Enstemmig vedtatt i Stortinget 19. juni 2026.
Nye krav til overskuddsvarme og styringssystemer i bygg
Stortinget har vedtatt endringer i energiloven for å øke utnyttelsen av overskuddsvarme fra industri og datasentre, samt innføre krav om automatiske styringssystemer i bygg. Lovendringene skal bidra til mer effektiv energibruk og avlaste kraftnettet ved at overskuddsvarme utnyttes fremfor å kreve ny kraftutbygging.
Stortinget har vedtatt endringer i energiloven som skal sikre bedre utnyttelse av energiressurser. Lovendringene innebærer for det første at flere typer anlegg, inkludert datasentre og industrianlegg, får plikt til å gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. Dersom analysen viser at det er bedriftsøkonomisk lønnsomt, blir hovedregelen at overskuddsvarmen skal utnyttes. For det andre innføres et krav om at eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov skal installere automatiske styringssystemer for varme- og klimaanlegg, forutsatt at dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Formålet er å redusere behovet for ny kraftutbygging ved å bruke energien smartere. Fremskrittspartiet uttrykte i komitébehandlingen bekymring for at de nye kravene kan påføre næringslivet økt byråkrati og kostnader uten tilsvarende nytte, men sluttet seg til slutt til det enstemmige vedtaket.
Hva er dette?
Energiloven er en sentral lov som regulerer produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi i Norge. Lovendringene i denne saken justerer reglene for hvordan industri og bygg skal håndtere energibruk og overskuddsvarme.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å øke energieffektiviseringen i samfunnet. Ved å utnytte overskuddsvarme som i dag går tapt, kan man redusere behovet for å bygge ut ny kraftproduksjon og nett, noe som sparer både kostnader og naturinngrep.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om mer effektiv energibruk og bekymringen for økt byråkrati og kostnader for næringslivet. Mens flertallet vektla behovet for energieffektivisering, advarte Fremskrittspartiet mot at de nye kravene kunne bli lite målrettede og skape rettslig usikkerhet.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt enstemmig av Stortinget etter behandling i energi- og miljøkomiteen.
- 20. mars 2026 · Lovforslag
- 12. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 26. mai 2026 · Votering
Lovendringen balanserer behovet for energieffektivisering mot næringslivets behov for forutsigbare rammevilkår uten unødig byråkrati.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i energiloven for å øke utnyttelsen av overskuddsvarme.
- Industrianlegg og datasentre får plikt til å gjennomføre kost-nytteanalyser for overskuddsvarme.
- Det innføres krav om automatiske styringssystemer i bygg med høyt varme- eller kjølebehov.
- Lovendringene skal bidra til energieffektivisering og redusert behov for ny kraftutbygging.
Mulige konsekvenser
- Økt utnyttelse av overskuddsvarme kan avlaste kraftnettet og frigjøre kraft til annet forbruk.
- Bedrifter og byggeiere kan få økte utrednings- og installasjonskostnader.
- Myndighetene forventer at endringene vil bidra til mer effektiv energibruk i tråd med nasjonale mål.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Alle partier stemte for forslaget. Fremskrittspartiet uttrykte i komitébehandlingen bekymring for økt byråkrati og kostnader for næringslivet, men sluttet seg til slutt til vedtaket.
- RødtStøtter forslaget om økt utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer.
Partiet mener energieffektivisering og bedre bruk av overskuddsvarme er viktig for å redusere behovet for utbygging av ny kraft og nett. De støtter at flere anlegg, inkludert datasentre, må gjennomføre kost-nytteanalyse for bruk av overskuddsvarme.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om økt utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer.
Partiet vektlegger behovet for mer effektiv bruk av energi for å oppnå lavere strømpriser, mer ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. De mener økt utnyttelse av overskuddsvarme vil avlaste kraftnettet og støtter at flere anlegg må gjennomføre kost-nytteanalyse.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget om økt utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer.
Partiet mener energieffektivisering og bedre bruk av overskuddsvarme er nødvendig for å avlaste kraftnettet og frigjøre kraft til annet forbruk. De støtter at flere anlegg må gjennomføre kost-nytteanalyse og er enige i at overskuddsvarme bør utnyttes ved positiv kost-nytte.
- VenstreStøtter forslaget om økt utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer.
Partiet mener energieffektivisering og bedre bruk av overskuddsvarme er viktig for å avlaste kraftnettet og frigjøre kraft til annet forbruk. De støtter at flere anlegg, inkludert datasentre, må gjennomføre kost-nytteanalyse for bruk av overskuddsvarme.
- HøyreStøtter forslaget om økt utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer.
Partiet mener energieffektivisering og bedre bruk av overskuddsvarme er nødvendig for å avlaste kraftnettet og frigjøre kraft til annet forbruk. De ser positivt på at flere anlegg, inkludert datasentre, må gjennomføre kost-nytteanalyse, og støtter hovedregelen om at overskuddsvarme bør utnyttes ved positiv kost-nytte.
- FremskrittspartietKritiske til forslaget om nedjustering av terskelverdier for kost-nytteanalyser og utvidelse av plikten til eksisterende anlegg.
Partiet frykter at forslaget pålegger industrien kostbar og lite målrettet utredningsplikt, noe som kan føre til økt byråkrati uten tilsvarende nytte. De etterlyser bedre faglig begrunnelse for lavere terskler for datasentre sammenlignet med annen industri, og mener terskler bør differensieres basert på lokasjon og reell mulighet for varmeutnyttelse. De peker også på rettslig usikkerhet knyttet til skjønnsmessige begreper i lovforslaget.
Hva betyr det?
Bedrifter og byggeiere får strengere krav til utredning og tekniske installasjoner, men kan samtidig få nye muligheter til å utnytte eller selge overskuddsvarme lokalt.
Hva skjer videre
Implementeringen av forskriftsendringer knyttet til terskelverdier for analyseplikt.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Energi- og miljøkomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Endringer i energiloven kapittel 7 og 8 om utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer.
Begrunnelse: Sikre bedre utnyttelse av energiressurser og energieffektivisering.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er det vedtatte lovforslaget.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Enstemmig
Innst. 277 L (2025-2026)
- Innstillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 20. mars 2026 Fremmet
- 24. mars 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 21. mai 2026 1. behandling
- 2. juni 2026 2. behandling
- 19. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200132
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200132
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200132
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak