Hopp til innhold

Enstemmig vedtatt i Stortinget 10. juni 2026.

Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025

KI-generert forklaring

Registrert som Melding

Kort fortalt

Stortinget har behandlet regjeringens melding om fiskeriavtalene for 2026 og fisket i 2024 og 2025. Stortinget vedtok enstemmig å legge meldingen ved protokollen, noe som innebærer at saken er tatt til orientering uten at det ble fremmet nye lovendringer eller vedtak som endrer gjeldende fiskeriforvaltning.

Stortingsmeldingen om fiskeriavtalene for 2026 gir en oversikt over Norges forhandlinger med andre land om kvoter og regulering av fiske i nordområdene. Meldingen redegjør for utfordringene i forhandlingene med EU etter at Storbritannia trådte ut av unionen. Et flertall i næringskomiteen understreker i sin innstilling at Norge har en suveren rett til å forvalte fiskeressursene i områder under norsk jurisdiksjon, inkludert fiskevernsonen ved Svalbard. Flertallet uttrykker bekymring for at EU i senere år har utfordret denne retten, noe de mener skaper konflikt og mindre forutsigbarhet. Stortinget har behandlet meldingen og vedtatt å legge den ved protokollen, som er en standard måte å avslutte behandlingen av en melding på uten at det kreves nye vedtak.

Hva er dette?

En stortingsmelding er et dokument fra regjeringen til Stortinget som redegjør for en sak eller et politikkområde. Meldingen inneholder informasjon, vurderinger og ofte regjeringens planer, men inneholder ikke lovforslag som krever vedtak. Stortinget behandler meldingen ved at komiteen skriver en innstilling, og Stortinget deretter tar meldingen til orientering.

Hvorfor kom forslaget?

Regjeringen legger frem meldingen for å informere Stortinget om status i fiskeriforhandlingene og for å få støtte for sin linje om at Norge alene har rett til å forvalte fiskeressursene i områder under norsk jurisdiksjon.

Hovedkonflikt

Det er ingen konflikt i selve vedtaket, men meldingen adresserer en underliggende uenighet mellom Norge og EU om forvaltningen av fiskeressurser i nordområdene.

Slik har saken utviklet seg

Ingen endringer i politikk eller regelverk; saken ble tatt til orientering.

  1. 20. mars 2026 · Melding fremmet
  2. 12. mai 2026 · Komitébehandling
  3. 10. juni 2026 · Vedtak

Ingen spesifikk avveining ble gjort i denne saken utover å bekrefte norsk forvaltningspraksis.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har behandlet en melding om fiskeriavtalene for 2026.
  • Det er bred enighet om at Norge har en suveren rett til å forvalte fiskeressursene i egne farvann.
  • Meldingen ble tatt til orientering uten endringer.
  • Forhandlinger med EU om kvoter er krevende, men Norge fastholder sin rett til forvaltning.

Mulige konsekvenser

  • Ingen umiddelbare konsekvenser for fiskerinæringen da meldingen kun er en orientering.

Hva skjedde

Enstemmig vedtatt.

Meldingen ble enstemmig vedtatt lagt ved protokollen, som er en standard måte å avslutte behandlingen av en melding på uten at det kreves nye vedtak.

Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt

Voteringen

Innstillingens tilråding. Enstemmig vedtatt

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.

Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Det var ingen konflikt i saken; alle partier på Stortinget støttet komiteens innstilling om å legge meldingen ved protokollen.

  • Rødt
    Støtter nasjonal kontroll og kritiserer EUs forhandlingsposisjon.

    Partiet er en del av flertallet som mener det er kritikkverdig at EU ikke følger opp forpliktelser om bifangst, og støtter en streng linje for å sikre nasjonal råderett over fiskeressursene.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter nasjonal kontroll og kritiserer EUs forhandlingsposisjon.

    Partiet er en del av flertallet som understreker Norges suverene rett til å forvalte egne fiskeressurser og mener EUs tilnærming i forhandlingene er uakseptabel og bidrar til økt konflikt.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter nasjonal kontroll og kritiserer EUs forhandlingsposisjon.

    Partiet mener Norge har en suveren rett til å forvalte fiskeressurser i egne farvann, inkludert fiskevernsonen ved Svalbard. De anser EUs utfordring av denne retten som uakseptabel og kritiserer EU for manglende oppfølging av forpliktelser knyttet til bifangst og bruk av oppsamlingspose i Smutthullet.

  • Senterpartiet
    Støtter nasjonal kontroll og kritiserer EUs forhandlingsposisjon.

    Partiet er en del av flertallet som fremhever betydningen av nasjonal kontroll og sjølråderett over egne ressurser, og mener EU utfordrer kyststatenes rettigheter på en uakseptabel måte.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støtter nasjonal kontroll og kritiserer EUs forhandlingsposisjon.

    Partiet er en del av flertallet som understreker at Norge alene har rett til å fastsette kvoter og forvalte fiskeriressurser i områder under norsk suverenitet, og støtter kritikken mot EUs forhandlingspraksis.

  • Kristelig Folkeparti
    Støtter nasjonal kontroll og kritiserer EUs forhandlingsposisjon.

    Partiet er en del av flertallet som mener EUs forsøk på å uthule kyststatenes rettigheter er uakseptabelt, og understreker viktigheten av nasjonal kontroll og gjensidig respekt i fiskeriavtalene.

Hva betyr det?

Behandlingen bekrefter bred politisk enighet om Norges posisjon i fiskeriforhandlingene med EU, men innebærer ingen endringer for fiskere eller næringen.

Hva skjer videre

Videre forhandlinger med EU om fiskerikvoter.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Komiteens tilråding

    Foreslått av: Næringskomiteen

    Hva forslaget ville gjøre: At meldingen legges ved protokollen.

    Begrunnelse: Standard behandling av stortingsmeldinger.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve vedtaket som ble fattet.

    Komiteens tilråding ble vedtatt.

    Støtte: Enstemmig

    Motstand: Ingen

    Voteringsprotokoll

    • Innstillingens tilråding. Votering 28200 · 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 20. mars 2026 Fremmet
  2. 24. mars 2026 Komité
  3. 12. mai 2026 Innstilling
  4. 10. juni 2026 Debatt
  5. 10. juni 2026 Votering
  6. 10. juni 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200137
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder