Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 28. mai 2026.

Hvem skal ha ansvaret for rv. 85 og rv. 83 etter Hålogalandsvegen?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen

Foreslått av FrP Bjørn Larsen, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og 3 til

Kort fortalt

Stortinget har avvist et forslag om å beholde rv. 85 og rv. 83 som riksveier etter åpningen av Hålogalandsvegen. Forslagsstillerne ønsket å sikre statlig ansvar for veistrekningene og tilhørende infrastruktur, men flertallet fulgte komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget, med henvisning til etablert praksis for omklassifisering av veier.

Saken gjelder fremtidig status for riksvei 85 og riksvei 83 i Nord-Norge etter at den nye Hålogalandsvegen åpner. Når nye hovedveier bygges, er det vanlig praksis at de gamle veistrekningene omklassifiseres fra riksvei til fylkesvei eller kommunal vei, fordi de da primært får en lokal funksjon. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket at staten skulle beholde ansvaret for hele dagens rv. 85 og rv. 83, samt drift og vedlikehold av utfartsparkeringer og busslommer langs E10. De argumenterte med at veiene er viktige for beredskap, næringsliv og bosetting, og at en overføring til fylkeskommunen ville gi dårligere vedlikehold og ujevn standard. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fulgte derimot gjeldende praksis og avviste forslaget. De viste til at det er viktig med like prinsipper for veiklassifisering over hele landet.

Hva er dette?

En riksvei er en vei som staten har ansvaret for, mens fylkesveier og kommunale veier forvaltes av henholdsvis fylkeskommunen og kommunen. Når nye riksveier bygges, vurderes det ofte om de gamle veistrekningene skal omklassifiseres til lavere forvaltningsnivåer hvis de ikke lenger fungerer som hovedveier.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å hindre at ansvaret for viktige transportårer i Nord-Norge ble skjøvet over på fylkeskommunen, som forslagsstillerne mente allerede har store økonomiske utfordringer og vedlikeholdsetterslep.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom et ønske om å beholde statlig ansvar for viktige regionale veier av hensyn til beredskap og næringsliv, og et ønske om å følge etablerte nasjonale prinsipper for omklassifisering av veier når nye hovedveier åpner.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å avvise forslaget om å beholde rv. 85 og rv. 83 som riksveier, noe som bekrefter at gjeldende praksis for omklassifisering skal følges.

  1. 26. mars 2026 · Forslag fremmet
  2. 19. mai 2026 · Komitéinnstilling
  3. 28. mai 2026 · Vedtak

Valget sto mellom å sikre statlig finansiering og standard på eksisterende veier, eller å opprettholde enhetlige nasjonale kriterier for hvilke veier som skal være riksveier.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har avvist et forslag om å beholde rv. 85 og rv. 83 som riksveier etter åpningen av Hålogalandsvegen.
  • Forslagsstillerne ønsket å sikre statlig ansvar for veiene av hensyn til beredskap og næringsliv.
  • Flertallet i komiteen viste til etablert praksis for omklassifisering av veier når nye hovedveier bygges.
  • Beslutningen innebærer at veiene kan bli overført til fylkeskommunalt eller kommunalt ansvar.

Mulige konsekvenser

  • Veistrekningene kan bli omklassifisert til fylkesvei eller kommunal vei, noe som endrer ansvaret for drift og vedlikehold.
  • Fylkeskommunen kan få økt ansvar for vedlikehold av veier som tidligere var riksveier.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

61 stemte for innstillingen og 40 mot. 68 var ikke til stede.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

61 for innstillingen
40 mot innstillingen

68 ikke til stede

For innstillingen
SVApMDGKrFV
Mot innstillingen
RSpFrP
Delt
H 13 for og 1 mot

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 13 for · 1 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP og Sp.  38 for, 61 mot i salen

Stortinget ber regjeringen sørge for at utfartsparkering og busslommer ved E10 driftes og vedlikeholdes av staten.

Stemmer i salen: 38 for, 61 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 65 for · 104 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom et ønske om å beholde statlig ansvar for viktige regionale veier av hensyn til beredskap og næringsliv.

  • Rødt
    Går imot forslaget om å opprettholde veiene som riksvei.

    Partiet er en del av komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas, uten å fremme egne merknader i saken.

  • Arbeiderpartiet
    Går imot forslaget om å opprettholde veiene som riksvei.

    Partiet viser til etablerte prinsipper fra Stortinget om at riksveier skal omklassifiseres til fylkes- eller kommunal vei når det bygges ny vei og den gamle får lokal funksjon. De mener prioriteringer av veiprosjekter må skje i forbindelse med Nasjonal transportplan.

  • Senterpartiet
    Støtter forslag om å opprettholde rv. 85 og rv. 83 som riksvei, samt statlig ansvar for utfartsparkering og busslommer langs E10.

    Partiet er kritisk til at ansvar for viktige transportårer skyves nedover i forvaltningssystemet uten tilstrekkelig finansiering, noe de mener rammer distriktsfylker med store avstander og vedlikeholdsetterslep spesielt hardt.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Går imot forslaget om å opprettholde veiene som riksvei.

    Partiet viser til at forslaget ikke treffer kriteriene for riksveistatus fastsatt av Stortinget, og støtter prinsippet om at riksveier skal omklassifiseres til fylkes- eller kommunal vei når de får en lokal funksjon etter bygging av ny vei.

  • Høyre
    Går imot forslaget om å opprettholde veiene som riksvei.

    Partiet viser til etablert praksis om omklassifisering av riksveier til fylkes- eller kommunal vei når ny vei åpnes. De mener eventuelle endringer i klassifisering bør vurderes helhetlig i neste Nasjonal transportplan i samarbeid med lokale styresmakter.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei, samt sikre statlig drift av utfartsparkeringer og busslommer langs E10.

    Partiet argumenterer med at veiene er kritiske for næringsliv, beredskap og redundans i Nord-Norge. De mener nedklassifisering til fylkesvei vil føre til redusert vedlikehold, lavere investeringstakt og økonomisk belastning for fylkeskommunen, og viser til støtte fra lokale regionråd.

Hva betyr det?

Staten vil ikke ta et særskilt ansvar for å beholde rv. 85 og rv. 83 som riksveier. Ansvaret kan dermed overføres til fylkeskommunen eller kommunen i tråd med etablert praksis.

Hva skjer videre

Hvordan den faktiske omklassifiseringen av veistrekningene gjennomføres i praksis og hvilke konsekvenser dette får for vedlikeholdet i de berørte kommunene.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at utfartsparkering og busslommer ved E10 driftes og vedlikeholdes av staten.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP og Sp. Votering 27800 · 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 61 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at trasé langs dagens E10 og avkjøring fra ny E10 fra Kanstadbotn til og med Lødingen fergekai opprettholdes som riksvei.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP og Sp. Votering 27800 · 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 61 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at trasé fra Løbergbukta til Våtvoll overføres til fylkeskommunen, ikke til Kvæfjord kommune.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP og Sp. Votering 27800 · 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 61 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at trasé langs rv. 83 mellom Harstad og Tjeldsund bru opprettholdes som riksvei.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP og Sp. Votering 27800 · 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 61 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at hele dagens rv. 85 og rv. 83 opprettholdes som riksvei også etter åpningen av Hålogalandsvegen.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 5 på vegne av FrP. Votering 27799 · 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 67 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Sikre at rv. 85 og rv. 83 prioriteres i statlige transportplaner og får nødvendig standard og vedlikehold.

    Begrunnelse: Ønske om å sikre statlig ansvar for veiene.

    Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Voteringsforslag

    • Forslag nr. 6 på vegne av FrP. Votering 27798 · 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 26. mars 2026 Fremmet
  2. 9. apr. 2026 Komité
  3. 19. mai 2026 Innstilling
  4. 26. mai 2026 Debatt
  5. 28. mai 2026 Votering
  6. 28. mai 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200203
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder