Enstemmig vedtatt i Stortinget 10. juni 2026.
Stortinget ber regjeringen styrke oppfølging av fødselsdepresjon
Stortinget har behandlet et representantforslag om å styrke barselomsorgen. Forslagsstillerne ønsket blant annet å lovfeste rett til én-til-én-oppfølging under aktiv fødsel og utarbeide en ny handlingsplan. Stortinget vedtok enstemmig komiteens tilråding om å be regjeringen styrke forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon, mens de øvrige forslagene ikke fikk flertall.
Representantforslaget om trygghet for mødre i barselomsorgen ble fremmet av Kristelig Folkeparti. Forslagsstillerne pekte på utfordringer knyttet til lav bemanning, høyt arbeidspress for jordmødre og behov for bedre oppfølging av kvinner etter fødsel. De foreslo blant annet å lovfeste retten til én-til-én-oppfølging under aktiv fødsel, utarbeide en ny nasjonal handlingsplan for fødselsomsorgen, og sikre automatisk rett til sykmelding ved keisersnitt. Komiteen var enig i at barselomsorgen er viktig, men flertallet mente at mange av tiltakene allerede følges opp gjennom eksisterende planer og prosesser, som Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Flertallet argumenterte også for at fødselsomsorgen er preget av uforutsigbarhet, noe som gjør det lite hensiktsmessig å lovfeste én-til-én-oppfølging. Som et resultat ble de fleste av de konkrete forslagene fra Kristelig Folkeparti og samarbeidspartiene nedstemt. Stortinget vedtok imidlertid enstemmig en merknad om å be regjeringen styrke forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon, inkludert vurdering av mor-barn-enheter.
Hva er dette?
Barselomsorgen er helsetjenestene som gis til kvinner og barn i forbindelse med svangerskap, fødsel og tiden rett etter fødsel. Dette inkluderer oppfølging hos jordmor, fastlege og på sykehus.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å møte utfordringer med lav bemanning i fødselsomsorgen, høyt arbeidspress for jordmødre og behov for mer helhetlig oppfølging av kvinners fysiske og psykiske helse etter fødsel.
Hovedkonflikt
Striden sto om hvorvidt man skulle lovfeste rettigheter og utarbeide nye handlingsplaner, eller om man skulle fortsette arbeidet innenfor eksisterende rammer og planer. Flertallet mente eksisterende prosesser var tilstrekkelige, mens mindretallet mente det var behov for mer konkrete vedtak.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok enstemmig å be regjeringen styrke innsatsen mot fødselsdepresjon, mens de øvrige forslagene om lovfesting og handlingsplaner ble avvist.
- 24. mars 2026 · Forslag fremmet
- 28. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 10. juni 2026 · Votering
Flertallet prioriterte faglig fleksibilitet og eksisterende styringssystemer fremfor nye lovfestede rettigheter, med argumentet om at fødselsomsorgen er uforutsigbar.
Det viktigste i saken
- Stortinget behandlet et representantforslag om trygghet i barselomsorgen.
- Forslagsstillerne ønsket lovfestet én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
- Flertallet avviste de fleste forslagene med henvisning til pågående arbeid.
- Stortinget vedtok enstemmig å be regjeringen styrke innsatsen mot fødselsdepresjon.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må følge opp vedtaket om fødselsdepresjon.
- Dagens organisering av barselomsorgen videreføres uten nye lovfestede rettigheter.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Delvis vedtatt. Stortinget vedtok enstemmig å be regjeringen styrke forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon, mens de øvrige forslagene ikke fikk flertall.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, Sp, R og KrF. 40 for, 61 mot i salen
Stortinget ber regjeringen utrede innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for å sikre bedre kontinuitet og helhetlige tjenester.
Stemmer i salen: 40 for, 61 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 69 for · 100 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet stemte mot forslagene. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti støttet forslagene om styrket bemanning.
- RødtStøtter forslaget om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Partiet viser til Jordmorforbundets undersøkelser om høyt arbeidspress og manglende én-til-én-omsorg. De mener det er behov for klarere vedtak for å sikre at nasjonale retningslinjer følges opp i praksis.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Partiet viser til høyt arbeidspress og samvittighetsstress blant jordmødre, og understreker at nasjonale retningslinjer om én-til-én-omsorg ikke følges opp i praksis. De mener det er behov for klarere vedtak og en handlingsplan for å sikre tillit og trygghet i tjenesten.
- ArbeiderpartietMotsetter seg rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og utarbeidelse av en ny handlingsplan.
