Enstemmig vedtatt i Stortinget 28. mai 2026.
Stortinget ber helseforetak vurdere egne psykiske helseambulanser
Stortinget har vedtatt å be regjeringen sikre at helseforetakene gjennomgår sine transportordninger for psykisk syke for å redusere politibruk og sikre verdige transporter. Alle helseforetak skal vurdere etablering av psykisk helseambulanse i større byer. Forslag om å pålegge etablering av en spesifikk ambulanse for hovedstadsområdet ble nedstemt.
Representantforslaget handlet om å etablere en egen psykiatrisk ambulansetjeneste på det sentrale Østlandet. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet pekte på at politiet i dag håndterer mange oppdrag knyttet til psykisk helse, noe som binder opp politiressurser og kan oppleves som stigmatiserende for pasientene. De viste til gode erfaringer med en slik tjeneste i Bergen, hvor helsepersonell med spesialkompetanse kan håndtere kriser uten politibistand. Stortinget valgte å ikke vedta forslaget om en spesifikk etablering i hovedstadsområdet. I stedet vedtok Stortinget enstemmig komiteens tilråding, som ber regjeringen sikre at helseforetakene gjennomgår sine transportordninger for psykisk syke. Målet er å sikre verdige transporter, redusere bruken av politi til et minimum, og pålegge alle helseforetak å vurdere etablering av psykisk helseambulanse i større tettsteder og byer.
Hva er dette?
En psykiatrisk ambulansetjeneste (ofte kalt psykisk helseambulanse) er en spesialisert tjeneste der helsepersonell med kompetanse innen psykisk helse rykker ut til akutte kriser. Formålet er å gi pasienter riktig helsehjelp og redusere behovet for at politiet bistår ved transport eller håndtering av psykisk syke.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens praksis, hvor politiet ofte håndterer psykiske kriser, er en belastning for politiressursene og ikke alltid gir pasientene den mest kompetente helsehjelpen.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket et konkret pålegg om å etablere en slik tjeneste i hovedstadsområdet nå, og de som mente at helseforetakene selv bør vurdere behovet og organiseringen basert på lokale forhold og eksisterende kompetansehevingstiltak.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste de konkrete forslagene om å etablere en tjeneste i hovedstadsområdet, men vedtok enstemmig en mer generell instruks til helseforetakene om å vurdere slike tjenester og gjennomgå transportordninger.
- 19. mars 2026 · Forslag fremmet
- 19. mai 2026 · Innstilling
- 28. mai 2026 · Vedtak
Å etablere dedikerte ambulanser krever ressurser og bemanning, mens motstanderne pekte på at kompetanseheving i eksisterende ambulansetjenester kan være mer hensiktsmessig.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt at alle helseforetak skal vurdere etablering av psykisk helseambulanse i større byer.
- Forslag om å pålegge etablering av en spesifikk tjeneste i hovedstadsområdet ble nedstemt.
- Helseforetakene skal gjennomgå sine transportordninger for å redusere politibruk ved psykiske kriser.
- Det er bred enighet om at transport av psykisk syke er en helsefaglig oppgave, men uenighet om organiseringen.
Mulige konsekvenser
- Helseforetakene kan komme til å opprette flere psykiske helseambulanser i årene som kommer.
- Samarbeidet mellom politi og helse kan bli mer standardisert gjennom nasjonale retningslinjer.
- Pasienter i psykisk krise kan oppleve mer verdig transport og mindre politibruk.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Det opprinnelige forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet enstemmig komiteens tilråding om å gjennomgå transportordninger for psykisk syke.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF. 35 for, 65 mot i salen
Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en psykisk helseambulanse for hovedstadsområdet etter modell av ordningen i Bergen.
Stemmer i salen: 35 for, 65 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 57 for · 112 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsket en konkret etablering i hovedstadsområdet, mens øvrige partier stemte mot og støttet en generell vurdering i alle helseforetak.
- RødtØnsker at helseforetakene vurderer etablering av psykisk helseambulanse.
Partiet mener at helsepersonell med spesialisert kompetanse kan roe ned situasjoner gjennom dialog og redusere behovet for tvang, og støtter at helseforetakene vurderer slike tilbud i folkerike områder.
- Sosialistisk VenstrepartiØnsker at helseforetakene vurderer etablering av psykisk helseambulanse, men er skeptiske til pålegg om nasjonal utrulling.
Partiet viser til gode erfaringer fra Bergen, men merker seg at helseregionene i hovedsak ikke anbefaler egne psykiatriambulanser. De mener det må være opp til hvert helseforetak å vurdere etablering basert på lokale behov og kompetanseheving.
- ArbeiderpartietStøtter ikke etablering av egne psykiatriambulanser, men vektlegger kompetanseheving i eksisterende tjenester.
Partiet viser til at helseforetakene ikke anbefaler egne psykiatriambulanser basert på tidligere prosjekter. De mener det er mer hensiktsmessig å videreutvikle eksisterende tjenester med kompetansetiltak og sikre at ordinære ambulanser får skjerming ved akutte oppdrag.
- SenterpartietØnsker at helseforetakene vurderer etablering av psykisk helseambulanse.
Partiet mener at en vellykket ordning som i Bergen bør kunne etableres i andre folkerike kommuner, og foreslår at helseforetakene gjør en ny gjennomgang av organiseringen av sine helseoppdrag for personer i psykisk krise.
- Kristelig FolkepartiStøtter etablering av psykisk helseambulanse for hovedstadsområdet etter modell fra Bergen.
Partiet fremmet forslag sammen med Fremskrittspartiet om å sikre etablering av en slik tjeneste for å bedre håndteringen av akutte psykiske kriser.
- HøyreØnsker forpliktende samarbeid mellom helse og politi fremfor nødvendigvis egne psykiatriambulanser.
Partiet understreker at transport av psykisk syke er en helseoppgave, men peker på at Helsedirektoratet og Politidirektoratet allerede har inngått avtaler om samhandling som kan utvides til å gjelde transport.
- FremskrittspartietØnsker etablering av psykisk helseambulanse i hovedstadsområdet etter modell fra Bergen.
Partiet mener psykiske kriser er helsefaglige situasjoner som i for stor grad håndteres av politiet. De viser til gode erfaringer fra Bergen og mener en dedikert tjeneste vil gi bedre ressursbruk, mer treffsikker hjelp og redusere stigmatisering.
Hva betyr det?
Helseforetakene får et tydeligere mandat til å vurdere egne psykiske helseambulanser, noe som kan føre til flere slike tilbud, men det er ikke innført et nasjonalt pålegg.
Hva skjer videre
Hvordan de enkelte helseforetakene følger opp pålegget om å vurdere etablering av psykisk helseambulanse.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen sikre at det etableres en psykisk helseambulanse for hovedstadsområdet etter modell av ordningen i Bergen.
Begrunnelse: Ønske om å kopiere en vellykket modell.
Forskjell fra hovedforslaget: Spesifikt forslag om tjeneste i hovedstadsområdet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsvotering 27792
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen sikre at en psykisk helseambulanse for hovedstadsområdet bemannes med helsepersonell og organiseres for å avlaste politiet.
Begrunnelse: Bedre ressursbruk og treffsikker håndtering av psykiske kriser.
Forskjell fra hovedforslaget: Spesifikt forslag om tjeneste i hovedstadsområdet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsvotering 27791
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 19. mars 2026 Fremmet
- 24. mars 2026 Komité
- 19. mai 2026 Innstilling
- 26. mai 2026 Debatt
- 28. mai 2026 Votering
- 28. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200110
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200110
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200110