Vedtatt - 53 for, 46 mot i Stortinget 19. mai 2026.
Nye krav til oppfølging av elever i videregående skole
Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere tiltak for elever som ikke passer inn i ordinære løp, samt kreve en kostnadsberegning av fullføringsreformen. Forslagsstillerne fra Venstre ønsket mer omfattende endringer, inkludert en finansieringsplan og raskere fremdrift i fag- og timefordelingen, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Representantforslaget fra Venstre handlet om å sikre at fullføringsreformen i videregående opplæring fungerer etter hensikten. Reformen, som ble innført i 2021, gir alle rett til å fullføre videregående opplæring med enten studie- eller yrkeskompetanse. Venstre mente at iverksettingen har vært krevende for fylkeskommunene og at finansieringen er uklar, noe som kan føre til at retten til fullføring i praksis blir ulik mellom fylkene. De foreslo derfor en finansieringsplan, avklaringer for elever som ikke passer inn i ordinære løp, og raskere fremdrift i arbeidet med fag- og timefordeling. Stortinget vedtok ikke Venstres forslag direkte, men samlet seg om et komitéforslag som ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner for å finne løsninger for elever som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordningen. Regjeringen må også legge frem en helhetlig kostnadsberegning av tiltakene i fullføringsreformen.
Hva er dette?
Fullføringsreformen er en nasjonal satsing som gir alle ungdommer rett til å fullføre videregående opplæring med enten studie- eller yrkeskompetanse, uavhengig av hvor lang tid det tar. Formålet er å redusere utenforskap og sikre at flere får kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å adressere utfordringer med finansiering og gjennomføring av fullføringsreformen, samt sikre at elever med særskilte behov får et helhetlig og forutsigbart opplæringstilbud.
Hovedkonflikt
Stortinget var delt mellom et flertall som ønsket å be regjeringen vurdere tiltak og kostnader, og forslagsstillerne som ønsket mer konkrete og forpliktende finansierings- og strukturplaner.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen vurdere oppfølging av elever utenfor ordinære løp og legge frem en kostnadsberegning, mens de mer omfattende forslagene fra Venstre ble nedstemt.
- 26. mars 2026 · Forslag fremmet Representantforslaget ble fremmet av Venstre.
- 12. mai 2026 · Innstilling Utdannings- og forskningskomiteen avga sin innstilling.
- 19. mai 2026 · Votering Stortinget vedtok komiteens tilråding (Romertall I og II) og stemte ned øvrige forslag.
Det er en avveining mellom å gi fylkeskommunene fleksibilitet gjennom rammetilskudd og behovet for nasjonale føringer og øremerket finansiering for å sikre like rettigheter.
Det viktigste i saken
- Stortinget ber regjeringen vurdere løsninger for elever som ikke passer inn i ordinære løp.
- Regjeringen må legge frem en helhetlig kostnadsberegning av tiltakene i fullføringsreformen.
- Venstres forslag om en finansieringsplan og raskere fremdrift i fag- og timefordelingen ble nedstemt.
- Det er bred enighet om målet om at flere skal fullføre videregående opplæring.
Mulige konsekvenser
- Fylkeskommunene kan få tydeligere nasjonale føringer for oppfølging av elever med særskilte behov.
- Stortinget vil få bedre oversikt over de økonomiske kostnadene ved fullføringsreformen.
Hva skjedde
Vedtatt - 53 for, 46 mot.
Komiteens tilråding om å vurdere tiltak for elever utenfor ordinære løp og legge frem en kostnadsberegning ble vedtatt. Øvrige forslag ble ikke vedtatt.
53 stemte for og 46 mot. 70 var ikke til stede.
Voteringen
70 ikke til stede
- For
- SpMDGVH
- Mot
- RSVApKrF
- Delt
- FrP 27 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 0 for · 31 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 27 for · 1 mot · 19 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Romertall I. 71 for, 28 mot i salen
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner for å vurdere løsninger for hvordan man best kan følge opp de elevene som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordningen. I den forbindelse må Stortinget få forelagt en helhetlig kostnadsberegning av tiltakene innenfor fullføringsreformen.
Stemmer i salen: 71 for, 28 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 122 for · 47 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Stortinget var delt mellom et flertall som støttet komiteens tilråding, og forslagsstillerne som ønsket mer forpliktende finansierings- og strukturplaner.
- RødtStøtter dialog om sårbare elever og krever fullfinansiering av reformen.
Partiet understreker behovet for at elever med store tilretteleggingsbehov ivaretas. De mener det er uakseptabelt at fylkeskommunene må dekke ufinansierte merutgifter fra reformen, og krever derfor en helhetlig kostnadsberegning.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter dialog om sårbare elever og krever fullfinansiering av reformen.
Partiet deler ambisjonen om økt fullføring, men påpeker at merutgifter knyttet til fullføringsreformen ikke har blitt fullt ut finansiert av staten. De krever derfor en helhetlig kostnadsberegning og fullfinansiering.
- ArbeiderpartietStøtter dialog om oppfølging av sårbare elever og kostnadsberegning, men mener eksisterende reformer må få tid til å virke.
Partiet viser til at fullføringsreformen allerede er iverksatt og mener det er viktig å gi denne tid til å virke. De støtter forslaget om å vurdere løsninger for elever som faller utenfor ordinære løp, og understreker behovet for en helhetlig kostnadsberegning.
- SenterpartietStøtter dialog om sårbare elever og krever fullfinansiering av reformen.
Partiet mener det er viktig å gi iverksatte reformer tid til å virke, men er kritiske til at merutgifter ved fullføringsreformen belaster fylkeskommunenes økonomi. De krever fullfinansiering og kostnadsberegning.
- Kristelig FolkepartiStøtter tiltak for økt fullføring, fleksibilitet og styrket lærerkompetanse.
Partiet understreker viktigheten av at flere fullfører videregående opplæring og støtter behovet for mer fleksibilitet gjennom opplæringsløpet for å møte en sammensatt elevgruppe.
- VenstreFremmer forslag om finansieringsplan, helhetlig opplæringsløp for sårbare elever, modulbasert opplæring og raskere fremdrift i fag- og timefordeling.
Partiet mener fullføringsreformen ikke er tilstrekkelig finansiert og at rettighetene i praksis er usikre. De foreslår konkrete tiltak for å sikre at sårbare elever får et reelt tilbud og at lærere får bedre etterutdanning.
- HøyreStøtter tiltak for økt fullføring, fleksibilitet og styrket lærerkompetanse.
Partiet vektlegger lærernes sentrale rolle for elevenes læring og mener tilgangen til etter- og videreutdanning må styrkes. De støtter også forslaget om å vurdere løsninger for elever som ikke passer inn i ordinære løp.
- FremskrittspartietØnsker økt fleksibilitet, modulbasert opplæring og styrket etter- og videreutdanning for lærere.
Partiet understreker viktigheten av at flere fullfører videregående, og mener mer fleksibilitet og modulbaserte løp er nødvendig for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. De støtter også styrking av lærernes kompetanse.
Hva betyr det?
Regjeringen må utrede oppfølging av elever som ikke passer inn i dagens hovedløp, og Stortinget får bedre innsikt i de økonomiske konsekvensene av fullføringsreformen.
Hva skjer videre
Oppfølgingen fra regjeringen knyttet til dialogen med fylkeskommunene og den kommende kostnadsberegningen.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen bidra til at alle skoler har tilgang på låste nettlesere i undervisning så vel som i vurderingssituasjoner.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, Sp, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Høyre
Foreslått av: Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen innføre obligatoriske innføringsfag i norsk og matematikk for elever som starter i VG1 med svake karakterer i disse fagene. Elever må bestå et tilstrekkelig faglig nivå før de går videre til ordinær opplæring i disse fagene.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gi lærere rett til og reell tilgang på etter- og videreutdanning, gitt oppfylling av aktuelle kriterier.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 på vegne av KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem en finansieringsplan for sikring av fullføringsreformens intensjon om å få flest mulig elever gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer for videre studier eller arbeidsliv.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Venstre, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen avklare hvordan gruppen som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning, kan sikres et helhetlig opplæringsløp, der det legges til rette for et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune som er formålstjenlig utfra elevens beste.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Venstre, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre framgang og prioritering av arbeidet med fag- og timefordelingen mellom fellesfag og programfag, med den hensikt å gi elevene økt mulighet for fordypning, sterkere motivasjon for læring og bedre forutsetninger som student eller lærling.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Venstre, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av V. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 26. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 19. mai 2026 Debatt
- 19. mai 2026 Votering
- 19. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200172
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200172
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200172