Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 1. juni 2026.
Nei til nasjonal lovhjemmel for kommunale åpenhetsregistre
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en lovhjemmel i kommuneloven som ville tillatt kommuner å opprette egne åpenhetsregistre. Forslagsstillerne ønsket å gi kommunene et tydelig rettsgrunnlag for å registrere kontakt mellom folkevalgte og eksterne aktører, men flertallet mente det var uhensiktsmessig å behandle dette før pågående utredninger om lobbyregister på nasjonalt nivå er ferdige.
Et åpenhetsregister er en oversikt over hvem som har kontakt med politikere og ledende ansatte i en kommune, med formål om å synliggjøre påvirkningsarbeid og forebygge uetisk praksis. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne ønsket å endre kommuneloven slik at kommuner får en tydelig lovhjemmel til å opprette slike registre. De pekte på at dagens situasjon, hvor kommuner må basere seg på individuelt samtykke fra folkevalgte, gjør registrene fragmenterte og lite robuste. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, valgte å avvise forslaget. Begrunnelsen var i hovedsak at det allerede pågår en utredning om et nasjonalt lobbyregister for Stortinget og regjeringen, og at det derfor er uhensiktsmessig å innføre en kommunal hjemmel før dette arbeidet er avklart. Flertallet pekte også på behovet for å vurdere fordeler og ulemper grundigere, samt utfordringer knyttet til personvern og uklare definisjoner.
Hva er dette?
Et åpenhetsregister i kommunal sammenheng er en ordning for å registrere og offentliggjøre kontakt mellom folkevalgte eller ledende ansatte og eksterne aktører som søker å påvirke beslutningsprosesser. Formålet er å øke transparensen i lokalpolitikken.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente dagens system, som krever individuelt samtykke fra folkevalgte for å registrere kontakt, er fragmentert og lite robust. De viste til undersøkelser om uetisk atferd i kommunesektoren og mente en lovhjemmel ville gi kommunene nødvendig handlingsrom til å etablere mer systematiske og personvernvennlige registre.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en rask lovhjemmel for å styrke åpenheten lokalt, og flertallet, som mente det var uhensiktsmessig å innføre en slik hjemmel før pågående nasjonale utredninger om lobbyregister er ferdigstilt.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke følge opp forslaget om en ny lovhjemmel for åpenhetsregistre i kommuneloven.
- 25. mars 2026 · Forslag fremmet
- 12. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 1. juni 2026 · Stortingsvedtak
Valget sto mellom å gi kommunene umiddelbar mulighet til å etablere åpenhetsregistre eller å vente på nasjonale avklaringer om lobbyregister for å sikre en helhetlig tilnærming.
Det viktigste i saken
- Forslaget om å gi kommuner lovhjemmel til å opprette åpenhetsregistre ble avvist av Stortinget.
- Flertallet mente det var uhensiktsmessig å innføre en slik hjemmel før pågående utredninger om lobbyregister på nasjonalt nivå er ferdigstilt.
- Forslagsstillerne argumenterte for at en lovhjemmel er nødvendig for å sikre mer systematisk og forebyggende transparens i kommunene.
- Dagens praksis med samtykkebaserte registre anses som fragmentert og lite robust av forslagsstillerne.
Mulige konsekvenser
- Kommuner må fortsette å basere seg på individuelt samtykke dersom de ønsker å etablere åpenhetsregistre, noe som kan begrense omfanget og robustheten til slike ordninger.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
85 stemte for innstillingen og 12 mot. 72 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
72 ikke til stede
- For innstillingen
- SVApSpKrFHFrP
- Mot innstillingen
- RMDGV
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en rask lovhjemmel for å styrke åpenheten lokalt, og flertallet.
- Rødt og Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget.
Partiet mener det er et reelt behov for mer systematisk transparens i kommunene for å forebygge uetisk atferd. De argumenterer for at dagens samtykkebaserte system er fragmentert og svakt, og at en nasjonal lovhjemmel vil gi kommunene nødvendig handlingsrom til å etablere trygge og personvernvennlige registre.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter ikke forslaget.
Partiet mener åpenhet er et viktig prinsipp, men viser til at kommunene allerede har lovreguleringer som stiller krav til åpenhet. De mener det er nyttig å avvente utredningen av et lobbyregister for Stortinget og regjeringen før man vurderer en egen lovhjemmel for kommunene.
- ArbeiderpartietStøtter ikke forslaget.
Partiet mener åpenhet er viktig, men viser til at kommunene allerede er underlagt krav til åpenhet. De mener det er fornuftig å avvente utredningen av et lobbyregister for Stortinget og regjeringen før man vurderer en egen lovhjemmel for kommunene.
- Senterpartiet, Høyre og FremskrittspartietStøtter ikke forslaget.
Partiet mener det er uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og avgrensninger. De viser til at en utredning om lobbyregister for Stortinget og regjeringen allerede er igangsatt, og påpeker at lokale forhold kan skille seg fra nasjonale.
Hva betyr det?
Kommuner får foreløpig ingen nasjonal lovhjemmel for åpenhetsregistre og må fortsatt basere seg på samtykke fra folkevalgte innenfor gjeldende personvernregelverk.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av utredningen om lobbyregister for Stortinget og regjeringen, som kan få betydning for fremtidige vurderinger av åpenhetsregistre også på lokalt nivå.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lovhjemmel i kommuneloven § 4-2 som gir kommunene adgang til å opprette et åpenhetsregister.
Begrunnelse: Det er et reelt behov for mer systematisk og forebyggende transparens i kommunene, og en lovhjemmel vil gi kommunene nødvendig handlingsrom.
Forskjell fra hovedforslaget: Det opprinnelige forslaget fremmet som mindretallsforslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll 27835
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 25. mars 2026 Fremmet
- 26. mars 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 28. mai 2026 Debatt
- 1. juni 2026 Votering
- 1. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200167
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200167
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200167