Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 9. juni 2026.
Stortinget avviser strengere kontroll med strømeksport
Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre strengere kontroll med krafteksport og reforhandle utenlandskabler. Forslagsstillerne ønsket å gi Statnett fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når vannmagasinene har lav fyllingsgrad, samt forby hybridkabler ved havvindutbygging, for å sikre forsyningssikkerhet og dempe prissmitte.
Saken gjelder et representantforslag fra Rødt om å endre hvordan Norge forvalter krafteksport og utenlandskabler. Forslagsstillerne ønsket å innføre en styringsmekanisme som gir Statnett fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i viktige vannmagasiner er under mediannivå. De foreslo også å reforhandle avtaler om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å redusere såkalt prissmitte, samt å forby hybridkabler ved utbygging av havvind. Formålet var å sikre nasjonal forsyningssikkerhet og bedre kontroll over strømprisene. Et flertall i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, anbefalte å avvise forslaget. Flertallet viste til at regjeringen allerede har innført en styringsmekanisme i 2024 som gir myndighetene nødvendige virkemidler for å ivareta forsyningssikkerheten, og at det er viktigere å legge til rette for mer kraftutbygging. Stortinget vedtok komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er et virkemiddel stortingsrepresentanter bruker for å fremme politiske saker utenom regjeringens egne forslag. Saken ble behandlet i energi- og miljøkomiteen før den ble votert over i Stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å endre kraftpolitikken fordi de mente at omfattende krafteksport og tilknytning til europeiske markeder har ført til historisk høye og ustabile strømpriser, noe de mener undergraver konkurransefortrinnet for norsk industri og rammer husholdningene hardt.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker strengere nasjonal kontroll over krafteksport og reforhandling av kabelavtaler for å dempe prissmitte, og de som mener dagens styringsmekanismer er tilstrekkelige og at mer kraftutbygging er den beste løsningen for forsyningssikkerhet og prisstabilitet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om å endre styringen av krafteksporten og reforhandle kabelavtaler. Dagens regelverk og styringsmekanisme fra 2024 ligger fast.
- 26. mars 2026 · Forslag fremmet
- 26. mai 2026 · Innstilling
- 9. juni 2026 · Votering
Debatten veier hensynet til nasjonal kontroll over kraftressurser og prisstabilitet mot hensynet til fleksibilitet i kraftsystemet og fordelene ved kraftutveksling med utlandet.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist et representantforslag om strengere kontroll med krafteksport.
- Forslagsstillerne ønsket fullmakt til å redusere eksportkapasitet ved lav magasinfylling.
- Flertallet mener eksisterende styringsmekanisme fra 2024 er tilstrekkelig.
- Forslag om reforhandling av kabelavtaler og forbud mot hybridkabler ble også nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Dagens energipolitiske rammeverk videreføres uten endringer.
- Statnett får ikke utvidede fullmakter til å styre eksportkapasiteten basert på magasinfylling.
- Norge fortsetter arbeidet med eksisterende kabelavtaler og utredninger.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
57 stemte for innstillingen og 44 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- ApMDGKrFVH
- Mot innstillingen
- RSVSpFrP
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 47 for, 54 mot i salen
Stortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker strengere nasjonal kontroll over krafteksport og reforhandling av kabelavtaler for å dempe prissmitte.
- RødtFor forslagene
Som forslagsstillere mener partiet at dagens markedsstruktur fører til prissmitte og risiko for nedtapping av vannmagasiner. De krever strengere eksportkontroll, reforhandling av kabelavtaler, stans i utredning av nye Danmark-kabler og forbud mot hybridkabler for å sikre rimelig kraft til husholdninger og næringsliv.
- Sosialistisk VenstrepartiDelvis for forslagene
Partiet støtter forslagene om en styringsmekanisme for Statnett ved lav fyllingsgrad, reforhandling av kabelavtaler og forbud mot hybridkabler. De begrunner dette med behovet for å sikre kontroll over kraften, hindre prissmitte og sikre forsyningssikkerhet, men er ikke med på merknadene som spesifikt kritiserer regjeringens håndtering av Danmark-kablene.
- ArbeiderpartietMot forslagene
Partiet mener at dagens styringsmekanisme fra 2024 er tilstrekkelig og mer treffsikker enn forslagene om å gi Statnett fullmakt til å redusere eksportkapasitet basert på fyllingsgrad. De argumenterer for at å begrense eksporten kan true forsyningssikkerheten ved å redusere importmuligheter i tørre perioder.
- SenterpartietFor forslagene
Partiet mener det trengs strukturelle grep for å gjenvinne kontroll over kraften. De støtter forslag om styringsmekanisme for eksport, reforhandling av kabelavtaler, forbud mot hybridkabler og stans i utredning av nye Danmark-kabler, med henvisning til behovet for å hindre prissmitte og sikre forsyningssikkerhet.
- Miljøpartiet De GrønneMot forslagene
Partiet viser til at forslagene ikke bidrar til målet om lave og stabile strømpriser. De støtter flertallets syn om at det viktigste er å legge til rette for mer kraft- og nettutbygging, og at dagens styringsmekanisme gir tilstrekkelig kontroll.
- Kristelig FolkepartiMot forslagene
Partiet stemte mot forslaget i Stortinget.
- VenstreMot forslagene
Partiet mener forslagene ikke vil bidra til målet om lave og stabile strømpriser. De støtter flertallets syn om at det viktigste er å legge til rette for mer kraft- og nettutbygging, og at Norge allerede har demokratisk kontroll over kraftpolitikken.
- HøyreMot forslagene
Partiet mener at forslagene ikke vil bidra til målet om lave og stabile strømpriser. De understreker at det viktigste tiltaket er å legge til rette for mer kraft- og nettutbygging, og at Norge allerede har demokratisk kontroll over kraftpolitikken gjennom eksisterende lovverk.
- FremskrittspartietFor forslagene
Partiet mener dagens regime gir systematisk prissmitte og ikke tar nok hensyn til hydrologiske variasjoner. De ønsker en operativ styringsmekanisme for Statnett for å redusere eksport ved lav fyllingsgrad, samt reforhandling av kabelavtaler for å dempe prissmitte og prioritere nasjonal forsyningssikkerhet.
Hva betyr det?
Dagens rammebetingelser for kraftmarkedet videreføres. Det blir ingen endring i hvordan Statnett forvalter eksportkapasitet, og det åpnes ikke for reforhandling av eksisterende kabelavtaler.
Hva skjer videre
Videre utvikling av kraftsituasjonen og eventuelle justeringer i den eksisterende styringsmekanismen for vannmagasiner.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer som trengs for å innføre ordningen i løpet av 2026.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen starte reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere kraftflyten og redusere prissmitten.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Instruere NVE om å avslutte utredningsprogram for reinvestering av Skagerrak 1 og 2.
Begrunnelse: Ønske om å hindre utbygging av nye utenlandsforbindelser.
Forskjell fra hovedforslaget: Spesifikt forslag knyttet til Skagerrak-kablene.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Rødt, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 28136
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 26. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 9. juni 2026 Debatt
- 9. juni 2026 Votering
- 9. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200210
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200210
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200210