Enstemmig vedtatt i Stortinget 8. juni 2026.
Ingen egen Oslofjordlov - men regjeringen skal vurdere koordineringsprosjekt
Et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om å innføre en egen lov for Oslofjorden, modellert etter markaloven, for å styrke naturvernet og forvaltningen, ble ikke vedtatt. Stortinget ba i stedet regjeringen vurdere å opprette et koordineringsprosjekt for å gjenopprette fjordens økologiske tilstand, som del av den reviderte Oslofjordplanen.
Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag i Stortinget om å innføre en egen lov for Oslofjorden, kalt "oslofjordloven". Denne loven skulle være modellert etter markaloven, som regulerer naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, og hadde som mål å sikre en helhetlig, langsiktig og forpliktende forvaltning av Oslofjorden og dens økosystem. Forslaget inkluderte også etablering av nye verneområder og vurdering av utvidelser av nasjonalparkene Færder og Hvaler. Bakgrunnen for forslaget var bekymring for Oslofjordens kritiske økologiske tilstand, preget av nedgang i fiskebestander, tap av tareskoger og ålegressenger, samt forurensning og arealinngrep. Forslagsstillerne mente at en egen lov ville gi et sterkere vern, sikre allmennhetens tilgang til strandsonen, og etablere strengere nasjonale rammer for arealbruk og forurensning i hele fjordens nedbørsfelt, samt bedre koordinering mellom ulike forvaltningsnivåer. Stortingets energi- og miljøkomité behandlet forslaget. Flertallet i komiteen, inkludert Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre, mente at en ny lov ikke var nødvendig. De foretrakk å styrke arbeidet gjennom den eksisterende Oslofjordplanen, som regjeringen har varslet en revidert utgave av i 2026. Komiteen fremmet et felles forslag om at regjeringen i den kommende reviderte Oslofjordplanen skulle vurdere å opprette et prosjekt for å styrke koordineringen blant alle aktører for å gjenopprette fjordens økologiske tilstand. Dette forslaget ble vedtatt av Stortinget, mens det opprinnelige forslaget om en egen Oslofjordlov ikke ble vedtatt.
Hva er dette?
Oslofjorden er et viktig kystområde i Norge som strekker seg fra svenskegrensen i sørøst til Langesund i sørvest, og omfatter en rekke kommuner og fylker. Den er et populært område for friluftsliv, men har over tid opplevd betydelig miljøforringelse på grunn av forurensning, arealinngrep og overfiske. Markaloven (lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) er en særlov som gir strengere regler for vern og forvaltning av Oslomarka enn det som følger av nasjonal politikk, med formål om å bevare områdets natur- og friluftsverdier.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet på grunn av den alvorlige og forverrede økologiske tilstanden i Oslofjorden. Miljødirektoratet hadde konkludert med at situasjonen var kritisk, med nedgang i fiskebestander, tap av viktige marine habitater som tareskoger og ålegressenger. Arealinngrep, forurensning fra landbruk og avløp, samt overfiske ble identifisert som hovedårsaker, forsterket av klimaendringer. Forslagsstillerne mente at det fragmenterte ansvaret mellom de mange berørte kommunene, fylkene og statlige aktørene gjorde det vanskelig å løse problemene, og at en egen lov ville sikre en mer helhetlig, langsiktig og forpliktende forvaltning.
Hovedkonflikt
Hovedkonflikten var hvorvidt en egen særlov for Oslofjorden var den beste løsningen for å forbedre fjordens miljøtilstand. Forslagsstillerne og deres støttespillere mente en ny lov var nødvendig for å sikre et sterkere og mer forpliktende vern, mens andre partier foretrakk å styrke arbeidet innenfor eksisterende rammer og den kommende reviderte Oslofjordplanen.
Slik har saken utviklet seg
Det opprinnelige forslaget om en egen Oslofjordlov ble ikke vedtatt. I stedet ble et kompromissforslag fra komiteen vedtatt, som ber regjeringen vurdere å opprette et koordineringsprosjekt for Oslofjorden som en del av den reviderte Oslofjordplanen som lanseres i 2026. Dette betyr at det ikke blir en ny særlov, men at fokus rettes mot styrket koordinering og tiltak innenfor eksisterende planverk.
