Vedtatt - 89 for, 9 mot i Stortinget 19. mai 2026.
Stortinget vedtar å redusere statlig styringstrykk i skolen
Stortinget har behandlet et representantforslag om å forkorte skoledagen, øke lærernes lønn og gi dem mer tid til oppfølging av elever. Forslaget ble ikke vedtatt, men Stortinget vedtok et forslag om å redusere det statlige styringstrykket i skolen, inkludert byråkrati og rapporteringskrav.
Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti tok sikte på å endre norsk grunnskole gjennom fire hovedgrep: å forkorte skoledagen til finsk nivå, øke lærernes lønn, gi lærere mer tid til oppfølging av elever ved å redusere bundet tid, og øke bevilgningene til trykte lærebøker. Forslagsstillerne argumenterte med at norske elever har for mye skjermbruk, at seksåringene har mistet frileken, og at lærernes arbeidsvilkår er for dårlige, noe som svekker rekrutteringen til læreryrket. Komiteen var delt i sin behandling. Et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre anerkjente utfordringene forslagsstillerne pekte på, men mente at omfattende strukturelle endringer ikke var tilstrekkelig dokumentert som effektive tiltak. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viste til at lønn og arbeidstid er forhold som skal håndteres av partene i arbeidslivet gjennom tariffavtaler, og støttet derfor ikke forslagene. Stortinget endte med å forkaste hovedforslaget fra Kristelig Folkeparti. I stedet vedtok Stortinget et forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre om at regjeringen skal ta grep for å redusere det statlige styringstrykket i skolen, inkludert fjerning av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter. Forslaget behandles først i en fagkomité, i dette tilfellet utdannings- og forskningskomiteen, før det legges frem for Stortinget for debatt og votering.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å møte utfordringer knyttet til lærernes arbeidsvilkår, elevenes læringsutbytte og behovet for mer tid til elevkontakt, med henvisning til at andre land som Finland oppnår bedre resultater med kortere skoledager.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom Kristelig Folkepartis ønske om omfattende strukturelle reformer i skolen og de øvrige partienes ønske om å la partene i arbeidslivet håndtere lønn og arbeidstid, samt en skepsis til store strukturreformer med usikker effekt.
Slik har saken utviklet seg
Hovedforslaget om kortere skoledager og lønnsøkning ble avvist. Stortinget vedtok i stedet et forslag om å redusere statlig styringstrykk og byråkrati i skolen.
- 26. mars 2026 · Forslag fremmet
- 12. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 19. mai 2026 · Votering
Å redusere skoledagen og øke lærerlønnen ville kreve store økonomiske bevilgninger og endringer i lærernes tariffavtaler, noe flertallet mente var uhensiktsmessig.
Det viktigste i saken
- Kristelig Folkeparti foreslo kortere skoledager, høyere lærerlønn og mer tid til elevkontakt.
- Forslaget ble ikke vedtatt da flertallet mente det var uhensiktsmessig å overstyre partene i arbeidslivet.
- Stortinget vedtok et forslag om å redusere statlig styringstrykk og byråkrati i skolen.
- Vedtaket innebærer ingen endringer i skoledagens lengde eller lærernes lønn.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må følge opp vedtaket om å redusere statlig styringstrykk og byråkrati i skolen.
- Lærernes lønns- og arbeidsvilkår forblir uendret gjennom dette vedtaket.
Hva skjedde
Vedtatt - 89 for, 9 mot.
Hovedforslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok derimot et forslag om å redusere det statlige styringstrykket i skolen, inkludert byråkrati og rapporteringskrav.
89 stemte for innstillingen og 9 mot. 71 var ikke til stede.
Voteringen
71 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpVHFrP
- Mot innstillingen
- MDGKrF
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 3 på vegne av Sp og R. 19 for, 80 mot i salen
Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag om tiltak som skal gjere 1. klasse til eit skuleførebuande år med fokus på fysisk aktivitet, frileik og praktisk-estetiske fag, i tråd med evalueringa av seksårsreforma.
Stemmer i salen: 19 for, 80 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 33 for · 136 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom Kristelig Folkepartis ønske om omfattende strukturelle reformer i skolen og de øvrige partienes ønske om å la partene i arbeidslivet håndtere lønn og arbeidstid.
- RødtAvviser forslaget.
Partiet mener forslag om lønn og arbeidstid er tariffspørsmål som må håndteres av partene i arbeidslivet. De viser også til at mye av forslaget overlapper med pågående arbeid i regjeringen, og at omfattende endringer i skolen krever involvering av partene.
- Sosialistisk VenstrepartiAvviser forslaget.
Partiet mener forslagene om lønn og arbeidstid må håndteres av partene i arbeidslivet. De påpeker at mye av innholdet i forslaget overlapper med pågående arbeid i regjeringen, og understreker at omfattende endringer i skolen må skje i samarbeid med partene, ikke ved stortingsvedtak alene.
- ArbeiderpartietAvviser forslaget.
Partiet viser til at spørsmål om lønn og arbeidstid er tariffspørsmål som angår partene i arbeidslivet. De peker også på at regjeringen allerede vurderer endringer i fag og timefordeling, og at de ønsker å prioritere lek, fysisk aktivitet og grunnleggende ferdigheter innenfor eksisterende rammer.
- SenterpartietAvviser forslaget.
Partiet deler engasjementet for kortere skoledager og frilek, men mener lønnsspørsmål hører hjemme hos partene i arbeidslivet. De er skeptiske til detaljstyring av lærernes hverdag og ønsker ikke øremerkede midler på bekostning av frie inntekter til kommunesektoren.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslaget om kortere skoledager, høyere lærerlønninger og mer tid til oppfølging av elever.
Partiet mener skolen må organiseres mer etter barns behov, med kortere skoledager (finsk nivå) for å gi rom for frilek og hvile. De argumenterer for at lærerlønningene må økes for å gjøre yrket mer attraktivt og beholde kompetanse, og at lærerne trenger mer tid til relasjonsbygging og oppfølging av elever.
- VenstreAvviser forslaget.
Partiet er en del av flertallet som mener forslagsstillerne peker på reelle utfordringer, men de støtter ikke forslagene i representantforslaget. De har sammen med Frp, SV og Sp fremmet et eget forslag om å redusere det statlige styringstrykket i skolen for å frigjøre tid til undervisning.
- HøyreAvviser forslaget.
Partiet mener forslagene berører forhold som lønn og arbeidstid som hører hjemme hos partene i arbeidslivet, ikke på Stortinget. De viser til manglende forskningsmessig belegg for læringseffekt av forslagene og mener store systemendringer krever grundigere utredning.
- FremskrittspartietAvviser forslaget.
Partiet mener forslaget i for stor grad baserer seg på at strukturelle grep automatisk gir bedre læring, noe de mener mangler dokumentasjon. De frykter store konsekvenser for fag- og timefordeling, bemanning og økonomi, og mener skolen trenger ro og bedre ressursbruk fremfor nye strukturreformer.
Hva betyr det?
Det blir ingen nasjonale endringer i skoledagens lengde eller lønnsnivå. Vedtaket om redusert styringstrykk kan på sikt føre til endringer i rapporteringskrav og byråkrati.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av vedtaket om å redusere statlig styringstrykk og byråkrati i skolen.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Foreslått av: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen ta grep for å redusere det statlige styringstrykket i skolen, inkludert fjerning av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav.
Begrunnelse: Mente at statlig styringstrykk har blitt for omfattende og går på bekostning av undervisningstid.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Votering 27555
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag om et førskoleår som en del av den obligatoriske 10-årige grunnskolen, og komme tilbake med en vurdering av forslaget til Stortinget innen sommeren 2027.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Senterpartiet, Raudt
Foreslått av: Senterpartiet, Raudt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag om tiltak som skal gjere 1. klasse til eit skuleførebuande år med fokus på fysisk aktivitet, frileik og praktisk-estetiske fag, i tråd med evalueringa av seksårsreforma.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 på vegne av Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Kristeleg Folkeparti
Foreslått av: Kristeleg Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som kan danne grunnlag for et bredt skoleforlik for å styrke kvaliteten i skolen gjennom høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen. Regjeringen bes vurdere om dette kvalitetsløftet skal finansieres av å forkorte skoledagen i grunnskolen ned til finsk nivå.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 og 7 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Kristeleg Folkeparti
Foreslått av: Kristeleg Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som gir lærerne mer tid og fleksibilitet til å følge opp den enkelte elev gjennom færre obligatoriske møter og redusert tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid, ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 pst.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Kristeleg Folkeparti
Foreslått av: Kristeleg Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Kristeleg Folkeparti
Foreslått av: Kristeleg Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 og 7 på vegne av KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 25. mars 2026 Fremmet
- 26. mars 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 19. mai 2026 Debatt
- 19. mai 2026 Votering
- 19. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200161
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200161
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200161