Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 19. mai 2026.

Nye krav til statsforvalteren i byggesaker

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om meir ja og mindre nei i byggjesaker

Foreslått av Sp Bengt Fasteraune, Erling Sande, Geir Inge Lien og 1 til

Kort fortalt

Stortinget har behandlet et representantforslag om å forenkle byggesaksprosesser. Forslagsstillerne ønsket et eget utvalg for å redusere byråkrati og statsforvalterens overprøving. Stortinget vedtok i stedet en rekke konkrete tiltak for å begrense statsforvalterens rolle, innføre tidsfrister og sikre bedre veiledning, fremfor å nedsette et nytt utvalg.

Representantforslaget om «mer ja og mindre nei i byggesaker» tok utgangspunkt i en bekymring for at plan- og bygningsloven har blitt for kompleks, noe som fører til trege prosesser, høye kostnader og for mye byråkrati. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket å nedsette et eget forenklingsutvalg for å gjennomgå regelverket, redusere detaljstyringen og begrense statsforvalterens mulighet til å overprøve kommunale vedtak. De ønsket også å fjerne spesifikke krav, som avstand til kollektivknutepunkt og naturfarekartlegging for små tiltak. Under behandlingen i kommunal- og forvaltningskomiteen ble det klart at det ikke var flertall for å nedsette et nytt utvalg, da flere partier mente dette ville forsinke nødvendige reformer som allerede er under arbeid. I stedet samlet et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet seg om en rekke konkrete vedtak. Disse innebærer at statsforvalterne skal sikre effektiv samordning av statlige aktører, gi tidlig veiledning i planprosesser, og forholde seg til absolutte tidsfrister i klagesaker. Det ble også vedtatt at regjeringen skal gjennomgå statsforvalternes oppgaver med sikte på å redusere dem. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte mot disse forslagene, med begrunnelser knyttet til behovet for statlig kontroll, miljøhensyn og rettssikkerhet.

Hva er dette?

Plan- og bygningsloven er det sentrale lovverket som regulerer hvordan areal skal brukes og hvordan byggesaker skal behandles i Norge. Statsforvalteren fungerer som en statlig kontrollinstans som kan overprøve kommunale vedtak dersom de strider mot nasjonale interesser, lovverk eller miljøkrav.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å forenkle byggesaksprosesser, styrke det kommunale selvstyret og redusere det forslagsstillerne opplever som en for omfattende statlig overprøving fra statsforvalteren.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket et omfattende utvalgsarbeid for å deregulere og redusere statlig kontroll, og de som mente at dagens utfordringer krever bedre kapasitet og veiledning fremfor svekkede miljø- og sikkerhetskrav.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget avviste forslaget om et nytt utvalg, men vedtok en rekke konkrete instruksjoner til regjeringen om å begrense statsforvalterens rolle og innføre tidsfrister.

  1. 19. mars 2026 · Forslag fremmet
  2. 5. mai 2026 · Innstilling
  3. 19. mai 2026 · Votering

Vedtaket prioriterer raskere saksbehandling og kommunalt selvstyre, mens motstanderne advarer om at dette kan svekke rettssikkerheten og hensynet til natur og miljø.

Det viktigste i saken

  • Stortinget avviste forslaget om å nedsette et eget forenklingsutvalg for byggesaker.
  • Et flertall vedtok at statsforvalterne skal sikre effektiv samordning og gi tidlig veiledning i planprosesser.
  • Det ble vedtatt å innføre absolutte tidsfrister for statsforvalterens behandling av klagesaker.
  • Regjeringen er pålagt å gjennomgå statsforvalternes oppgaver med sikte på reduksjon.

Mulige konsekvenser

  • Kommuner kan oppleve raskere avklaringer i klagesaker grunnet nye tidsfrister.
  • Statsforvalterens rolle som kontrollinstans kan bli mer begrenset i praksis.
  • Tidlig veiledning kan redusere antall konflikter som eskalerer til klagesaker.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

52 stemte for innstillingen og 47 mot. 70 var ikke til stede.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

52 for innstillingen
47 mot innstillingen

70 ikke til stede

For innstillingen
RSVApMDGKrFV
Mot innstillingen
SpHFrP

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 4 på vegne av FrP og H.  48 for, 51 mot i salen

Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalterne gir tidlig veiledning i planprosesser.

Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket et omfattende utvalgsarbeid for å deregulere og redusere statlig kontroll.

  • Rødt
    Avviser forslaget.

    Partiet mener forslaget vil svekke rettssikkerheten og naturvernet. De argumenterer for at løsningen ligger i økt kompetanse og ressurser til kommunene, fremfor å fjerne nasjonale krav og kontrollmekanismer.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Avviser forslaget.

    Partiet mener utfordringene i byggesaker skyldes manglende kapasitet og arealpress, ikke for strengt regelverk. De er kritiske til politiske føringer om «mer ja» og mener statsforvalterens rolle som kontrollinstans for miljø og sikkerhet er avgjørende.

  • Arbeiderpartiet
    Avviser forslaget om et nytt utvalg.

    Partiet viser til at regjeringen allerede arbeider med forenklingstiltak og utredninger. De mener et nytt utvalg vil føre til unødvendig dobbeltarbeid og forsinke prosesser som allerede er i gang.

  • Senterpartiet
    Støtter forslaget om å nedsette et forenklingsutvalg og redusere statsforvalterens rolle.

    Partiet mener byggesaksprosesser har blitt for komplekse og at statsforvalterens hyppige overprøving svekker det kommunale selvstyret. De ønsker et enklere regelverk, redusert detaljstyring og at statsforvalterens oppgaver og budsjett reduseres.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Avviser forslaget.

    Partiet mener forslaget bygger på en feilaktig problemforståelse. De frykter at svekkelse av statsforvalteren og deregulering vil gå på bekostning av naturmangfold, matjord og viktige miljøhensyn, og at det vil gi utbyggere for mye makt.

  • Høyre
    Ønsker forenkling og effektivisering, men avviser et nytt utvalg.

    Partiet deler bekymringen for trege og kostbare prosesser, men mener et nytt utvalg vil forsinke pågående arbeid. De krever politisk vilje til handling, begrensning av statsforvalterens overprøvingsadgang, absolutte tidsfrister og tidlig veiledning i planprosesser.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker umiddelbare forenklinger og begrensning av statsforvalterens overprøvingsadgang.

    Partiet støtter ikke et nytt utvalg da de mener det vil forsinke nødvendige reformer. De krever handling for å redusere byråkrati, innføre absolutte tidsfrister for klagesaker, sikre tidlig veiledning og redusere statsforvalterens oppgaver og budsjett.

Hva betyr det?

Vedtaket innebærer en politisk bestilling om strammere tidsstyring av klagesaker hos statsforvalteren og økt fokus på tidlig veiledning i byggesaksprosesser.

Hva skjer videre

Hvordan regjeringen følger opp vedtakene om absolutte tidsfrister og reduksjon av statsforvalterens oppgaver i praksis.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalterne sikrer en effektiv samordning av statlige aktører og avskjære innsigelser som ikke gjelder nasjonale hensyn.

    Forslaget ble vedtatt.

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 og 3 på vegne av FrP, H og Sp. Votering 27606 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 51 for, 48 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen innføre absolutte tidsfrister for statsforvalterens behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven.

    Forslaget ble vedtatt.

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 2 på vegne av FrP, H og Sp. Votering 27607 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 53 for, 46 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gjennomgå statsforvalternes oppgaver og presentere løsninger som innebærer at statsforvalternes oppgaver blir redusert.

    Forslaget ble vedtatt.

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 og 3 på vegne av FrP, H og Sp. Votering 27606 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 51 for, 48 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen sørge for at statsforvalterne gir tidlig veiledning i planprosesser.

    Begrunnelse: Forebygge konflikter og klagesaker.

    Forskjell fra hovedforslaget: Supplerende tiltak.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27605

    • Forslag nr. 4 på vegne av FrP og H. Votering 27605 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 51 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen gjennomgå statsforvalternes oppgaver og redusere deres budsjett.

    Begrunnelse: Ønske om å redusere statlig overprøving.

    Forskjell fra hovedforslaget: Del av hovedforslagets intensjon.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27604

    • Forslag nr. 5 på vegne av FrP og Sp. Votering 27604 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 65 mot, 0 avholdende og 71 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 6 fra Senterpartiet

    Foreslått av: Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa setje ned eit utval (forenklingsutvalet for byggjesaker) som skal gjennomgå plan- og bygningsloven og tilhøyrande forskrifter (inkludert byggteknisk forskrift) med sikte på å forenkle byggjesaksreglane og redusere omfanget av motsegner og overprøving frå statsforvaltaren.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 6 og 7 på vegne av Sp. Votering 27603 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 9 for, 90 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 7 fra Senterpartiet

    Foreslått av: Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa fastslå i mandatet til forenklingsutvalet for byggjesaker at utgangspunktet for arbeidet skal vere at det skal svarast meir ja og mindre nei i byggjesaker, at regelverket skal forenklast og reduserast i omfang og detaljering, at kostnader og sakshandsamingstid skal ned, at det kommunale sjølvstyret skal styrkjast, og at statsforvaltaren berre skal kunne overprøve kommunane sine vedtak i byggjesaker når det ligg føre særleg viktige nasjonale omsyn, klare feil, lovbrot eller grove manglar ved sakshandsaminga.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 6 og 7 på vegne av Sp. Votering 27603 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 9 for, 90 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 8 fra Senterpartiet

    Foreslått av: Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa foreslå at forenklingsutvalet for byggjesaker legg til grunn at krav om avstand til kollektivknutepunkt blir fjerna, at det ikkje skal vere krav om kartlegging av naturfare på plannivå for enkeltbustader eller andre små byggjeprosjekt, at støykrav til mellom anna studentbustader blir reduserte, at funksjonell strandsone skal vere hovudprinsippet i strandsoneforvaltninga, at det blir innført ei maksimumstid på bandlegging, og at krav om naturfarekartlegging blir fjerna for tiltak som korkje fører til nye bueiningar, ny næring eller i seg sjølv kan medføre naturfare.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 8 - 10 på vegne av Sp. Votering 27602 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 94 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 9 fra Senterpartiet

    Foreslått av: Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa gi forenklingsutvalet for byggjesaker frist til å leggje fram utgreiinga seinast våren 2027.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 8 - 10 på vegne av Sp. Votering 27602 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 94 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 10 fra Senterpartiet

    Foreslått av: Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å stramme inn dei prosessuelle reglane for statsforvaltarane, mellom anna gjennom å innføre ei plikt til dialog med privatpersonar og verksemder før vedtak blir fatta, i tillegg til å innføre absolutte tidsfristar.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 8 - 10 på vegne av Sp. Votering 27602 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 94 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 19. mars 2026 Fremmet
  2. 24. mars 2026 Komité
  3. 5. mai 2026 Innstilling
  4. 12. mai 2026 Debatt
  5. 19. mai 2026 Votering
  6. 19. mai 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200122
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder