Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 26. mai 2026.
Ingen endring i nettleien etter Stortingets behandling
Stortinget har avvist et forslag om å utrede en ny modell for utjevning av nettleie. Forslaget tok sikte på å redusere store geografiske prisforskjeller for strømkunder gjennom en brukerfinansiert utjevningsordning. Stortinget vedtok i stedet å ikke gå videre med forslaget, og alternative forslag om utredning av nettleiemodeller ble også nedstemt.
Nettleie er den delen av strømregningen som går til å dekke kostnadene ved å bygge, drifte og vedlikeholde strømnettet. Fordi det er dyrere å drifte nett i områder med spredt bosetning, krevende terreng og lange avstander, varierer nettleien betydelig mellom ulike deler av landet. Forslaget fra Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti) tok sikte på å innføre en nasjonal utjevningsordning der alle nettkunder bidrar til en felles pott, som deretter brukes til å senke nettleien i områder med spesielt høye kostnader. Forslagsstillerne mente dette var nødvendig for å sikre rettferdighet og aksept for nasjonale mål om elektrifisering. Stortinget valgte å avvise forslaget. Det ble også fremmet alternative forslag om å utrede nye modeller for nettleie, inkludert vurdering av flaskehalsinntekter og industrirabatter, men disse fikk heller ikke flertall.
Hva er dette?
Nettleie er en lovregulert avgift som alle strømkunder betaler til sitt lokale nettselskap for transport av elektrisk kraft. Inntektene skal dekke kostnader til drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fører tilsyn med at nettselskapene ikke tar for mye betalt fra kundene.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi store prisforskjeller i nettleie oppleves som urettferdige for innbyggere i områder med høye kostnader, og fordi forslagsstillerne mente at dagens system ikke tar tilstrekkelig hensyn til at nettinvesteringer ofte er drevet av nasjonale mål om elektrifisering og beredskap.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en nasjonal brukerfinansiert utjevningsordning for å redusere geografiske prisforskjeller, og de som mente at dagens prinsipp om at de som bruker nettet skal betale for det, er viktig for å sikre riktige prissignaler og effektiv ressursbruk.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny utjevningsmodell, noe som innebærer at dagens system for nettleie videreføres.
- 17. mars 2026 · Forslag fremmet Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti) fremmet representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie.
- 12. mai 2026 · Komitéinnstilling Energi- og miljøkomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 26. mai 2026 · Stortingsvedtak Stortinget stemte ned forslagene og vedtok komiteens tilråding om å ikke vedta representantforslaget.
Valget sto mellom å sikre geografisk rettferdighet gjennom en nasjonal utjevningspott, eller å opprettholde prinsippet om at lokale nettkostnader skal dekkes av lokale brukere for å fremme kostnadsbevissthet.
Det viktigste i saken
- Representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie ble fremmet av Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti).
- Forslaget ønsket en brukerfinansiert utjevningsordning for å redusere geografiske prisforskjeller.
- Stortinget vedtok å ikke gå videre med forslaget.
- Alternative forslag om utredning av nettleiemodeller fikk heller ikke flertall.
Mulige konsekvenser
- Dagens system for nettleie videreføres uten endringer.
- Geografiske forskjeller i nettleie vil bestå.
- Debatten om finansiering av nettinvesteringer vil sannsynligvis fortsette.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
58 stemte for innstillingen og 40 mot. 71 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
71 ikke til stede
- For innstillingen
- RApMDGKrFV
- Mot innstillingen
- SVSpFrP
- Delt
- H 11 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 11 for · 1 mot · 12 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 38 for, 62 mot i salen
Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell for nettleie som hensyntar kommende nettinvesteringer, og som i større grad sikrer en hensiktsmessig fordeling av kostnader og insentiver for investeringer og effektiv utnyttelse av kraftsystemet, herunder vurdere økt bruk av flaskehalsinntekter, justering av industrirabatter og anleggsbidrag, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026.
Stemmer i salen: 38 for, 62 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 63 for · 106 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en nasjonal brukerfinansiert utjevningsordning for å redusere geografiske prisforskjeller.
- RødtØnsker en utredning av en ny modell, men er uenig i at statlig finansiering er en dårlig modell.
Partiet anerkjenner behovet for å diskutere byrdefordeling av nettutbygging. De er uenige med forslagsstiller i at statlig finansiering er en dårlig modell, da de mener det kan føre til bedre prioriteringer av nettutbygging, men støtter likevel komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget.
- Sosialistisk VenstrepartiØnsker en utredning av en brukerfinansiert utjevningsordning.
Partiet mener dagens geografiske forskjeller i nettleie er urimelige og at historiske tilskuddsordninger over statsbudsjettet er for uforutsigbare. De argumenterer for en varig, brukerfinansiert tariffutjevning som en mer robust løsning.
- ArbeiderpartietAvviser forslaget om ny utjevningsmodell.
Partiet viser til at regjeringen allerede har iverksatt tiltak som Norgespris og strømstøtte, samt brukt flaskehalsinntekter for å redusere nettleien i områder med høy pris. De mener dagens system med målrettede tiltak er tilstrekkelig og stemmer derfor mot forslaget.
- SenterpartietØnsker en utredning av en ny modell for nettleie.
Partiet støtter forslaget om å utrede en ny modell som hensyntar kommende nettinvesteringer og sikrer en mer hensiktsmessig kostnadsfordeling. De er også medforslagsstiller til et forslag om en brukerfinansiert utjevningsordning.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker en utredning av en brukerfinansiert utjevningsordning.
Partiet mener det er behov for en varig og forutsigbar tariffutjevning for å sikre rettferdig fordeling av nettkostnader og styrke samfunnsaksepten for elektrifisering. De er medforslagsstiller til forslaget om en brukerfinansiert ordning.
- Venstre og HøyreAvviser forslaget om ny utjevningsmodell.
Partiet er en del av komiteens flertall som rår Stortinget til å ikke vedta representantforslaget.
- FremskrittspartietØnsker en utredning av en ny modell for nettleie.
Partiet mener dagens system gir skjeve utslag og at politisk vedtatte investeringsbehov svekker sammenhengen mellom beslutning og betaling. De foreslår å utrede en modell som bedre fordeler kostnader og insentiver, inkludert vurdering av flaskehalsinntekter, industrirabatter og anleggsbidrag.
Hva betyr det?
Det innføres ingen ny nasjonal ordning for å utjevne nettleien. Geografiske prisforskjeller består, og kunder i områder med høye nettkostnader må fortsatt bære disse selv.
Hva skjer videre
Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget, men debatten om nettleie og finansiering av fremtidige nettinvesteringer vil sannsynligvis fortsette i andre sammenhenger.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Utrede en ny modell for nettleie som hensyntar kommende investeringer og sikrer bedre kostnadsfordeling.
Begrunnelse: Ønske om å koble beslutning og kostnadsansvar bedre, samt vurdere flaskehalsinntekter og industrirabatter.
Forskjell fra hovedforslaget: Et alternativt forslag med bredere fokus på nettinvesteringer.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27706
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Utrede en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.
Begrunnelse: Ønske om en forutsigbar og varig tariffutjevning som ikke er avhengig av årlige budsjettforhandlinger.
Forskjell fra hovedforslaget: Samme som hovedforslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt
Votering 27705
- Forslag nr. 2 på vegne av SV, Sp og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 17. mars 2026 Fremmet
- 19. mars 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 21. mai 2026 Debatt
- 26. mai 2026 Votering
- 26. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200099
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200099
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200099