Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 1. juni 2026.

Stortinget avviser forslag om ny sosial boligpolitikk

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked

Foreslått av SV Anne Lise Gjerstad Fredlund, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda og 6 til

Kort fortalt

Stortinget har avvist et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om en mer sosial boligpolitikk. Forslaget innebar blant annet en ny statlig tilskuddsordning for ideelle leieboliger etter modell fra studentboligbygging, samt strengere regulering av leiemarkedet. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støttet ikke forslagene, og forslaget ble dermed ikke vedtatt.

Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringen. Forslaget ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen før det ble sendt til votering i Stortinget. Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens boligmarked ikke fungerer godt nok for brede grupper, og at det er behov for et politisk taktskifte der bolig i større grad behandles som et grunnleggende velferdsgode. Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket mer statlig styring og subsidiering for å sikre rimelige leieboliger, og flertallet i komiteen, som mente at økt boligbygging gjennom forenkling av regelverk er den rette veien å gå. For leietakere betyr vedtaket at det ikke innføres nye statlige tilskuddsordninger for ideelle leieboliger nå, og at reguleringene i leiemarkedet forblir uendret inntil videre.

Hva er dette?

Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringen. Forslaget ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen før det ble sendt til votering i Stortinget.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens boligmarked ikke fungerer godt nok for brede grupper, og at det er behov for et politisk taktskifte der bolig i større grad behandles som et grunnleggende velferdsgode.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket mer statlig styring og subsidiering for å sikre rimelige leieboliger, og flertallet i komiteen, som mente at økt boligbygging gjennom forenkling av regelverk er den rette veien å gå.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget ble behandlet i komiteen og deretter nedstemt i Stortinget. Ingen av de foreslåtte endringene ble vedtatt.

  1. 26. mars 2026 · Forslag fremmet
  2. 12. mai 2026 · Innstilling
  3. 1. juni 2026 · Votering

Debatten handlet om hvorvidt statlige tilskudd og strengere regulering er nødvendig for å sikre rimelige boliger, eller om dette vil hemme boligbyggingen og skape unødvendig byråkrati.

Det viktigste i saken

  • Representantforslaget om en sosial boligpolitikk ble fremmet av Sosialistisk Venstreparti.
  • Forslaget innebar blant annet en ny statlig tilskuddsordning for ideelle leieboliger.
  • Flertallet i Stortinget stemte ned forslagene.
  • Regjeringen arbeider allerede med en ny husleielov.

Mulige konsekvenser

  • Ingen umiddelbare endringer i boligpolitikken som følge av dette forslaget.
  • Debatten om boligpolitikk vil fortsette i forbindelse med behandlingen av ny husleielov.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

84 stemte for innstillingen og 15 mot. 70 var ikke til stede.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

84 for innstillingen
15 mot innstillingen

70 ikke til stede

For innstillingen
ApSpKrFVHFrP
Mot innstillingen
RSVMDG

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 6 på vegne av SV og R.  21 for, 80 mot i salen

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer som gir kommuner adgang til å forby eller begrense korttidsutleie i hele eller deler av kommunen samt styrker sameiers og borettslags mulighet til å regulere og håndheve korttidsutleie. Endringene skal utformes slik at ordinær, ikke-profesjonell utleie av egen bolig eller fritidsbolig når eier selv er bortreist, ikke rammes.

Stemmer i salen: 21 for, 80 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket mer statlig styring og subsidiering for å sikre rimelige leieboliger, og flertallet i komiteen.

  • Rødt
    Støtter forslagene om en mer aktiv og sosial boligpolitikk.

    Partiet mener dagens boligmarked svikter mange grupper og at manglende botrygghet har store sosiale konsekvenser. De vektlegger behovet for et politisk taktskifte der offentlige virkemidler brukes for å sikre stabile og rimelige boliger, og støtter tiltak som styrker den ikke-kommersielle utleiesektoren.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter forslagene om en mer aktiv og sosial boligpolitikk.

    Partiet mener dagens boligmarked ikke fungerer for brede grupper og at bolig bør behandles som et velferdsgode. De argumenterer for en ikke-kommersiell utleiesektor, styrket leietakervern og statlige tilskuddsordninger for ideelle aktører for å sikre stabilitet og rimelige boliger.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter ikke forslagene direkte, men deler bekymringen for boligmarkedet og viser til pågående arbeid.

    Partiet anerkjenner utfordringene med bolig- og leiepriser, men er usikre på om representantforslaget er riktig medisin. De viser til at regjeringen allerede har gjennomført tiltak (Husbanken, bostøtte, studentboliger) og varslet en ny husleielov. De mener forslagene bør vurderes i behandlingen av den kommende lovproposisjonen.

  • Senterpartiet
    Avviser forslagene.

    Partiet deler bekymringen for presset i leiemarkedet, men mener forslaget bygger på feilaktige premisser om at statlig styring og subsidiering er løsningen. De frykter at forslagene vil føre til mer byråkrati, svakere investeringsvilje og redusert boligtilbud. De mener forslaget adresserer symptomer fremfor årsaker.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støtter forslagene om en mer aktiv og sosial boligpolitikk.

    Partiet mener dagens boligmarked ikke fungerer tilfredsstillende og at høringsinnspill viser behov for et taktskifte. De støtter tiltak for en ikke-kommersiell utleiesektor og mener at ideelle aktører kan bidra til større forutsigbarhet og lavere leier.

  • Høyre
    Avviser forslagene.

    Partiet mener forslagene retter seg mot symptomer fremfor årsaker. De mener veien til et velfungerende marked er økt boligbygging gjennom forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske krav, fremfor ytterligere regulering og kostbare tilskuddsordninger som kan fortrenge private aktører.

  • Fremskrittspartiet
    Avviser forslagene.

    Partiet mener forslagene bygger på et feilaktig premiss om at statlig styring løser problemene. De argumenterer for at forslagene vil føre til mer byråkrati, fortrenge private aktører, svekke konkurransen og medføre store budsjettmessige konsekvenser uten dokumentert effekt på boligtilbudet.

Hva betyr det?

For leietakere betyr vedtaket at det ikke innføres nye statlige tilskuddsordninger for ideelle leieboliger nå, og at reguleringene i leiemarkedet forblir uendret inntil videre.

Hva skjer videre

Regjeringens varslede arbeid med ny husleielov vil være det neste punktet for endringer i leiemarkedet.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens rolle som boligpolitisk virkemiddel for sosial boligbygging og rimelig finansiering, herunder vurdere hvordan banken bedre kan bidra til etablering og stabilitet i leiemarkedet.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. Votering 27844 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 80 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at statlige tilskudd til bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører utformes med krav som hindrer at boligene senere kan kommersialiseres eller selges ut på det åpne markedet.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Rødt, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 2, 4 og 5 på vegne av SV og R. Votering 27840 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en nasjonal dekningsgrad på 30 prosent for studentboliger, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 3 på vegne av SV og R. Votering 27841 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 12 for, 89 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen ved fremleggelse av den varslede nye husleieloven inkludere bestemmelser som sikrer forbud mot bindingstid, en økning av minstetid for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år samt rett for leier til å forlenge en tidsbestemt leieavtale, og som sikrer at arbeidsforhold ikke inkluderes i kontrakter.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Rødt, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 2, 4 og 5 på vegne av SV og R. Votering 27840 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at husleieøkninger innenfor løpende leieavtaler begrenses til regulering i tråd med konsumprisindeksen.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Rødt, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 2, 4 og 5 på vegne av SV og R. Votering 27840 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer som gir kommuner adgang til å forby eller begrense korttidsutleie i hele eller deler av kommunen samt styrker sameiers og borettslags mulighet til å regulere og håndheve korttidsutleie. Endringene skal utformes slik at ordinær, ikke-profesjonell utleie av egen bolig eller fritidsbolig når eier selv er bortreist, ikke rammes.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 6 på vegne av SV og R. Votering 27843 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 80 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede nasjonale rammer for begrensning av kommersiell korttidsutleie, herunder tidsbegrensninger i antall utleiedøgn, for å sikre at boliger primært benyttes til varig bosetting.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 7 på vegne av SV og R. Votering 27842 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 82 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 8 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører, med en kombinasjon av statlige tilskudd og husbanklån. Ordningen skal sikre at boligene ikke seinere kan kommersialiseres uten at det kompenseres for tilskuddet som er ytt. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte innen utgangen av 2027.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 8 på vegne av R og MDG. Votering 27838 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 14 for, 87 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 9 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en betydelig økt dekningsgrad for studentboliger, med god geografisk fordeling, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 9 på vegne av R og MDG. Votering 27839 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 85 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 foreslå en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører. Ordningen skal følge modellen for studentboligbygging, der staten dekker 40 prosent av kostnadene gjennom et tilskudd, og resten finansieres med husbanklån.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 10 på vegne av SV. Votering 27837 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 94 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 11 fra Marius Langballe Dalin på vegne av Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne:

    Hva forslaget ville gjøre: Tillate stiftelser som driver næringsvirksomhet å søke statstilskudd til studentboliger.

    Begrunnelse: Ønske om å øke tilbudet av studentboliger.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 12 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre (splittet: 1 for, 12 mot), Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Votering 27836

    • Forslag nr. 11 på vegne av MDG. Votering 27836 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 81 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 25. mars 2026 Fremmet
  2. 26. mars 2026 Komité
  3. 12. mai 2026 Innstilling
  4. 28. mai 2026 Debatt
  5. 1. juni 2026 Votering
  6. 1. juni 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200159
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder