Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 26. mai 2026.

Hva skjer med CO2-fangst for mindre industribedrifter?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 - Kortskip

Foreslått av SV Audun Hammer Hovda, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og 3 til

Kort fortalt

Stortinget har avvist et representantforslag om å bygge ut en statlig infrastruktur for transport og lagring av CO2, kjent som Kortskip. Forslaget tok sikte på å gi mindre og geografisk spredte utslippskilder tilgang til karbonfangst og -lagring (CCS). Stortinget vedtok i stedet å be regjeringen vurdere hvordan slike utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er en teknologi der CO2 fanges fra industriutslipp, transporteres og lagres trygt under havbunnen. Prosjektet Langskip er Norges nåværende satsing på dette feltet, men det er primært rettet mot store utslippspunkter. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti ønsket å etablere Kortskip, en infrastruktur som også inkluderer mindre og spredte utslippskilder, med statlig eierskap etter modell fra gassrørledninger. De mente dette var nødvendig for å sikre norsk industris konkurransekraft i en fremtid med økende utslippskostnader. Stortinget avviste forslaget om statlig utbygging og eierskap. I stedet vedtok Stortinget at regjeringen skal vurdere hvordan mindre utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur, samt utrede modeller for finansiering av ikke-kvotepliktig CO2-håndtering.

Hva er dette?

CCS (Carbon Capture and Storage) er en samlebetegnelse for teknologier som fanger CO2 fra industrielle prosesser, transporterer den og lagrer den permanent i geologiske formasjoner under havbunnen. I Norge er dette et sentralt virkemiddel for å nå klimamålene for landbasert industri.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens satsing på CCS er for smalt rettet mot de største utslippspunktene, og at det mangler et politisk rammeverk som gjør det mulig for mindre og geografisk spredte bedrifter å ta i bruk teknologien.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket en aktiv statlig rolle med eierskap og investeringsforpliktelser, og de som mente at dette ville innebære for høy økonomisk risiko og manglende kostnadseffektivitet.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget avviste det opprinnelige forslaget om statlig utbygging, men vedtok en anmodning om å vurdere tilgang for mindre utslippskilder.

  1. 19. mars 2026 · Forslag fremmet
  2. 21. mai 2026 · Debatt
  3. 26. mai 2026 · Vedtak

Valget sto mellom å sikre raskere utrulling av CCS gjennom statlig subsidiering og eierskap, eller å prioritere kostnadseffektivitet og unngå statlig risikoeksponering.

Det viktigste i saken

  • Representantforslaget om Kortskip ble avvist av Stortinget.
  • Forslaget innebar statlig eierskap og utbygging av infrastruktur for CO2-håndtering.
  • Stortinget vedtok en anmodning om å vurdere tilgang for mindre utslippskilder.
  • Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti utgjorde flertallet for avvisning.

Mulige konsekvenser

  • Mindre industribedrifter må vente på regjeringens videre utredninger før de får avklart mulighetene for CO2-håndtering.
  • Staten unngår umiddelbare investeringsforpliktelser knyttet til Kortskip-prosjektet.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

79 stemte for innstillingen og 21 mot. 69 var ikke til stede.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

79 for innstillingen
21 mot innstillingen

69 ikke til stede

For innstillingen
ApKrFHFrP
Mot innstillingen
RSVSpMDG
Delt
V 1 for og 1 mot

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 1 for · 1 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H, SV, Sp og V.  35 for, 65 mot i salen

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan mindre og geografisk spredte utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur for transport og lagring av CO 2 . Stortinget ber regjeringen utrede mulige framtidige modeller for finansiering av ikke-kvotepliktig CO 2 -håndtering.

Stemmer i salen: 35 for, 65 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket en aktiv statlig rolle med eierskap og investeringsforpliktelser.

  • Rødt
    Støtter forslaget om statlig utbygging av infrastruktur og et nasjonalt veikart.

    Partiet mener manglende infrastruktur er en flaskehals og at staten bør ha eierskap og en aktiv rolle for å sikre at også mindre, spredte utslippskilder får tilgang til transport og lagring.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter forslaget om statlig utbygging av infrastruktur og et nasjonalt veikart.

    Partiet mener staten må ta en aktiv rolle med eierskap og tariffregulering for å sikre at mindre utslippskilder får tilgang til infrastruktur, noe de ser som en flaskehals for industriell CCS-utrulling.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter ikke forslaget om statlig infrastrukturutbygging, men anerkjenner behovet for virkemidler.

    Partiet viser til at geografisk spredning gjør samfunnsøkonomisk lønnsomhet krevende. De foretrekker brede, kostnadseffektive virkemidler fremfor teknologispesifikke volummål og peker på eksisterende handlingsrom i anskaffelsesregelverket.

  • Senterpartiet
    Støtter utredning av tilgang for mindre utslippskilder og finansieringsmodeller.

    Partiet er med på å fremme forslag om å vurdere hvordan mindre utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur, samt utrede finansieringsmodeller og mengde CO2 som bør fanges for å nå klimamålene.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støtter forslaget om statlig utbygging av infrastruktur og et nasjonalt veikart.

    Partiet mener et bedre politisk rammeverk er nødvendig for å realisere CCS i norsk industri, og at staten bør investere i infrastruktur etter modell av gassrørledninger for å sikre tilgang for spredte utslippskilder.

  • Venstre
    Støtter utredning av tilgang for mindre utslippskilder, finansieringsmodeller og nasjonalt veikart.

    Partiet anerkjenner at mindre utslippskilder mangler infrastruktur. De støtter forslag om å utrede finansieringsmodeller for ikke-kvotepliktig CO2-håndtering og etablering av et nasjonalt veikart med tidfestede mål.

  • Høyre
    Ønsker utredning av virkemidler og modeller for CO2-håndtering, men støtter ikke forslagsstillernes modell for statlig eierskap.

    Partiet mener det er behov for nye virkemidler tilpasset industrien, som utvidelse av Enovas mandat. De ønsker utredning av finansieringsmodeller og mengde CO2 som bør fanges, men vektlegger behovet for teknologinøytrale rammevilkår.

  • Fremskrittspartiet
    Motsetter seg forslaget om statlig utbygging, eierskap og veikart for CO2-infrastruktur.

    Partiet mener forslaget innebærer for mye statlig styring og subsidiering. De peker på høy investeringsrisiko, manglende samfunnsøkonomisk lønnsomhet og teknologisk umodenhet, og advarer mot byråkratisering og feilslått teknologivalg.

Hva betyr det?

Det kommer ingen umiddelbar statlig satsing på Kortskip-infrastruktur. Bedrifter må forholde seg til eksisterende virkemidler mens regjeringen utreder løsninger for mindre utslippskilder.

Hva skjer videre

Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket om å vurdere tilgang for mindre utslippskilder.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre

    Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan mindre og geografisk spredte utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur for transport og lagring av CO 2 .

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H, SV, Sp og V. Votering 27728 · 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 65 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde

  • Forslag nr. 2 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre

    Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede mulige framtidige modeller for finansiering av ikke-kvotepliktig CO 2 -håndtering.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H, SV, Sp og V. Votering 27728 · 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 65 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde

  • Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt veikart med tydelige og tidfestede mål for hvor mye CO 2 som skal fanges, transporteres og lagres i Norge fram mot 2030, 2035 og 2040, som oppfølging av vedtak nr. 90 (2024-2025) fra behandlingen av statsbudsjetter for 2025.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 3 på vegne av SV, R, MDG og V. Votering 27727 · 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 79 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

  • Forslag nr. 4 fra Høyre, Senterpartiet

    Foreslått av: Høyre, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen, som del av den kommende felles energi- og klimameldingen og basert på det pågående arbeidet med et veikart for CO 2 -håndtering, vurdere hvor mye CO 2 som for ulike grader av utslippskutt bør fanges, transporteres og lagres i Norge, for å nå de norske klimamålene.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 4 på vegne av H og Sp. Votering 27726 · 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 23 for, 77 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

  • Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede framtidige modeller for eierskap og organisering av infrastruktur for CO 2 -håndtering, herunder vurdere en modell tilsvarende den rollen Gassco i dag har for infrastrukturen for naturgass i Norge.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 5 - 7 på vegne av SV, R og MDG. Votering 27725 · 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 85 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

  • Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om investering i utbygging av infrastruktur for transport og lagring av CO 2 , slik at også mindre og geografisk spredte utslippskilder får tilgang til slike løsninger. Utbyggingen bør skje trinnvis og ta utgangspunkt i industriklynger og prosjekter som allerede er under utvikling på Haugalandet, i Grenland, på Mongstad og i Mo i Rana.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 5 - 7 på vegne av SV, R og MDG. Votering 27725 · 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 85 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

  • Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen stille krav om maksimale utslippsnivåer for sement og stål i offentlig innkjøp for bygg- og anleggsprosjekter, med mål om å utvikle et marked som etterspør industriprodukter med lave eller null utslipp.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 5 - 7 på vegne av SV, R og MDG. Votering 27725 · 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 85 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

  • Forslag nr. 8 fra Hans Edvard Askjer på vegne av Kristelig Folkeparti

    Foreslått av: Kristelig Folkeparti:

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utføre en mulighetsstudie for investering i utbygging av infrastruktur for transport og lagring av CO2, med fokus på at også mindre og geografisk spredte utslippskilder får tilgang til slike løsninger. Forslag til utbygging bør skje trinnvis og ta utgangspunkt i industriklynger og prosjekter som allerede er under utvikling, som på Haugalandet, i Grenland, på Mongstad og i Mo i Rana.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Senterpartiet

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 8 på vegne av KrF. Votering 27724 · 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 84 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 19. mars 2026 Fremmet
  2. 24. mars 2026 Komité
  3. 12. mai 2026 Innstilling
  4. 21. mai 2026 Debatt
  5. 26. mai 2026 Votering
  6. 26. mai 2026 Avgjort
  2. Referert Referert
  3. Sendt komité Stortinget sak 200106
  4. Høringsfrist Høringsfrist
  5. Høring Høring
  6. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder