Vedtatt - 66 for, 34 mot i Stortinget 5. juni 2026.
Nye regler for gjødselbruk: Stortinget ber om mer fleksibilitet for bøndene
Stortinget har behandlet forslag om å endre gjødselbrukforskriften for å gi bønder mer fleksibilitet. Flertallet avviser å stanse nedtrappingen av fosforgrenser, men ber regjeringen sikre en fleksibel innføring av balansegjødsling, vurdere utsettelse av nye grenseverdier hvis systemet ikke er klart, og etablere en midlertidig dispensasjonsordning for lagerutbygging.
Gjødselbrukforskriften er et regelverk som setter krav til hvordan husdyrgjødsel skal lagres og spres på jordbruksarealer for å redusere avrenning av næringsstoffer til vassdrag og fjorder. I 2025 ble det innført nye regler med strengere fosforgrenser. Representantforslagene som ble behandlet, tok utgangspunkt i bekymring for at disse kravene er for strenge og kan føre til reduserte avlinger, økte kostnader og svekket matberedskap. Forslagsstillerne ønsket blant annet å stanse videre nedtrapping av fosforgrensene inntil konsekvensene er bedre dokumentert. Stortingets flertall valgte å ikke stanse nedtrappingen, men vedtok flere punkter for å gjøre overgangen mer håndterbar. Dette inkluderer krav om at ordningen med balansegjødsling må gjøres fleksibel, at regjeringen skal vurdere å utsette innføringen av nye grenseverdier til 2028 dersom systemet ikke er klart, og at det skal etableres en midlertidig dispensasjonsordning for bønder som opplever forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
Hva er dette?
Gjødselbrukforskriften er et nasjonalt regelverk som regulerer hvordan husdyrgjødsel skal håndteres, lagres og spres på landbruksarealer. Formålet er å sikre god ressursutnyttelse og redusere avrenning av næringsstoffer som fosfor og nitrogen til fjorder og vassdrag, noe som er viktig for å forbedre vannkvaliteten.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet fordi mange bønder og landbruksorganisasjoner uttrykte bekymring for at de nye kravene i gjødselregelverket var for rigide, vanskelige å gjennomføre i praksis, og kunne true matproduksjonen og økonomien på den enkelte gård.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder, og behovet for å sikre praktisk gjennomførbarhet og matproduksjon for bonden.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok ikke å stanse nedtrappingen av fosforgrenser, men påla regjeringen å sikre mer fleksibilitet i praktiseringen av regelverket, inkludert mulig utsettelse av grenseverdier og dispensasjonsordninger.
- 31. januar 2025 · Ikrafttredelse
- 25. mars 2026 · Forslag fremmet
- 28. mai 2026 · Komitéinnstilling
Å opprettholde miljøkravene for å beskytte fjorder mot avrenning veies opp mot risikoen for redusert matproduksjon og økonomiske utfordringer for bøndene.
Det viktigste i saken
- Stortinget har behandlet forslag om å endre gjødselbrukforskriften.
- Forslaget om å stanse nedtrapping av fosforgrenser ble ikke vedtatt.
- Stortinget ber regjeringen sikre fleksibilitet i innføringen av balansegjødsling.
- Det skal vurderes utsettelse av nye grenseverdier til 2028 dersom systemet ikke er klart.
Mulige konsekvenser
- Bønder får mer fleksibilitet i overgangsperioden.
- Regjeringen må vurdere utsettelse av grenseverdier.
- Det etableres en midlertidig dispensasjonsordning for lagerutbygging.
Hva skjedde
Vedtatt - 66 for, 34 mot.
Forslaget om å stanse nedtrappingen ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet tiltak for en mer fleksibel innføring av regelverket.
66 stemte for og 34 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
69 ikke til stede
- For
- RSVSpKrFVH
- Mot
- MDGFrP
- Delt
- Ap 31 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 1 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Romertall III. 70 for, 31 mot i salen
Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.
Stemmer i salen: 70 for, 31 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 119 for · 50 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder, og behovet for å sikre praktisk gjennomførbarhet og matproduksjon for bonden.
- RødtStøtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet i overgangsfasen.
Partiet støtter miljømålene, men erkjenner behovet for fleksibilitet for bøndene i en overgangsperiode. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning ved forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet i overgangsfasen.
Partiet støtter miljømålene i forskriften, men erkjenner behovet for fleksibilitet for bøndene i en overgangsperiode. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning ved forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
- ArbeiderpartietStøtter gjødselregelverket, men ønsker fleksibilitet i innføringen.
Partiet mener regelverket er viktig for miljøet og ressursutnyttelse, men erkjenner utfordringer for landbruket. De støtter en fleksibel innføring, inkludert enklere dokumentasjonskrav og en reell ordning for balansegjødsling, og vil vurdere utsettelse av grenseverdier dersom systemet for balansegjødsling ikke er klart.
- SenterpartietStøtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet og overgangsordninger.
Partiet understreker behovet for fleksibilitet i en overgangsperiode, inkludert dispensasjonsordninger for lagerkapasitet og en reell ordning for balansegjødsling. De er åpne for å vurdere utsettelse av grenseverdier dersom systemet for balansegjødsling ikke er på plass.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet i overgangsfasen.
Partiet støtter miljømålene i forskriften, men erkjenner behovet for fleksibilitet for bøndene i en overgangsperiode. De støtter en fleksibel innføring av balansegjødsling og enhetlig nasjonal praksis.
- Kristelig FolkepartiStøtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet i overgangsfasen.
Partiet mener forskriften må være faglig begrunnet og balansere landbrukets behov med miljøhensyn. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning ved forsinkelser i utbygging av gjødsellager og etterlyser fleksibilitet i innføringen.
- HøyreStøtter gjødselregelverket, men etterlyser mer fleksibilitet og bedre praktiske løsninger.
Partiet mener regelverket må være faglig begrunnet og balansere miljøhensyn med matproduksjon. De er kritiske til at forskriften ble innført uten tilstrekkelig konsekvensutredning, etterlyser mer praktiske løsninger for balansegjødsling, og mener det bør vurderes utsettelse av grenseverdier dersom systemet for balansegjødsling ikke er på plass.
- FremskrittspartietMotsetter seg videre nedtrapping av fosforgrenser inntil konsekvensene er bedre dokumentert.
Partiet mener dagens regelverk truer norsk matproduksjon og beredskap. De krever stans i nedtrappingen av fosforgrenser utover 3,5 kg per dekar før konsekvensene for avlinger, lagerkapasitet og økonomi er tilstrekkelig utredet og dokumentert.
Hva betyr det?
Bønder får en enklere dispensasjonsordning ved forsinkelser i lagerutbygging, og det skal jobbes for en mer brukervennlig ordning for balansegjødsling.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av utredningen om balansegjødsling og om regjeringen velger å utsette innføringen av nye grenseverdier til 2028.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Representantforslag
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stanse videre nedtrapping av fosforgrensene utover 3,5 kg per dekar inntil konsekvensene er dokumentert.
Begrunnelse: Frykt for reduserte avlinger og svekket matberedskap.
Forskjell fra hovedforslaget: Originalt forslag.
Innst. 427 S (2025-2026)
-
Representantforslag
Foreslått av: Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Sikre fleksibel innføring, dispensasjonsordninger og utsettelse av grenseverdier.
Begrunnelse: Behov for forutsigbare rammer og tid til omstilling.
Forskjell fra hovedforslaget: Parallelle forslag behandlet under ett.
Innst. 427 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 62 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 82 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 53 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 66 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 25. mars 2026 Fremmet
- 26. mars 2026 Komité
- 28. mai 2026 Innstilling
- 4. juni 2026 Debatt
- 5. juni 2026 Votering
- 5. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200157
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200157
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200157