Vedtatt - 66 for, 34 mot i Stortinget 5. juni 2026.
Nye krav til gjødselbruk: Stortinget ber om mer fleksibilitet for bøndene
Stortinget har behandlet forslag om å gjøre innføringen av det nye gjødselregelverket mer fleksibel for bøndene. Flertallet avviser å stanse nedtrappingen av fosforgrenser, men ber regjeringen sikre en mer fleksibel praktisering av balansegjødsling og vurdere utsettelse av nye grenseverdier dersom systemene ikke er klare.
Gjødselregelverket består av to forskrifter som trådte i kraft 31. januar 2025, med formål om å redusere avrenning av næringsstoffer til fjorder og vassdrag. Regelverket setter blant annet grenser for hvor mye fosfor som kan spres på jordbruksarealer. Representantforslagene som ble behandlet, tok til orde for å gjøre innføringen av disse kravene mer fleksibel, da mange bønder opplever at kravene er vanskelige å tilpasse til praktisk drift, lagerkapasitet og avlingsnivå. Stortinget har nå vedtatt at regjeringen skal sikre at ordningen med balansegjødsling blir et reelt og fleksibelt alternativ til de absolutte gjødselgrensene. Videre skal regjeringen vurdere å utsette innføringen av nye grenseverdier til 2028 dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass. Et forslag fra Fremskrittspartiet om å stanse nedtrappingen av fosforgrenser utover 3,5 kg per dekar ble ikke vedtatt, da flertallet mener det er viktig å holde fast ved miljømålene.
Hva er dette?
Gjødselregelverket er et sett med forskrifter som regulerer hvordan husdyrgjødsel og andre gjødseltyper skal håndteres i landbruket. Formålet er å begrense utslipp av næringsstoffer som fosfor og nitrogen til vann og vassdrag, samtidig som man skal sikre god ressursutnyttelse og matproduksjon.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet fordi mange bønder og landbruksorganisasjoner har uttrykt bekymring for at de nye kravene til spredeareal og fosforgrenser er for strenge og lite tilpasset den praktiske hverdagen på gårdsbrukene, noe som kan føre til reduserte avlinger og svekket matberedskap.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder, og behovet for å sikre at bøndene har praktisk mulighet til å drive effektiv matproduksjon.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen om en mer fleksibel praktisering av regelverket, inkludert en utredning av balansegjødsling og mulig utsettelse av grenseverdier, fremfor å stanse nedtrappingen helt.
- 31. januar 2025 · Ikrafttredelse Det nye gjødselregelverket trådte i kraft.
- 19. mars 2026 · Forslag fremmet Representantforslag om fleksibel innføring ble fremmet.
- 4. juni 2026 · Vedtak Stortinget behandlet innstillingen og vedtok forslag om fleksibilitet.
Ved å beholde miljøkravene, men innføre fleksibilitet i praktiseringen, forsøker Stortinget å balansere miljøhensyn mot landbrukets behov for forutsigbarhet.
Det viktigste i saken
- Gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025.
- Stortinget ber regjeringen sikre fleksibilitet i balansegjødsling.
- Regjeringen skal vurdere utsettelse av grenseverdier til 2028.
- Forslag om stans i nedtrapping av fosforgrenser ble avvist.
Mulige konsekvenser
- Bønder får en mer forutsigbar overgang til nye krav.
- Miljømålene for avrenning opprettholdes, men med mer fleksibel praktisering.
- Mulig utsettelse av innføring av nye grenseverdier.
Hva skjedde
Vedtatt - 66 for, 34 mot.
Forslagene om fleksibel innføring ble delvis vedtatt, mens forslaget om å stanse nedtrappingen av fosforgrenser ble ikke vedtatt.
66 stemte for og 34 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
69 ikke til stede
- For
- RSVSpKrFVH
- Mot
- MDGFrP
- Delt
- Ap 31 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 1 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Romertall III. 70 for, 31 mot i salen
Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.
Stemmer i salen: 70 for, 31 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 119 for · 50 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder.
- RødtStøtter fleksibilitet og midlertidige dispensasjonsordninger.
Partiet mener det er behov for fleksibilitet i en overgangsperiode for å sikre at bøndene kan tilpasse seg de nye kravene, og støtter forslag om en midlertidig ordning for dispensasjon ved forsinket lagerutbygging.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter fleksibilitet i overgangsperioden og dispensasjonsordninger.
Partiet erkjenner behovet for fleksibilitet ved innføring av nytt regelverk og støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning for bønder som opplever forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
- ArbeiderpartietStøtter fleksibel innføring og enhetlig praksis, men avviser stans i nedtrapping av fosforgrenser.
Partiet vektlegger behovet for forutsigbarhet og enklere dokumentasjonskrav for bonden. De støtter en fleksibel innføring av balansegjødsling og enhetlig nasjonal håndheving, men mener at fosforgrensene er nødvendige for miljømålene og avviser derfor forslag om å stanse nedtrappingen.
- SenterpartietKrever fleksibel innføring, overgangsordninger og mulig utsettelse av regelverket.
Partiet mener innføringen av gjødselforskriften skaper store utfordringer for bøndene knyttet til lagerkapasitet og dokumentasjon. De foreslår derfor en rekke tiltak for å sikre en mer realistisk overgangsperiode, inkludert mulig utsettelse til 2028 dersom systemene ikke er klare.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter fleksibel innføring og enhetlig praksis, men fastholder miljøkravene.
Partiet støtter en fleksibel innføring av balansegjødsling og enhetlig nasjonal håndheving for å sikre legitimitet, men understreker viktigheten av de nye fosforgrensene for å redusere avrenning til fjorder og vassdrag.
- Kristelig FolkepartiØnsker fleksibilitet og enhetlig praksis, men er opptatt av miljøkonsekvenser.
Partiet mener forskriften må være faglig begrunnet og balansere landbrukets behov med miljøhensyn. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning for lagerutbygging og enhetlig nasjonal håndheving.
- HøyreØnsker økt fleksibilitet og praktiske løsninger, men fastholder miljømålene.
Høyre mener dagens forskrift er for lite tilpasset praktisk gårdsdrift og etterlyser bedre verktøy for balansegjødsling. De er kritiske til at forskriften ble innført uten tilstrekkelig konsekvensutredning, men støtter samtidig behovet for å redusere avrenning til fjorder og innsjøer.
- FremskrittspartietKrever stans i nedtrapping av fosforgrenser inntil konsekvensene er dokumentert.
Partiet mener de strenge fosforgrensene vil føre til reduserte avlinger og svekket matberedskap. De krever at videre nedtrapping stoppes inntil infrastruktur, teknologi og økonomiske konsekvenser er tilstrekkelig utredet.
Hva betyr det?
For bønder betyr dette en mer tilpasningsdyktig overgangsperiode, der dokumentasjonskrav og praktisering av fosforgrenser skal bli enklere å håndtere i den daglige driften.
Hva skjer videre
Oppfølgingen fra regjeringen knyttet til balansegjødsling og eventuell utsettelse av grenseverdier til 2028.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Tor André Johnsen m.fl.
Hva forslaget ville gjøre: Stanse videre nedtrapping av fosforgrenser utover 3,5 kg per dekar.
Begrunnelse: Frykt for reduserte avlinger og svekket matberedskap.
Forskjell fra hovedforslaget: Mer inngripende forslag som ville stoppet miljøtiltakene.
Innst. 427 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 62 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 82 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 53 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 66 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 19. mars 2026 Fremmet
- 24. mars 2026 Komité
- 28. mai 2026 Innstilling
- 4. juni 2026 Debatt
- 5. juni 2026 Votering
- 5. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200107
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200107
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200107