Vedtatt - 67 for, 33 mot i Stortinget 26. mai 2026.
Stortinget ber regjeringen utrede kjernekraft i Norge
Stortinget har vedtatt å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft. Forslaget om å legge til rette for kjernekraft i Norge ble behandlet i energi- og miljøkomiteen, der et flertall samlet seg om en utredningsprosess fremfor de mer omfattende forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre om umiddelbar tilrettelegging.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å legge til rette for kjernekraft i Norge. Kjernekraft er produksjon av elektrisitet ved bruk av atomreaktorer. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket en rekke konkrete tiltak, som å endre lover for å tillate kommersiell drift, opprette et nasjonalt kjernekraftfond og åpne for pilotprosjekter med små modulære reaktorer (SMR). Et flertall i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, mente at en slik prosess må være forutsigbar og kunnskapsbasert. De vedtok derfor å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft. En stortingsmelding er et dokument der regjeringen presenterer sin politikk og vurderinger av et saksfelt for Stortinget. Flertallet understreket at en eventuell satsing krever grundige vurderinger av kostnader, statlig ansvar, avfallshåndtering og kompetansebehov, og at dette ikke bør vedtas gjennom enkeltforslag uten en helhetlig utredning.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter. Når Stortinget behandler et slikt forslag, sendes det først til en fagkomité som utarbeider en innstilling med anbefalinger til vedtak. Stortinget stemmer deretter over komiteens tilråding og eventuelle mindretallsforslag.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å møte forventet økt etterspørsel etter elektrisk kraft i Norge, med mål om å sikre stabil energiforsyning og verdiskaping gjennom en teknologinøytral energipolitikk.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en rask politisk tilrettelegging for kommersiell kjernekraft nå, og de som mente at en slik satsing krever en grundig, helhetlig utredning av statlig risiko, kostnader og sikkerhet før Stortinget kan ta stilling til saken.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste de konkrete forslagene om lovendringer og pilotprosjekter, og vedtok i stedet en prosess der regjeringen skal utarbeide en stortingsmelding.
- 19. mars 2026 · Forslag fremmet Representantforslag om kjernekraft ble fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.
- 13. april 2026 · Høring og vurdering Komiteen mottok vurdering fra Energidepartementet og gjennomførte skriftlig høring.
- 26. mai 2026 · Vedtak Stortinget vedtok komiteens tilråding om å be regjeringen legge frem en stortingsmelding.
Ved å velge en stortingsmelding fremfor umiddelbare lovendringer, utsetter Stortinget beslutninger om kjernekraft til fordel for en mer omfattende kunnskapsinnhenting.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.
- Forslaget om umiddelbar tilrettelegging for kjernekraft ble nedstemt.
- Flertallet vektlegger behovet for en kunnskapsbasert og demokratisk forankret prosess.
- Kjernekraftutvalgets NOU 2026:4 er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må nå utarbeide en stortingsmelding som belyser de økonomiske, sikkerhetsmessige og regulatoriske sidene ved kjernekraft.
- Debatten om kjernekraft i Norge vil fortsette i påvente av regjeringens melding.
Hva skjedde
Vedtatt - 67 for, 33 mot.
Komiteens tilråding om å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft ble vedtatt, mens de øvrige forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre.
67 stemte for innstillingen og 33 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
69 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDGVH
- Mot innstillingen
- KrFFrP
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og V. 49 for, 51 mot i salen
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med nordiske naboland om et mulig tettere samarbeid innen kjernekraft, herunder for forskning, kompetansebygging, virkemidler og rammeverk. Stortinget ber regjeringen i lys av Kjernekraftutvalgets anbefaling etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft som blant annet vurderer hvordan IAEAs anbefalinger for et nytt kjernekraftland kan tilpasses norske forhold.
Stemmer i salen: 49 for, 51 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en rask politisk tilrettelegging for kommersiell kjernekraft nå, og de som mente at en slik satsing krever en grundig.
- RødtØnsker en utredning gjennom en stortingsmelding, men er kritiske til privat kjernekraft.
Partiet peker på at kjernekraft krever stor statlig involvering og kostbar oppskalering av forvaltning og beredskap. De mener en modell med privat kjernekraft ikke avklarer statens risiko og ansvar for avfall og sikkerhet.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter en utredning gjennom en stortingsmelding.
Partiet er en del av flertallet som mener prosessen videre må være forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret, med hensyn til fremtidige generasjoner.
- ArbeiderpartietØnsker en utredning gjennom en stortingsmelding, men er skeptiske til privat kjernekraft uten statlig involvering.
Partiet mener prosessen må være kunnskapsbasert og demokratisk forankret. De påpeker at kjernekraft krever betydelig statlig ansvar for avfall, sikkerhet og beredskap, og at Norge mangler nødvendig kompetanse. De understreker også at kraftbehovet på kort sikt må løses med fornybar energi.
- SenterpartietØnsker en grundig utredning gjennom en stortingsmelding.
Partiet understreker behovet for å utrede kostnader, ansvarsfordeling, avfallshåndtering og nasjonal kompetanse. De mener kraftbehovet på kort sikt må løses med fornybar energi og at kjernekraftdebatten ikke må forsinke andre tiltak.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker en utredning gjennom en stortingsmelding.
Partiet er bekymret for statens økonomiske risiko og ansvar ved kjernekraft. De understreker at kraftbehovet på kort sikt må løses med fornybar kraft og energieffektivisering, og at kjernekraft tidligst kan bidra fra 2040-tallet.
- VenstreStøtter en utredning gjennom en stortingsmelding.
Partiet er en del av flertallet som mener prosessen videre må være forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret.
- HøyreVil legge til rette for kjernekraft som en del av energimiksen.
Partiet mener kjernekraft er en stabil og utslippsfri energikilde som bør vurderes som en sentral del av fremtidens kraftsystem. De ønsker å oppdatere lovverket for å legge til rette for kommersiell drift og foreslår tiltak som nasjonalt kjernekraftfond og forenklet godkjenning.
- FremskrittspartietVil aktivt legge til rette for kjernekraft i Norge.
Partiet mener kjernekraft er nødvendig for å møte fremtidens kraftbehov og sikre forsyningssikkerhet. De viser til internasjonal utvikling og SMR-teknologi, og mener Norge må endre lovverk, styrke kompetanse og vurdere kjernekraftfond for å muliggjøre kommersiell etablering.
Hva betyr det?
Kjernekraft blir ikke en del av det norske energisystemet i nær fremtid, men det skal gjennomføres en offisiell statlig utredning som legger grunnlaget for fremtidige politiske beslutninger.
Hva skjer videre
Regjeringens arbeid med stortingsmeldingen og hvordan denne vil vurdere ansvarsfordeling mellom stat og private aktører.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gå i dialog med nordiske naboland om et mulig tettere samarbeid innen kjernekraft, herunder for forskning, kompetansebygging, virkemidler og rammeverk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen i lys av Kjernekraftutvalgets anbefaling etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft som blant annet vurderer hvordan IAEAs anbefalinger for et nytt kjernekraftland kan tilpasses norske forhold.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres som en del av det norske kraftsystemet, herunder teknologiske, sikkerhetsmessige, regulatoriske og økonomiske rammebetingelser.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fastsette konsekvensutredningsprogram og starte arbeidet med å utrede og tilrettelegge for flere av de privat initierte kjernekraftprosjektene i Norge, og oppdatere Stortinget om fremdriften.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til løsninger for sikker og langsiktig håndtering og sluttlagring av brukt kjernebrensel, herunder nasjonalt sluttlager, internasjonalt samarbeid om lagring eller andre løsninger i tråd med internasjonale standarder.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et nasjonalt kjernekraftfond, etter modell fra Sverige, hvor operatører betaler inn midler til finansiering av håndtering av radioaktivt avfall og fremtidig nedstenging av kjernekraftverk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ansvaret for kjernekraft bør organiseres i statlig forvaltning, herunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet eller et samlet regulatorisk rammeverk under energimyndighetene, og komme tilbake til Stortinget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen åpne for at private aktører kan gjennomføre pilotprosjekter for små modulære reaktorer (SMR) i tilknytning til eksisterende industriområder eller nye industriklynger.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og tilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk kan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre og industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 11 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke nasjonal kompetanse innen kjernekraft gjennom forskning, utdanning og internasjonalt samarbeid, herunder legge til rette for at Norge kan delta aktivt i utviklingen av ny kjernekraftteknologi.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 12 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen søke om medlemskap i Euratom, slik at norske aktører får tilgang til forskingsmidler i denne regi.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 13 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen inkludere kjernekraft som en del av Norges langsiktige strategi for energisikkerhet og energiberedskap.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 14 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge prinsippet om teknologinøytralitet til grunn i energipolitikken, slik at kjernekraft vurderes på lik linje med andre lavutslipps- og fornybare energikilder og gis tilgang til det samme virkemiddelapparatet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 15 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen kartlegge egnede lokasjoner for kjernekraftverk i Norge, særlig i tilknytning til eksisterende industriområder og større kraftforbrukere, og vurdere dette i sammenheng med forventet utvikling i kraftbehov, nettkapasitet og energisystemets behov for stabil kraftproduksjon.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 16 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Norge kan legge til rette for en forenklet og mer effektiv godkjenning av kjernekraftteknologi som allerede er godkjent av tilsynsmyndigheter i andre land med sammenlignbare sikkerhetsstandarder, for å redusere behandlingstid og regulatorisk risiko ved etablering av kjernekraft i Norge.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 16 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 17 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i relevant lovverk, som atomenergiloven, energiloven, strålevernloven og aktuelle forskrifter, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 17 - 26 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 18 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen klargjøre hvordan ansvaret for kjernekraft skal organiseres i offentlig forvaltning, herunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet eller om det best løses ved å påse at NVE og DSA har nødvendig kompetanse og ressurser for utbygging av kjernekraft i Norge, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 17 - 26 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 19 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan legge til rette for off-grid-løsninger for kjernekraft, for eksempel tilknyttet industri- og næringsområder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 17 - 26 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 20 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke nasjonal kompetanse innen kjernekraft gjennom forskning, utdanning og internasjonalt samarbeid.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 17 - 26 på vegne av H og V. Åpne kilde
Andre voteringer om forslag i saken
- Forslag nr. 33 og 34 på vegne av KrF. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 4 for, 96 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 30 - 32 på vegne av R. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 95 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 29 på vegne av SV og R. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 14 for, 86 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 27 og 28 på vegne av H. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 81 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 19. mars 2026 Fremmet
- 24. mars 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 21. mai 2026 Debatt
- 26. mai 2026 Votering
- 26. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200121
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200121
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200121