Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 10. juni 2026.
Stortinget avviste forslag om raskere tilgang til hørselshjelp
Fremskrittspartiet foreslo tiltak for å redusere ventetider for hørselshjelp, inkludert direkte henvisning til audiograf og refusjonsrett for private aktører. Stortinget vedtok ikke forslaget, da flertallet viste til regjeringens pågående arbeid med å redusere ventetidene til maksimalt fire måneder innen 2029.
Saken gjelder ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat. Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag med mål om å redusere ventetidene, som de beskrev som uakseptabelt lange, med rapporter om opptil to års ventetid i enkelte deler av landet. Forslagsstillerne mente at en hovedårsak til flaskehalsene er at audiografer i for stor grad er bundet til spesialisthelsetjenesten, og at manglende refusjonsordninger hindrer et effektivt privat tilbud. De foreslo derfor tre hovedtiltak: å tillate direkte henvisning til audiograf for pasienter som allerede er utredet, å innføre refusjonsrett for audiografer, og å legge til rette for at audiografer i større grad kan jobbe i den kommunale helsetjenesten. Stortingets flertall, bestående av alle partier unntatt Fremskrittspartiet, valgte å ikke vedta forslaget. Flertallet viste til at regjeringen allerede har satt som mål at ingen skal vente mer enn fire måneder på hørselshjelp, og at dette målet skal være innfridd innen 2029. Høyre og Kristelig Folkeparti uttrykte forståelse for utfordringene og støttet intensjonen om bedre oppgavedeling, men advarte mot å pålegge kommunene nye oppgaver uten tilstrekkelig utredning og finansiering.
Hva er dette?
Hørselshjelp i Norge er en del av helsetjenesten der pasienter med hørselstap får utredning og tilpasning av høreapparater. Dette skjer i dag primært gjennom spesialisthelsetjenesten, men det pågår et arbeid for å sikre at pasienter får hjelp innen en fastsatt tidsfrist.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi Fremskrittspartiet mente at dagens ventetider for hørselshjelp er for lange, og at systemet skaper unødvendige flaskehalser ved å binde audiografer til spesialisthelsetjenesten.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom Fremskrittspartiet, som ønsket raske endringer i regelverket for å øke kapasiteten gjennom private aktører og kommunal tilstedeværelse, og flertallet som ønsket å videreføre regjeringens eksisterende plan med et mål om fire måneders ventetid innen 2029.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget ble behandlet i Stortinget og avvist. Ingen endringer i regelverket ble vedtatt.
- 26. mars 2026 · Forslag fremmet
- 28. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 10. juni 2026 · Votering
Høyre og Kristelig Folkeparti påpekte at selv om de støtter målet om bedre oppgavedeling, er det en risiko ved å pålegge kommunene nye oppgaver uten tilstrekkelig finansiering og utredning.
Det viktigste i saken
- Fremskrittspartiet foreslo tiltak for å redusere ventetider for hørselshjelp.
- Forslagene inkluderte direkte henvisning til audiograf og refusjonsrett for private aktører.
- Stortinget avviste forslagene.
- Regjeringen har som mål at ingen skal vente mer enn fire måneder på hørselshjelp innen 2029.
Mulige konsekvenser
- Dagens ventetider for hørselshjelp vil bestå inntil regjeringens mål om fire måneders ventetid er nådd i 2029.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
71 stemte for innstillingen og 30 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVSpMDGKrFVH
- Mot innstillingen
- FrP
- Delt
- Ap 31 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 1 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene 1 - 3 fra FrP. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom Fremskrittspartiet, som ønsket raske endringer i regelverket for å øke kapasiteten gjennom private aktører og kommunal tilstedeværelse.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De GrønneStøtter regjeringens pågående arbeid og bevilgninger fremfor forslagene fra Fremskrittspartiet.
Partiet viser til regjeringens mål om maksimalt fire måneders ventetid og bevilgninger til økt utdanningskapasitet og personell. De mener det pågående arbeidet med regelverksendringer og styrking av hørselsomsorgen er tilstrekkelig, og vektlegger også verdien av likepersonsarbeid.
- Kristelig Folkeparti og HøyreEr positive til økt bruk av audiografer, men advarer mot kommunale pålegg uten utredning og finansiering.
Partiet anerkjenner at ventetidene er uakseptable og støtter intensjonen om at medisinsk avklarte pasienter skal kunne gå direkte til audiograf. De er imidlertid skeptiske til å pålegge kommunene nye oppgaver eller ansettelsesansvar uten tilstrekkelig dialog og finansiering.
- FremskrittspartietØnsker direkte henvisning til audiograf, refusjonsrett for audiografer og flere kommunale audiografstillinger.
Partiet mener dagens ventetider er uakseptable og at spesialisthelsetjenesten fungerer som en unødvendig flaskehals. De foreslår strukturelle endringer for å utnytte audiografers kompetanse bedre, inkludert refusjonsordninger for privat praksis og direkte henvisning for medisinsk avklarte pasienter.
Hva betyr det?
Dagens organisering av hørselshjelp videreføres. Det blir ingen umiddelbare endringer i muligheten for direkte henvisning til audiograf eller nye refusjonsordninger for private aktører.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av regjeringens mål om at ingen skal vente mer enn fire måneder på hørselshjelp innen 2029.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Sikre at pasienter som tidligere er utredet for hørselstap, kan henvises direkte til audiograf.
Begrunnelse: Redusere unødvendig bruk av spesialisthelsetjenesten.
Forskjell fra hovedforslaget: Del av det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene 1 - 3 fra FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Gi audiografer refusjonsrett for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat.
Begrunnelse: Muliggjøre et bedre privat tilbud.
Forskjell fra hovedforslaget: Del av det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene 1 - 3 fra FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Legge til rette for at audiografer i større grad kan inngå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Begrunnelse: Styrke det lokale tilbudet.
Forskjell fra hovedforslaget: Del av det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene 1 - 3 fra FrP. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 26. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 28. mai 2026 Innstilling
- 9. juni 2026 Debatt
- 10. juni 2026 Votering
- 10. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200207
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200207
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200207