Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 1. juni 2026.
Stortinget beholder kravet om femårig lærerutdanning
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en treårig lærerutdanning. Forslagsstillerne ønsket dette som et tiltak for å rekruttere flere kvalifiserte lærere til skolen, men flertallet i Stortinget mener at en femårig masterutdanning er nødvendig for å sikre høy faglig kvalitet i undervisningen.
Saken gjelder et representantforslag fra Senterpartiet om å innføre en treårig lærerutdanning som et alternativ til dagens femårige masterutdanning. Forslagsstillerne mente at en kortere utdanning kunne bidra til å rekruttere flere kvalifiserte lærere, særlig i distriktene, og gjøre det enklere for voksne med erfaring å ta utdanningen ved siden av jobb. De foreslo også at utdanningen skulle kunne bygges på til en mastergrad senere. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, avviste forslaget. De argumenterte med at masterutdanningen ble innført i 2017 for å heve kvaliteten i skolen, og at det fortsatt er behov for høy faglig kompetanse hos lærere for å håndtere en kompleks skolehverdag. De pekte på at det allerede finnes fleksible ordninger innenfor dagens system, og at en treårig utdanning ville være et feilspor som kunne svekke lærernes kompetanse. Et mindretall bestående av Senterpartiet, Rødt og Fremskrittspartiet fremmet forslag om en mer fleksibel modell for praktisk-pedagogisk utdanning, men disse ble også nedstemt.
Hva er dette?
Lærerutdanningen er profesjonsutdanningen som kvalifiserer for undervisning i skolen. Siden 2017 har hovedregelen i Norge vært at grunnskolelærere må ha en femårig mastergrad for å være fullt kvalifiserte, en ordning innført for å heve det faglige nivået i skolen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens krav om femårig masterutdanning har ført til lavere søkertall og bidratt til lærermangel, spesielt i distriktene, og at det er behov for flere veier inn i læreryrket for personer med relevant erfaring.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en kortere og mer fleksibel lærerutdanning for å øke rekrutteringen, og de som mente at en femårig masterutdanning er nødvendig for å sikre høy nok faglig kvalitet i skolen.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en treårig lærerutdanning, og opprettholder dermed dagens masterkrav.
- 25. mars 2026 · Forslag fremmet
- 19. mai 2026 · Innstilling
- 1. juni 2026 · Votering
Valget sto mellom å prioritere rekruttering gjennom lavere utdanningskrav versus å prioritere faglig dybde gjennom masterkravet.
Det viktigste i saken
- Forslag om treårig lærerutdanning ble fremmet for å øke rekrutteringen.
- Flertallet i Stortinget avviste forslaget og fastholder masterkravet.
- Motstanderne mener masterutdanning er nødvendig for kvaliteten i skolen.
- Forslagsstillerne mente treårig utdanning ville hjelpe mot lærermangel i distriktene.
Mulige konsekvenser
- Dagens masterkrav for lærere består, noe som kan opprettholde rekrutteringsutfordringer i enkelte områder.
- Debatten om fleksible utdanningsløp vil sannsynligvis fortsette i sektoren.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
85 stemte for innstillingen og 15 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
69 ikke til stede
- For innstillingen
- SVApKrFVHFrP
- Mot innstillingen
- RSpMDG
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og R. 43 for, 57 mot i salen
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en forkortet og mer fleksibel modell for praktisk-pedagogisk utdanning.
Stemmer i salen: 43 for, 57 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 73 for · 96 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en kortere og mer fleksibel lærerutdanning for å øke rekrutteringen.
- RødtTilhenger av treårig lærerutdanning.
Partiet mener det er behov for større fleksibilitet og flere veier inn i læreryrket. De støtter forslaget om en treårig lærerutdanning som et supplement til den integrerte femårige utdanningen, og viser til at dagens situasjon med mange ukvalifiserte lærere er urovekkende.
- Sosialistisk Venstreparti og ArbeiderpartietMotstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet mener kortere lærerutdanning ikke er riktig vei for å møte dagens kompetansebehov. De viser til at masterutdanningen ble innført som et nødvendig kvalitetsløft i 2017, og at skolehverdagen krever et høyt faglig nivå. De understreker at hovedmodellen for lærerutdanning fortsatt bør være en femårig, forskningsbasert profesjonsutdanning.
- SenterpartietForslagsstiller og tilhenger av treårig lærerutdanning.
Partiet mener en treårig lærerutdanning kan være et viktig supplement til den femårige utdanningen for å rekruttere flere kvalifiserte lærere, særlig i distriktene. De vektlegger behovet for desentraliserte og fleksible løp som kan kombineres med arbeid, og at utdanningen bør kunne bygges videre til mastergrad.
- Kristelig FolkepartiMotstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet deler bekymringen for rekruttering og ufaglærte i klasserommet, men mener forslaget om treårig lærerutdanning er et feilspor. De viser til at femårig masterutdanning var et bevisst kvalitetsløft for å sikre tilstrekkelig faglig fordypning, og frykter at en treårig utdanning vil gjeninnføre tidligere problemer med fagtrengsel.
- VenstreMotstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet anerkjenner rekrutteringsutfordringene, men mener forslaget om treårig utdanning er et feilspor. De viser til at femårig masterutdanning var et bevisst kvalitetsløft basert på faglige utredninger, og frykter at en treårig utdanning vil bringe tilbake problemer med fagtrengsel og manglende faglig fordypning.
- HøyreMotstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet mener behovet for flere lærere ikke kan løses ved å senke kravene til dem som skal inn i yrket. De understreker behovet for solid faglig og pedagogisk kompetanse, og viser til at sentrale aktører i sektoren advarer mot å redusere utdanningens omfang.
- FremskrittspartietMotstander av treårig lærerutdanning som hovedgrep, men ønsker mer fleksibilitet.
Partiet mener det ikke er grunnlag for å etablere en treårig lærerutdanning som hovedgrep for å møte lærermangelen, og understreker at lærere må ha solid kompetanse. Samtidig ønsker de mer fleksibilitet, kortere utdanningsløp i visse sammenhenger, og bedre kobling mellom teori og praksis.
Hva betyr det?
Mastergradskravet for lærere ligger fast. Det blir ingen endring i utdanningslengden, og rekrutteringsarbeidet fortsetter innenfor dagens rammer.
Hva skjer videre
Debatten om fleksible utdanningsløp og rekruttering til læreryrket vil sannsynligvis fortsette, spesielt knyttet til praktisk-pedagogisk utdanning.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en forkortet og mer fleksibel modell for praktisk-pedagogisk utdanning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Senterpartiet, Rødt, Venstre
Foreslått av: Senterpartiet, Rødt, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide ordningen med praktisk-pedagogisk utdanning med flere plasser for å bøte på lærermangelen og for å ha en «rask» vei inn i læreryrket for de med allerede opparbeidet fagkompetanse.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av Sp, R og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Senterpartiet, Rødt, Venstre
Foreslått av: Senterpartiet, Rødt, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere å supplere masterkravet til praktisk-pedagogisk utdanning med et alternativt krav om to års praksis.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av Sp, R og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa etablere eit studietilbod med treårig lærarutdanning i samarbeid med kommunesektoren og universitet- og høgskulesektoren.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa leggje til rette for at ei treårig lærarutdanning blir tilbydd desentralisert og fleksibelt, slik at vaksne med erfaring frå skule og lokalsamfunn i heile landet kan ta utdanninga ved sida av arbeid.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa sørgje for at ei treårig lærarutdanning kan byggjast på ved hjelp av ei modulbasert ordning fram til mastergrad.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 25. mars 2026 Fremmet
- 26. mars 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 28. mai 2026 Debatt
- 1. juni 2026 Votering
- 1. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200164
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200164
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200164