Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 8. juni 2026.
Stortinget avviser krav om egen behandling av klimaberegninger for skog
Stortinget har avvist et forslag om å kreve en egen stortingsbehandling av beregningsmetoden for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren. Forslagsstillerne ønsket mer politisk kontroll over hvordan Norge beregner klimabidrag under Parisavtalen, men flertallet mente at regjeringens pågående arbeid er tilstrekkelig.
Saken gjelder hvordan Norge skal beregne utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbrukssektoren. Dette er en del av Norges forpliktelser under Parisavtalen, der målet er å kutte utslipp og øke opptaket av karbon. Senterpartiet fremmet et representantforslag om at regjeringen måtte legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode. Forslagsstillerne mente at metoden er så viktig for både klimamålene, næringsaktivitet og arealbruk at den krever en grundig politisk behandling i Stortinget. De uttrykte bekymring for at regjeringen ellers kunne binde Norge til en metode uten tilstrekkelig demokratisk forankring. Flertallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, mente imidlertid at det ikke var behov for en slik egen sak. De viste til at regjeringen allerede arbeider med dette, og at det er viktig å sikre faglig kvalitet og transparens i tråd med internasjonale standarder. Stortinget vedtok derfor å ikke vedta forslaget.
Hva er dette?
Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale der land forplikter seg til å begrense global oppvarming. Som en del av dette må landene rapportere på utslipp og opptak av klimagasser, inkludert fra skog og arealbruk. Beregningsmetoden avgjør hvordan tiltak i skogsektoren teller med i Norges klimaregnskap.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at regjeringen hadde lagt frem klimamål uten å ha avklart beregningsmetoden for skogsektoren, noe de mente var en mangelfull prosess som hindret Stortinget i å ta informerte beslutninger.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et ønske om økt parlamentarisk kontroll over tekniske beregningsmetoder for klimamål (Senterpartiet og Fremskrittspartiet) og et flertall som mente at regjeringens pågående arbeid med metodeutvikling var tilstrekkelig (Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre).
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om en egen stortingsbehandling, noe som betyr at regjeringen fortsetter arbeidet med beregningsmetoden uten et nytt, formelt pålegg om stortingsbehandling.
- 26. mars 2026 · Forslag fremmet Representantforslag ble fremmet av Senterpartiet.
- 26. mai 2026 · Komitéinnstilling Energi- og miljøkomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 8. juni 2026 · Vedtak Stortinget vedtok komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas.
Valget sto mellom å sikre politisk debatt om tekniske beregningsmetoder (som kan ta tid og binde opp ressurser) eller å la regjeringen ferdigstille arbeidet basert på faglige vurderinger og internasjonale standarder.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslo at Stortinget skulle behandle beregningsmetoden for utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren som en egen sak.
- Forslagsstillerne mente at metoden er avgjørende for klimamålene og krever politisk behandling.
- Flertallet i komiteen mente at regjeringens pågående arbeid er tilstrekkelig og at en egen sak ikke er nødvendig.
- Stortinget vedtok å ikke vedta forslaget.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen fortsetter arbeidet med å fastsette beregningsmetoden uten en egen, formell stortingsbehandling av selve metoden.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
67 stemte for innstillingen og 36 mot. 66 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
66 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApMDGKrFVH
- Mot innstillingen
- SpFrP
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 31 mot · 16 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 40 for, 63 mot i salen
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren for Norges klimamål under Parisavtalen.
Stemmer i salen: 40 for, 63 mot og 66 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 63 for · 106 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom et ønske om økt parlamentarisk kontroll over tekniske beregningsmetoder for klimamål (Senterpartiet og Fremskrittspartiet) og et flertall som mente at regjeringens...
- RødtMotsetter seg forslaget om en egen stortingssak.
Partiet er en del av komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas, uten at de har fremmet egne særskilte merknader i saken utover å slutte seg til komiteens flertall i tilrådingen.
- Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg forslaget om en egen stortingssak.
Partiet mener at beregninger av utslipp og opptak må bygge på robuste, konsistente og vitenskapelig funderte metoder som sikrer sammenlignbarhet med andre land. De anser det derfor ikke som hensiktsmessig å be regjeringen legge frem dette som en egen sak for Stortinget.
- ArbeiderpartietMotsetter seg forslaget om en egen stortingssak på nåværende tidspunkt.
Partiet anerkjenner behovet for å avklare beregningsmetoden, men mener regjeringens pågående arbeid gir et godt grunnlag for videre politikkutforming. De understreker at valg av metode må sikre faglig kvalitet og transparens, og viser til at Stortinget allerede har behandlet klimamålet for 2035 uten å etterspørre en slik avklaring.
- SenterpartietStøtter forslaget om at regjeringen må legge frem en egen sak for Stortinget om beregningsmetoden.
Partiet mener at valg av beregningsmetode for addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren er et politisk spørsmål med store konsekvenser for måloppnåelse, næringsaktivitet og samfunnsutvikling. De argumenterer for at Stortinget må få behandle dette for å sikre demokratisk kontroll, da regjeringen ellers kan binde Norge til en metode uten tilstrekkelig politisk forankring.
- Miljøpartiet De GrønneMotsetter seg forslaget om en egen stortingssak.
Partiet vektlegger at beregningsmetoder må ta utgangspunkt i beste tilgjengelige faglige kunnskap og internasjonale standarder for å sikre tillit til klimapolitikken, og mener derfor ikke det er hensiktsmessig med en egen stortingssak om dette.
- VenstreMotsetter seg forslaget om en egen stortingssak.
Partiet mener at valg av beregningsmetode må baseres på robuste, konsistente og vitenskapelig funderte metoder for å sikre tillit til norsk klimapolitikk, og anser det derfor ikke som hensiktsmessig å be regjeringen legge frem dette som en egen sak for Stortinget.
- HøyreMotsetter seg forslaget om en egen stortingssak, men etterlyser rask oppfølging av tidligere vedtak.
Partiet deler forslagsstillernes syn på skog- og arealbrukssektorens viktige rolle, men mener regjeringen bør følge opp et tidligere flertallsvedtak (Vedtak 980, 2024-2025) om å avklare tiltak for addisjonelle opptak og lage en handlingsplan, fremfor å fremme en ny sak om beregningsmetoden nå.
- FremskrittspartietStøtter forslaget om at regjeringen må legge frem en egen sak for Stortinget om beregningsmetoden.
Partiet mener at Stortinget har vedtatt klimamål uten kjennskap til sentrale forutsetninger fordi beregningsmetoden ikke er avklart. De argumenterer for at valg av metode er en politisk avveining som må behandles av Stortinget, og at regjeringen ikke kan bruke manglende helhetlig behandling i tidligere saker som argument for å unngå en separat behandling nå.
Hva betyr det?
Rammebetingelsene for hvordan klimatiltak i skog- og arealbrukssektoren telles i klimaregnskapet utformes videre av regjeringen uten en egen stortingsbehandling.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen følger opp arbeidet med beregningsmetoden og om dette senere blir tema i andre klimasaker.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Energi- og miljøkomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Avvise representantforslaget.
Begrunnelse: Flertallet mente det ikke var behov for en egen sak til Stortinget på nåværende tidspunkt.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er komiteens anbefaling om å forkaste det opprinnelige forslaget.
Innst. 380 S (2025-2026)
-
Representantforslag
Foreslått av: Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren.
Begrunnelse: Ønske om demokratisk kontroll og forutsigbarhet i klimapolitikken.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er det opprinnelige forslaget.
Dokument 8:257 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
- 26. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 8. juni 2026 Debatt
- 8. juni 2026 Votering
- 8. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200209
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200209
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200209