Partiet mener intensjonene i forslaget allerede følges opp gjennom eksisterende tiltak som Nasjonal helse- og samhandlingsplan og ti-punktsplanen. De argumenterer for at fødselsomsorgen krever faglig skjønn og fleksibilitet, og at det er mer hensiktsmessig å jobbe med konkrete forbedringer lokalt fremfor nye overordnede planer eller rettighetsfesting.
- SenterpartietStøtter forslaget om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Partiet mener det er på tide med en reell og konkret handlingsplan basert på brukernes erfaringer. De argumenterer for at alle kvinner i aktiv fødsel skal kunne forvente kontinuerlig jordmorstøtte, og at dette bør rettighetsfestes i tråd med faglige råd.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget om en ny handlingsplan for å styrke fødselsomsorgen.
Partiet mener barseltiden er en sårbar periode som krever tett og forutsigbar oppfølging, og at tilbudet i dag varierer for sterkt mellom sykehus og kommuner. De ønsker å styrke føde- og barseltilbudet i hele landet.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslaget om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Som forslagsstillere peker partiet på behovet for å styrke bemanningen og sikre trygghet for mødre. De viser til at dagens situasjon med lav bemanning og høyt arbeidspress svekker kvaliteten, og at det er behov for systematiske tiltak som rettighetsfesting og en nasjonal handlingsplan.
- HøyreStøtter målsettingen om god oppfølging, men motsetter seg rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging.
Partiet mener det ikke er hensiktsmessig å rettighetsfeste én-til-én-oppfølging da fødselsomsorgen krever faglig skjønn og håndtering av uforutsigbarhet. De fremhever viktigheten av at regjeringens pågående arbeid, som Helsepersonellplan 2040, sikrer konkrete tiltak for bedre svangerskaps- og barselomsorg.
- FremskrittspartietStøtter målsettingen om god oppfølging, men motsetter seg rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Partiet støtter målet om god oppfølging, men mener rettighetsfesting ikke er hensiktsmessig grunnet uforutsigbarhet og behov for faglig skjønn i fødselsomsorgen. De mener det ikke er behov for flere planer, men heller konkret handling som flere studieplasser og tiltak for å beholde jordmødre i jobb.
Hva betyr det?
For mødre betyr vedtaket at det forventes en styrket innsats mot fødselsdepresjon. Dagens organisering av barselomsorgen videreføres da forslagene om lovfestede rettigheter ikke ble vedtatt.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging av vedtaket om å styrke innsatsen mot fødselsdepresjon.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for å sikre bedre kontinuitet og helhetlige tjenester.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få sykmeldingsrett i forbindelse med svangerskapsrelaterte plager.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at én-til-én-oppfølging av kvinner under aktiv fase av fødselen blir en rett alle fødende kvinner har, og sørge for en bemanning av fødetilbud som legger til rette for dette.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 og 5 på vegne av SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke den offentlige fødselsomsorgen gjennom å fremme en handlingsplan som bygger på erfaringene til kvinner som har brukt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Handlingsplanen skal ha som mål å sikre tilliten til det offentlige føde- og barseltilbudet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal ordning for automatisk innkalling av mødre til seksukerskontroll hos fastlege eller jordmor og sikre klarere retningslinjer for hva en slik kontroll bør og kan inneholde.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 og 5 på vegne av SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at alle fødeenheter er godkjent som mor-barn-vennlige sykehus og at alle helsestasjoner blir klassifisert som ammekyndige.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for en standard for liggetid etter fødsel som sikrer at barselkvinner kan bli på sykehus inntil amming er etablert, om kvinnene ønsker det selv.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Senterpartiet
Foreslått av: Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen be de regionale helseforetakene om å sikre årlige brukerundersøkelser i barselomsorgen ved alle fødetilbud, gjerne i et samarbeid med kommunene, som skal brukes til forbedringer og gi økt kvalitet i barselomsorgen.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 27 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 27 for, 1 mot), Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 8 på vegne av Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født, får tilbud om minst én time hos fysioterapeut, for å sjekke bekken/magemuskulaturen eller andre fysiske utfordringer etter svangerskap og fødsel.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at keisersnitt likestilles med andre bukoperasjoner når det gjelder rett til sykmelding, slik at kvinner som gjennomgår keisersnitt, gis automatisk rett til seks ukers sykmelding uavhengig av foreldrepenger.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 på vegne av KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 24. mars 2026 Fremmet
- 25. mars 2026 Komité
- 28. mai 2026 Innstilling
- 9. juni 2026 Debatt
- 10. juni 2026 Votering
- 10. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200149
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200149
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200149