Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 21. mai 2026.
Stortinget sier nei til statlig satsing på nullutslippshurtigbåter
Stortinget har avvist et representantforslag om å etablere en statlig satsing på nullutslippshurtigbåter. Forslagsstillerne ønsket at staten skulle ta et større økonomisk ansvar for utvikling og demonstrasjon av teknologien, men flertallet mente at eksisterende ordninger er tilstrekkelige og at ansvaret for hurtigbåter ligger hos fylkeskommunene.
Representantforslaget handlet om å etablere en ny statlig satsing på nullutslippshurtigbåter. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti ønsket at staten skulle ta et større økonomisk ansvar for utvikling, anskaffelse og demonstrasjon av slik teknologi, med mål om å få piloter i drift innen 2030. Bakgrunnen var utfordringer med å omstille hurtigbåter til nullutslipp, der fylkeskommuner har opplevd tekniske og økonomiske barrierer. Forslagsstillerne mente at staten måtte gå inn med ressurser og kompetanse for å drive frem løsninger som også kunne komme norsk næringsliv til gode. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, anbefalte å avvise forslaget. De viste til at det allerede finnes støtteordninger som Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet, og at fylkeskommunene har ansvaret for lokal kollektivtransport og er best egnet til å velge teknologi basert på lokale behov. Et mindretall bestående av Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet alternative forslag om å videreføre arbeidet med nullutslippsløsninger og sikre en aktør med nødvendige ressurser for oppdraget, men disse ble nedstemt.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringens forslag. I dette tilfellet gjaldt det organisering og finansiering av teknologiutvikling for hurtigbåter, som er et transportmiddel fylkeskommunene har ansvaret for å drifte.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens ordninger ikke er tilstrekkelige for å sikre rask nok omstilling til nullutslippshurtigbåter, og at staten må ta en mer aktiv rolle for å løse tekniske og økonomiske utfordringer fylkeskommunene står overfor.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket en statlig ledet satsing for å sikre teknologiutvikling, og flertallet som mente at ansvaret for hurtigbåter ligger hos fylkeskommunene og at eksisterende støtteordninger er tilstrekkelige.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny statlig satsing, noe som innebærer at dagens ansvarsfordeling og støtteordninger videreføres uten endringer.
- 19. mars 2026 · Forslag fremmet
- 12. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 21. mai 2026 · Votering
Valget sto mellom å sentralisere ansvaret for teknologiutvikling hos staten for å sikre fremdrift, eller å opprettholde lokalt selvstyre der fylkeskommunene selv velger teknologi basert på lokale forhold.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist et forslag om en ny statlig satsing på nullutslippshurtigbåter.
- Forslagsstillerne ønsket at staten skulle ta et større økonomisk ansvar for teknologiutvikling.
- Flertallet mente at fylkeskommunene har ansvaret for hurtigbåter og at eksisterende støtteordninger er tilstrekkelige.
- Vedtaket innebærer ingen endring i dagens ansvarsfordeling eller finansieringsmodell.
Mulige konsekvenser
- Fylkeskommunene må fortsette å håndtere teknologiutvikling innenfor eksisterende rammer og støtteordninger.
- Utviklingen av nullutslippshurtigbåter vil fortsette gjennom eksisterende programmer i Miljødirektoratet uten en ny, dedikert statlig satsing.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
81 stemte for innstillingen og 16 mot. 72 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
72 ikke til stede
- For innstillingen
- ApSpKrFHFrP
- Mot innstillingen
- RSVMDGV
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 1 mot · 2 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 26 for · 0 mot · 21 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 - 3 på vegne av R og MDG. 16 for, 84 mot i salen
Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle nullutslippsløsninger for hurtigbåter gjennom en ny satsing på nullutslippshurtigbåter.
Stemmer i salen: 16 for, 84 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 29 for · 140 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket en statlig ledet satsing for å sikre teknologiutvikling.
- RødtStøtter forslaget.
Partiet mener det er nødvendig at staten samler kreftene for å finne innovative løsninger. De uttrykker bekymring for kraftsituasjonen i Nord-Norge og mener staten må sikre like vilkår for omstilling.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om en statlig satsing på nullutslippshurtigbåter.
Partiet mener staten må ta et større ansvar for utvikling av nullutslippsløsninger for hurtigbåter, da fylkeskommunene mangler nødvendige ressurser og teknisk kompetanse til å drive frem teknologien alene.
- ArbeiderpartietAvviser forslaget.
Partiet viser til at staten allerede støtter teknologiutvikling gjennom eksisterende programmer. De mener nye virkemidler må vurderes i helhetlige budsjettprosesser og at fylkeskommunene er nærmest til å vurdere lokale behov.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget.
Partiet mener staten må ta en større rolle i utviklingen av nullutslippsløsninger for hurtigbåter, da fylkeskommunene har bedt om bistand til å håndtere de tekniske utfordringene.
- HøyreAvviser forslaget.
Partiet mener forslaget bryter med prinsippet om helhetlig budsjettstyring og utfordrer ansvarsfordelingen mellom stat og fylkeskommune. De ønsker ikke statlig detaljstyring av fylkeskommunale oppgaver.
- FremskrittspartietAvviser forslaget.
Partiet mener statlig involvering som forutsetter subsidier og økonomisk risiko er uheldig. De ønsker teknologinøytralitet og mener fylkeskommunene selv må velge teknologi basert på driftssikkerhet og økonomi.
Hva betyr det?
For fylkeskommuner og transportaktører betyr vedtaket at de må fortsette å forholde seg til eksisterende støtteordninger og rammebetingelser uten ny statlig satsing.
Hva skjer videre
Videre utvikling av nullutslippshurtigbåter gjennom eksisterende programmer i Miljødirektoratet.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle nullutslippsløsninger for hurtigbåter gjennom en ny satsing på nullutslippshurtigbåter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at ansvaret for anskaffelse, utvikling og demonstrasjon av nullutslippshurtigbåter tillegges en aktør som har nødvendige ressurser, kompetanse og erfaring til å kunne gjennomføre en slik satsing.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for kontrahering og utvikling av nullutslippsteknologi på krevende ruter som Nordlandsekspressen og en plan for videre demonstrasjon og utrulling av teknologien som gir nødvendig forutsigbarhet for involverte aktører, slik at satsingen bidrar til en utvikling som vil komme norsk næringsliv og norske arbeidsplasser til gode. Det skal tas sikte på at piloten kommer i drift innen 2030.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 19. mars 2026 Fremmet
- 24. mars 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 19. mai 2026 Debatt
- 21. mai 2026 Votering
- 21. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200120
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200120
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200120