger kombinert med avgift på forbruk er en grunnleggende omfordelende og effektiv måte å redusere klimagassutslipp på. De mener ordningen vil bidra til å opprettholde legitimiteten til kraftfulle klimatiltak i befolkningen over tid.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.
Partiet viser til at en klimabelønningsordning kan bidra til aksept for klimaavgifter ved å redusere den økonomiske byrden for dem med lavest inntekt. De mener ordningen er en effektiv og omfordelende måte å nå klimamål på, og viser til erfaringer fra Canada.
- ArbeiderpartietGår imot forslaget.
Partiet viser til at det ikke finnes en eksisterende løsning for kontantutbetalinger til alle innbyggere, og at det vil kreve betydelig utredning. De mener at skatte- og avgiftslettelser er gunstigere enn direkte utbetalinger for å unngå vridningseffekter i økonomien, og at fordelingshensyn allerede er ivaretatt i dagens system.
- SenterpartietGår imot forslaget.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte, og at fordelingsmessige og geografiske hensyn er sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.
Partiet mener at en slik ordning, inspirert av den kanadiske modellen, vil sikre sosial rettferdighet og legitimitet for klimatiltak. De argumenterer for at flate utbetalinger kombinert med klimaavgifter er omfordelende, da de med lavest inntekt og lavest utslipp vil komme økonomisk bedre ut, samtidig som det gir insentiver til utslippskutt.
- Kristelig FolkepartiGår imot forslaget.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte.
- VenstreGår imot forslaget.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at fordelingsmessige og geografiske hensyn allerede er sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.
- HøyreGår imot forslaget.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at dagens skatte- og avgiftssystem allerede ivaretar fordelingsmessige og geografiske hensyn.
- FremskrittspartietGår imot forslaget.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at direkteutbetalinger i stor grad sammenfaller med skatte- og avgiftslettelser, og at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte.
Hva betyr det?
For innbyggerne betyr vedtaket at det ikke kommer noen direkte utbetaling fra staten knyttet til CO2-avgifter. Dagens system for skatter og avgifter forblir uendret.
Hva skjer videre
Det er ingen videre oppfølging av dette forslaget i Stortinget.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Innføre en klimabelønningsordning der inntekter fra CO2-avgift på bensin og autodiesel utbetales til innbyggere.
Begrunnelse: Øke sosial aksept for klimapolitikk og omfordele byrden for lavinntektsgrupper.
Forskjell fra hovedforslaget: Det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Innst. 458 S (2025-2026)
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Utrede utvidelse av klimabelønningsordningen til andre CO2-avgifter.
Begrunnelse: Sikre at ordningen kan omfatte flere utslippskilder.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag til det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Innst. 458 S (2025-2026)
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 26. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 12. juni 2026 Innstilling
- 19. juni 2026 Debatt
- 19. juni 2026 Votering
- 19. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200211
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200211
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200211