Enstemmig vedtatt i Stortinget 17. juni 2026.
Stortinget har behandlet NIMs årsmelding om menneskerettigheter i Norge
Stortinget har behandlet NIMs årsmelding for 2025, som redegjør for menneskerettighetssituasjonen i Norge. Stortinget vedtok enstemmig å legge meldingen ved protokollen, som er den vanlige måten å ta imot slike meldinger på. Flertallet understreket betydningen av NIMs rolle, mens enkelte partier etterlyste mer konkret oppfølging av anbefalinger knyttet til voldtekt og antisiganisme.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et uavhengig offentlig organ som har som oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Hvert år legger NIM frem en årsmelding for Stortinget som oppsummerer situasjonen på menneskerettighetsfeltet og gir anbefalinger til myndighetene. I årsmeldingen for 2025 peker NIM på at menneskerettighetene generelt står sterkt i Norge, men at det finnes utfordringer knyttet til blant annet vold i nære relasjoner, forholdene i fengsler, barns rettigheter og situasjonen for nasjonale minoriteter. NIM fremmet fem hovedanbefalinger, blant annet om å grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet og å styrke innsatsen mot rekruttering av barn til kriminelle nettverk. Stortinget har behandlet meldingen og vedtok enstemmig å legge den ved protokollen, som betyr at Stortinget har tatt imot informasjonen uten at det ble fattet nye, bindende vedtak i denne saken. I komitébehandlingen understreket et flertall av partiene viktigheten av NIMs arbeid, mens Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne benyttet anledningen til å etterlyse en mer helhetlig oppfølging av tidligere anbefalinger, spesielt knyttet til voldtektsutvalgets utredning og en handlingsplan mot antisiganisme.
Hva er dette?
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et uavhengig organ som er organisatorisk tilknyttet Stortinget. NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og internasjonale forpliktelser. NIM fungerer som en rådgiver for Stortinget og regjeringen, og skal årlig avgi en melding om sin virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i landet.
Hvorfor kom forslaget?
NIM er lovpålagt gjennom NIM-loven å avgi en årlig melding til Stortinget. Formålet er å gi Stortinget et kunnskapsgrunnlag om hvordan menneskerettighetene etterleves i Norge, samt å foreslå tiltak der institusjonen ser behov for forbedringer.
Hovedkonflikt
Det er ingen direkte konflikt i selve voteringen, da alle partier støttet å legge meldingen ved protokollen. Den politiske uenigheten ligger i hvorvidt regjeringen følger opp NIMs anbefalinger raskt og grundig nok, særlig knyttet til voldtektsbekjempelse og tiltak mot antisiganisme.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har formelt behandlet og tatt imot NIMs årsmelding. Ingen nye lovendringer ble vedtatt som direkte følge av denne behandlingen.
- 26. mars 2026 · Forslag Dokument 6 (2025-2026) ble fremmet for Stortinget.
- 19. mai 2026 · Komitébehandling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling (Innst. 323 S).
- 17. juni 2026 · Votering Stortinget vedtok enstemmig å legge årsmeldingen ved protokollen.
Ingen direkte politiske avveininger ble gjort i denne saken, da behandlingen var en orienteringssak.
Det viktigste i saken
- NIMs årsmelding for 2025 ble behandlet av Stortinget.
- Stortinget vedtok enstemmig å legge meldingen ved protokollen.
- NIM peker på utfordringer knyttet til voldtekt, isolasjon i fengsler og rettigheter for nasjonale minoriteter.
- Flere partier etterlyste en mer helhetlig oppfølging av NIMs anbefalinger.
Mulige konsekvenser
- Årsmeldingen vil fungere som et viktig kunnskapsgrunnlag for videre politisk arbeid med menneskerettigheter.
- Anbefalingene fra NIM kan bli gjenstand for senere politiske forslag og debatter.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Innstillingens tilråding om å legge årsmeldingen ved protokollen ble enstemmig vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hva mente partiene?
Det er ingen direkte konflikt i selve voteringen, da alle partier støttet å legge meldingen ved protokollen.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De GrønneStøtter NIMs rolle, krever oppfølging av voldtektsutvalget og en handlingsplan mot antisiganisme.
Partiet støtter NIMs generelle rolle. I tillegg krever de en helhetlig oppfølging av Voldtektsutvalgets utredning, da de mener myndighetenes arbeid på feltet er en fallitterklæring. De etterlyser også en egen handlingsplan mot antisiganisme, i tråd med anbefalinger fra NIM og Europarådet.
- Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og HøyreStøtter NIMs rolle og understreker viktigheten av deres arbeid.
Som en del av komiteens flertall understreker partiet betydningen av NIMs funksjon som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon, særlig i en tid med globale tilbakeslag for menneskerettighetene. De deler NIMs vurdering av at det er nødvendig å fortsette arbeidet med å fremme og beskytte grunnleggende menneskerettigheter.
Hva betyr det?
Stortinget har anerkjent årsmeldingen som et viktig dokument for videre arbeid. Behandlingen innebærer ingen umiddelbare endringer i lovverk eller praksis.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av NIMs anbefalinger i senere politiske saker og statsbudsjetter.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Å legge NIMs årsmelding ved protokollen.
Begrunnelse: Standard prosedyre for behandling av årsmeldinger.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Alle partier
Voteringsprotokoll
- Innstillingens tilråding. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- Fremmet
- 26. mars 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 17. juni 2026 Debatt
- 17. juni 2026 Votering
- 17. juni 2026 Avgjort
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200139
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200139