Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 11. juni 2026.
Klimainvesteringsfondets kapitalkrav forblir uendret
Stortinget har avvist et forslag om å redusere kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet fra 25 til 10 prosent. Forslagsstillerne ønsket å tilpasse kapitalkravet til fondets faktiske risikoprofil og historiske avkastning, men flertallet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Klimainvesteringsfondet er et statlig fond som finansierer utbygging av fornybar energi i utviklingsland for å redusere klimagassutslipp. Når staten setter av penger til slike fond, stilles det krav om en viss mengde risikokapital - en buffer for potensielle tap. I dag er dette kravet satt til 25 prosent. Miljøpartiet De Grønne fremmet et representantforslag om å redusere dette kravet til 10 prosent. Forslagsstillerne argumenterte med at fondet har dokumentert lavere risiko og høyere avkastning enn det som ligger til grunn for dagens krav, og at 25 prosent er et politisk valg som ikke lenger samsvarer med fondets faktiske risikoprofil. De viste til at andre statlige fond har lavere krav. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, stemte for komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget. Høyre og Venstre fremmet et alternativt forslag om å utrede en reduksjon, men dette fikk ikke flertall. Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ønsket å vedta reduksjonen til 10 prosent direkte.
Hva er dette?
Klimainvesteringsfondet er et statlig virkemiddel forvaltet av Norfund, opprettet for å finansiere fornybar energi i utviklingsland. Fondet skal bidra til å kutte utslipp ved å utløse investeringer i markeder med høy risiko, og kapitalkravet fungerer som en statlig risikoavsetning i statsbudsjettet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at fondets historiske resultater og lave risiko tilsier at det statlige kapitalkravet bør senkes for å frigjøre mer kapital til klimainvesteringer.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket å beholde dagens kapitalkrav på 25 prosent for å sikre statlig risikoeksponering, og de som mente kravet burde senkes til 10 prosent for å bedre reflektere fondets faktiske økonomiske prestasjoner.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å beholde dagens kapitalkrav på 25 prosent for Klimainvesteringsfondet etter en behandling i utenriks- og forsvarskomiteen.
- 25. mars 2026 · Forslag fremmet Representantforslag om å redusere kravet til risikokapital ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne.
- 26. mai 2026 · Komitéinnstilling Utenriks- og forsvarskomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 11. juni 2026 · Votering Stortinget stemte ned forslagene om reduksjon og utredning, og vedtok komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Et lavere kapitalkrav ville frigjort mer kapital til investeringer, men flertallet mente at dagens nivå er nødvendig for å håndtere risikoen i fondets portefølje.
Det viktigste i saken
- Representantforslaget om å redusere kapitalkravet for Klimainvesteringsfondet fra 25 til 10 prosent ble avvist.
- Forslagsstillerne argumenterte med at fondet har lavere risiko og høyere avkastning enn det dagens krav reflekterer.
- Et alternativt forslag om å utrede en reduksjon fikk heller ikke flertall.
- Flertallet i Stortinget mente dagens krav på 25 prosent er hensiktsmessig.
Mulige konsekvenser
- Klimainvesteringsfondet må fortsette å operere med et kapitalkrav på 25 prosent, noe som begrenser hvor mye kapital som kan frigjøres til nye investeringer sammenlignet med forslaget.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
82 stemte for innstillingen og 19 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- ApSpVHFrP
- Mot innstillingen
- RSVMDGKrF
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av H, MDG, KrF og V. 25 for, 76 mot i salen
Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon av kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet og komme tilbake til Stortinget med et forslag til reduksjon.
Stemmer i salen: 25 for, 76 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 42 for · 127 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket å beholde dagens kapitalkrav på 25 prosent for å sikre statlig risikoeksponering.
- RødtFor å redusere kravet til risikokapital til 10 prosent.
Partiet mener det er tungtveiende argumenter for at kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet bør være lavere enn for utviklingsmandatet, gitt fondets positive avkastning og lavere risikoprofil.
- Sosialistisk VenstrepartiFor å redusere kravet til risikokapital til 10 prosent.
Partiet argumenterer for at Klimainvesteringsfondet har dokumentert lavere risiko og høyere avkastning enn Norfunds utviklingsmandat, og at dagens krav på 25 prosent ikke er basert på faglige vurderinger av faktisk risikoprofil. De mener en reduksjon vil gjøre det enklere å oppskalere fondet i tråd med tidligere stortingsvedtak.
- ArbeiderpartietMot forslaget om å redusere kravet til risikokapital.
Partiet viser til at Klimainvesteringsfondet har levert solide resultater og at det er et viktig virkemiddel for klimafinansiering. De påpeker at fondet har en relativt begrenset historikk siden oppstarten i 2022, og støtter derfor ikke forslaget om å endre risikokapitalkravet nå.
- SenterpartietMot forslaget om å redusere kravet til risikokapital.
Partiet inngår i flertallet som viser til fondets solide resultater og begrensede historikk, og som konkluderer med at forslaget ikke bør vedtas.
- Miljøpartiet De GrønneFor å redusere kravet til risikokapital til 10 prosent.
Partiet er forslagsstiller og argumenterer for at dagens krav på 25 prosent er et politisk valg som ikke samsvarer med fondets faktiske risikoprofil. De mener en reduksjon er nødvendig for å øke Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering i en kritisk tidsperiode.
- Kristelig FolkepartiFor å redusere kravet til risikokapital til 10 prosent.
Partiet har vært en pådriver for fondet og mener at dagens sjablongmessige krav på 25 prosent ikke reflekterer fondets lave risiko og høye avkastning. De understreker at endringen kun gjelder budsjettføring, ikke statens faktiske risikoeksponering.
- VenstreØnsker en utredning av reduksjon i risikokapitalkravet.
Partiet støtter forslaget om at regjeringen bør utrede en reduksjon av kravet til risikokapital og komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag.
- HøyreØnsker en utredning av reduksjon i risikokapitalkravet.
Partiet støtter intensjonen om å redusere kravet til risikokapital, men mener regjeringen bør utrede hvor stor reduksjonen bør være før et vedtak fattes.
- FremskrittspartietMot forslaget om å redusere kravet til risikokapital.
Partiet mener på generelt grunnlag at norske bistandsmidler ikke skal brukes til å finansiere klimaarbeid, og ønsker å vri utviklingspolitikken mot humanitær nødhjelp. De mener spørsmålet om risikoavsetning må vurderes helhetlig i en fremtidig ny innretning av norsk bistand, ikke isolert for dette fondet.
Hva betyr det?
Rammebetingelsene for fondets kapitalforvaltning forblir uendret, og fondet må fortsette å operere innenfor eksisterende krav til risikokapital.
Hva skjer videre
Det er ingen videre oppfølging av saken da forslaget ble avvist.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Utrede en reduksjon av kravet til risikokapital.
Begrunnelse: Ønske om å vurdere hvor stor reduksjonen bør være.
Forskjell fra hovedforslaget: Et kompromissforslag om utredning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Innst. 403 S (2025-2026)
- Forslag nr. 1 på vegne av H, MDG, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Redusere kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet til 10 prosent.
Begrunnelse: Fondet har dokumentert lavere risiko og høyere avkastning enn det som ligger til grunn for dagens krav.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette var det opprinnelige forslaget om reduksjon.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Innst. 403 S (2025-2026)
- Forslag nr. 2 på vegne av SV, R, MDG og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 25. mars 2026 Fremmet
- 26. mars 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 11. juni 2026 Debatt
- 11. juni 2026 Votering
- 11. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200162
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200162
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200162