- 26. mars 2026 · Fremmet forslag Representantforslaget om en egen Oslofjordlov ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne.
- 9. april 2026 · Komitebehandling Saken ble sendt til Energi- og miljøkomiteen for behandling.
- 15. april 2026 · Høringsinnspill Komiteen mottok skriftlige høringsinnspill og et svarbrev fra Klima- og miljødepartementet.
- 26. mai 2026 · Innstilling fra komiteen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Forslaget om en egen oslofjordlov ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet å be regjeringen vurdere et koordineringsprosjekt i den reviderte Oslofjordplanen.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, R, MDG og V. 21 for, 82 mot i salen
Stortinget ber regjeringen etablere flere nye verneområder i Oslofjorden og vurdere utvidelser av nasjonalparkene Færder og Hvaler.
Stemmer i salen: 21 for, 82 mot og 66 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Hovedkonflikten var hvorvidt en egen særlov for Oslofjorden var den beste løsningen for å forbedre fjordens miljøtilstand.
- RødtStøtter forslaget om en egen oslofjordlov.
Partiet mener dagens forvaltning er for fragmentert og utilstrekkelig. De ønsker en lov etter modell av markaloven for å sikre helhetlig forvaltning, strengere rammer for arealbruk og forurensing, samt styrket myndighet til Statsforvalteren.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om en egen oslofjordlov.
Partiet mener Oslofjorden trenger en helhetlig og økosystembasert forvaltning med strengere nasjonale rammer. De ser markaloven som en inspirasjon og mener myndighetene må gi naturen et sterkere vern og sikre allmennhetens tilgang til strandsonen.
- ArbeiderpartietMotsetter seg en egen oslofjordlov.
Partiet mener dagens ordning med en Oslofjordplan, kombinert med strengere regler for påvirkning, er tilstrekkelig for å oppnå god tilstand i fjorden. De viser til at regjeringen allerede har prioritert arbeidet høyt og vil lansere en ny plan i 2026.
- SenterpartietØnsker ikke en egen oslofjordlov, men støtter tiltak for koordinering.
Partiet deler bekymringen for Oslofjordens tilstand og understreker behovet for et oppdatert kunnskapsgrunnlag. De mener tiltak må målrettes der effekten er størst og baseres på dokumentert miljøgevinst. De støtter forslaget om et prosjekt for å styrke koordinering mellom aktører.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget om en egen oslofjordlov.
Som forslagsstillere mener partiet at dagens lovverk er utilstrekkelig for å redde fjorden. De ønsker en egen lov for å sikre felles spilleregler på tvers av kommunegrenser, strengere nasjonale rammer for arealbruk og bedre koordinering.
- VenstreStøtter forslaget om en egen oslofjordlov.
Partiet deler bekymringen for fjordens tilstand og mener det er behov for en helhetlig og økosystembasert forvaltning. De støtter forslaget om en oslofjordlov etter modell av markaloven for å sikre sterkere vern og bedre koordinering.
- HøyreStøtter forsterket innsats, men avviser en egen oslofjordlov.
Partiet deler bekymringen for situasjonen, men mener en ny lov ikke er løsningen. De etterspør i stedet en sterkere sektorovergripende koordinering og et prosjekt for å gjenopprette god økologisk tilstand, samt viser til at nye verneområder allerede er under vurdering.
- FremskrittspartietØnsker ikke en egen oslofjordlov, men foreslår tiltak for rensekapasitet og koordinering.
Partiet mener tilstanden er alvorlig, men vektlegger behovet for et solid kunnskapsgrunnlag og målrettede tiltak med dokumentert miljøgevinst. De foreslår et forpliktende spleiselag for oppgradering av rensekapasitet og understreker at innbyggernes frihet ikke bør begrenses unødig.
Hva betyr det?
Oslofjorden vil fortsatt forvaltes under eksisterende lovverk og den reviderte Oslofjordplanen, med fokus på styrket koordinering, men uten en egen særlov.
Forslagene i saken
Offisielle voteringskilder for forslag som ble behandlet i saken.
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R, MDG og V. 8. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 83 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 26. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 8. juni 2026 Debatt
- 8. juni 2026 Votering
- 8. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200202
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200202
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200202