Enstemmig vedtatt i Stortinget 19. juni 2026.
Ny lov gir forsvarsindustrien forrang i strømnettet
Stortinget har vedtatt en lovendring som gir regjeringen fullmakt til å prioritere nettilknytning for uttakskunder av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Formålet er å sikre at forsvarsindustri og kritiske samfunnsfunksjoner får nødvendig strøm, selv når nettkapasiteten er begrenset.
Energiloven regulerer hvordan strøm produseres, overføres og brukes i Norge. Stortinget har nå vedtatt en endring i denne loven som gir regjeringen (Kongen i statsråd) en ny fullmakt. Denne fullmakten gjør det mulig å gi enkelte kunder prioritert tilgang til strømnettet dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette er ment som et verktøy for å sikre at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner får den strømmen de trenger for å fungere, selv i områder der det er stor pågang og begrenset kapasitet i nettet. Vedtaket innebærer at sikkerhetshensyn kan veie tyngre enn det vanlige «førstemann til mølla»-prinsippet som ellers styrer køen for nettilknytning. Det ble også vedtatt tekniske endringer i energiloven og vannressursloven knyttet til informasjonssikkerhet.
Hva er dette?
Energiloven er hovedloven som regulerer kraftsektoren i Norge, inkludert hvordan nettselskaper skal forvalte kapasitet og tilknytning for kunder. Lovendringen gir myndighetene et unntaksverktøy for å gripe inn i den ordinære tilknytningsprosessen når nasjonal sikkerhet står på spill.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at forsvarsindustrien ikke blir hindret av manglende nettkapasitet i en tid der rask oppskalering av produksjonskapasitet anses som kritisk for nasjonal og alliert sikkerhet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto ikke om selve lovhjemmelen, men om hvorvidt regjeringens forslag var tilstrekkelig for å sikre rask nok tilgang for forsvarsindustrien. Høyre og Venstre ønsket et mer forpliktende hurtigspor, mens regjeringspartiene mente at en målrettet hjemmel for enkeltvedtak var den mest forsvarlige metoden.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og gir regjeringen en ny fullmakt til å prioritere nettilknytning. Forslag om tidsfrister og automatiske hurtigspor ble nedstemt.
- 20. mars 2026 · Lovforslag
- 26. mai 2026 · Innstilling
- 9. juni 2026 · Votering
Prioritering av forsvarsindustri kan føre til at andre aktører som står i kø for nettilknytning må vente lenger eller får avslag.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en ny hjemmel i energiloven for prioritert nettilknytning.
- Fullmakten skal kun brukes når det er nødvendig for nasjonale sikkerhetsinteresser.
- Forsvarsindustrien er en hovedmålgruppe for den nye prioriteringen.
- Vedtaket innebærer at sikkerhetshensyn kan gå foran ordinære køordninger i strømnettet.
Mulige konsekvenser
- Forsvarsindustrien kan få raskere tilgang til strøm for å øke produksjonskapasiteten.
- Andre aktører som venter på nettilknytning kan oppleve forsinkelser dersom kapasitet prioriteres til sikkerhetsformål.
- Regjeringen får et nytt verktøy for å styre kraftressurser i krisesituasjoner.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Konflikten sto ikke om selve lovhjemmelen, men om hvorvidt regjeringens forslag var tilstrekkelig for å sikre rask nok tilgang for forsvarsindustrien.
- RødtStøtter strengere prioritering, men krever utredning av flere kriterier.
Partiet er positive til at kraft prioriteres strengere. De mener det bør innføres kriterier for samfunnsnytte ved tildeling av kraft, som tar hensyn til arbeidsplasser, klima og natur, og ønsker å begrense datasentrenes kraftforbruk.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter strengere prioritering, men krever utredning av flere kriterier.
Partiet er positive til at kraft prioriteres strengere, men mener dagens system med 'første mann til mølla' er problematisk. De ønsker en utredning av kriterier for samfunnsnytte som inkluderer arbeidsplasser, klima og natur, og vil begrense veksten i kraftkrevende datasentre.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget.
Partiet mener det er nødvendig med et hjemmelsgrunnlag i energiloven for å prioritere nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. De understreker at det er viktig med en målrettet hjemmel fremfor å definere forsvarsindustri som 'vanlig forbruk', da det siste kan føre til ineffektiv kapasitetsbruk.
- SenterpartietStøtter lovforslaget.
Partiet understreker behovet for å styrke forsvarsevnen og samfunnets motstandsdyktighet i en alvorlig sikkerhetspolitisk tid. De mener det er riktig å etablere et hjemmelsgrunnlag i energiloven med tydelige rammer for prioritering av nettilknytning for kritiske samfunnsfunksjoner.
- Miljøpartiet De GrønneKrever utredning av flere kriterier for tildeling av kraft.
Partiet fremmer forslag om at regjeringen må utrede ytterligere kriterier for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte, inkludert hensyn til arbeidsplasser, klima og natur, for å sikre en strengere prioritering av kraften.
- VenstreStøtter lovforslaget, men etterlyser raskere prosesser og tydeligere tidsfrister.
Partiet støtter lovforslaget som et nødvendig tiltak for å sikre forsvarsindustriens tilgang på strøm. De deler Høyres bekymring for at regjeringens forslag kan bli for byråkratisk og etterlyser et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal sikkerhet, samt en klar tidsfrist for ikrafttredelse.
- HøyreStøtter lovforslaget, men etterlyser raskere prosesser og tydeligere tidsfrister.
Partiet mener lovforslaget er positivt, men kritiserer regjeringen for treg saksbehandling. De foreslår en tidsfrist for ikrafttredelse (innen november 2026) og etterlyser et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal sikkerhet, da de frykter at regjeringens forslag kan bli for byråkratisk og ikke tilstrekkelig ivareta forsvarsindustriens behov.
- FremskrittspartietStøtter lovforslaget, men kritiserer regjeringens fremdrift.
Partiet støtter lovendringen, men påpeker at regjeringen har brukt for lang tid på å følge opp tidligere stortingsvedtak. De mener manglende fremdrift har ført til at samfunnskritiske prosjekter, som Forsvarets oppgradering av Ramsund orlogsstasjon, har fått avslag på krafttildeling.
Hva betyr det?
Forsvarsindustrien får en juridisk vei til å gå foran i køen for strøm. For andre aktører betyr det økt usikkerhet om fremtidig nettilknytning.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen praktiserer fullmakten og om terskelen for å bruke den oppleves som for høy av forsvarsindustrien.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at lov om endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser), jf. Prop. 49 L (2025-2026), trer i kraft snarest mulig, senest innen november 2026.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen ytterligere forsterke forsvarsindustriens tilgang på strøm, herunder etablere et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal og alliert sikkerhet, og komme tilbake til Stortinget snarest mulig.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen utrede kriterier for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte (arbeidsplasser, klima, natur).
Begrunnelse: Ønske om strengere prioritering av kraft basert på bredere samfunnshensyn.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativ tilnærming til prioritering.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Voteringsprotokoll
- Forslag nr. 3 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 20. mars 2026 Fremmet
- 24. mars 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 9. juni 2026 1. behandling
- 15. juni 2026 2. behandling
- 19. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 200126
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200126
- Høringsfrist
- Høring
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200126
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak